Redigerer Den romerske republikk (avsnitt)

====Pompeius====
[[Fil:Hw-pompey.jpg|thumb|Pompeius den store]]
Sulla ønsket å gjenopprette den klassiske republikken, men hans måte å gjøre det på resulterte i det motsatte. For han som tok Sullas plass, skulle følge i hans fotspor. Senatet ble nesten tvunget til å velge ut [[Gnaeus Pompeius]], kalt Pompeius den store. Han hadde arvet farens armé, og gikk inn i kampen mot Marius' tilhengere. For den innsatsen fikk han navnet ''carnifex adulescentulus'', den meget unge bøddelen. Da Sulla døde, ble det klart at systemet han hadde dannet bar på trøbbel. ''Lepidus'', konsulen som ble støttet av Pompeius, brukte uroen blant de jordløse til å legge press på Roma. Pompeius brøt støtten til Lepidus da det viste seg at Sullas veteraner ikke sluttet seg til ham, og han nedkjempet Lepidus' hær med støtte fra senatet.

[[Fil:Mithridates VI Louvre.jpg|thumb|left|Mithradates VI, konge av [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] i dagens [[Tyrkia]], var en av de mest fremgangsrike fiendene av den romerske republikk]]
Lepidus' opprør var et eksempel på at senatet ikke hadde kontroll og var avhengig av en privatmann med soldater. Pompeius fikk ordre om å løse opp sin private hær, men nektet. I stedet dro han til [[Hispania]] for å kjempe mot tilhengere av Marius. Der opparbeidet han en maktposisjon ved å gi borgerrett til hispaniere, som ble hans klienter. Dette gjorde ham til den sterkeste i Roma. Han begynte dessuten å true med å marsjere mot Roma hvis ikke senatet føyde seg. Det skulle dukke opp flere problemer i 70-årene f.Kr. som tvang senatet til å akseptere Pompeius som redningsmannen:
#[[Spartacus]]
#[[Pirat]]er
#[[Mithradates]]

Spartacus ble i hovedsak slått av [[Marcus Licinius Crassus]], med litt hjelp fra Pompeius. Størstedelen av slavehæren til Spartacus ble slått av Crassus, men noen klarte å rømme nordover, der de ble møtt av Pompeius. De ble nedkjempet og 6000 slaver ble [[korsfestelse|korsfestet]] langs ''den appiske vei'' fra Roma til ''Capua''. Pompeius brøt med ''Sullatradisjonen'' ved å ikke oppløse sin private hær, og gikk heller mot konsulembetet, noe han var for ung til. Pompeius klarte med et imperium å renske Middelhavet for sjørøvere som plyndret handelsrutene til Roma. Han slo også Mithradates, og gjorde deres rike om til den romerske provinsen [[Pontus (provins)|Pontus]]. [[Syria]] ble gjort til provins, og [[Judea]] ble lagt til Syria, med unntak av en del som ble styrt av den [[jødedom|jødiske]] ypperstepresten. Pompeius vendte Romas interesse mot øst.