Redigerer Ansvar for holocaust (avsnitt)

===Polen og Ukraina===
I den polske landsbyen Jedwabne ble minst 300 jødiske polakker drept da de ble låst inne i en låve som ble satt fyr på 10. juli 1941. Gjerningsmennene var deres polske naboer i landsbyen og jødene ble torturert før de ble drept. Antallet drepte kan ha vært så mange som 1600. [[Jan Tomasz Gross]] skrev om massakren i boken ''Neighbors: The Destruction of the Jewish Community in Jedwabne, Poland'' (2001; opprinnelig på polsk som ''Sąsiedzi'' i 2000) som innledet en opphetet diskusjon i Polen om polakkers medvirkning til holocaust.<ref>Cienciala, A. M. (2003). The Jedwabne Massacre: update and review. ''The Polish Review,'' 48(1), 49-72.</ref> Noen av gjerningsmennene skal ha vært så fanatiske at SS-menn reagerte.<ref>Hagtvet, Bernt: Polsk fortid som ikkje forsvinn. ''Dag og Tid'', 9. mars 2018, s10.</ref> Mishandlingen av jødene begynte straks tyske styrker inntok byen som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden delingen av Polen. Før krigen var omtrent halvparten av Jedwabnes innbyggere jøder. Etter krigen satte polske myndigheter opp et minnesmerke over massakren der tyskerne ble fremstilt som gjerningsmenn.<ref>Fox, F. (2001). A skeleton in Poland's closet: The jedwabne massacre. ''East European Jewish Affairs'', 31:1, 77-94, DOI: 10.1080/13501670108577938</ref> Lignende massakre skjedde i Radzilow og Wsosz. Kunnskap om etniske polakkers medvirkning ble etter krigen undertrykt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Observer review: Neighbors by Jan T Gross|url=https://www.theguardian.com/books/2001/apr/08/historybooks.features|avis=The Observer|dato=2001-04-08|besøksdato=2019-02-27|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=George|etternavn=Steiner}}</ref> Noen av gjerningsmennene ble tiltalt og dømt i 1949 og senere.<ref>Persak, K. (2011). Jedwabne before the Court: Poland’s Justice and the Jedwabne Massacre—Investigations and Court Proceedings, 1947–1974. ''East European Politics and Societies'', 25(3), 410-432. https://doi.org/10.1177/0888325411398915</ref> Gross ble i Polen gjenstand for en svertekampanje etter at boken kom ut.<ref>{{Kilde avis|tittel=Polish move to strip Holocaust expert of award sparks protests|url=https://www.theguardian.com/world/2016/feb/14/academics-defend-historian-over-polish-jew-killings-claims|avis=The Observer|dato=2016-02-14|besøksdato=2019-02-27|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Alex Duval|etternavn=Smith}}</ref>

Det østlige Galicja, for en stor del befolket av etniske [[ukrainere]] samt jøder og etnisk polske, ble etter første verdenskrig lagt under Polen og ble etter andre verdenskrig lagt under Sovjetunionen (senere under uavhengig Ukraina). Ukrainske nasjonalister fortsatte i mellomkrigstiden å arbeide for en egen ukrainsk stat blant annet gjennom den radikale og fascistiske organisasjonen [[Organisasjonen av ukrainske nasjonalister]] (OUN) stiftet i [[Wien]] i 1929. I 1939 ved innledningen til andre verdenskrig ble Volhynia og det østlige Galicja okkupert av Sovjetunionen mens de vestlige delen av Polen ble okkupert av Tyskland. Flere hundre OUN-medlemmer tok seg over til [[Generalguvernementet]] der de fikk opplæring av nazistene og forberedte etablering av en ukrainsk stat. I 1940 ble OUN delt i OUN-M ledet av [[Andrij Melnyk]] og den mer radikale OUN-B ledet av [[Stepan Bandera]]. I august 1941 ble Øst-Galicja del av Generalguvernementet mens Volhynia ble del av [[Reichskommissariat Ukraina]]. I Galicja var det omkring 570.000 jøder og i Volhynia 250.000.<ref name="Kolsto">{{ Kilde bok | forfatter = Kolstø, Pål  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst | isbn = 8200129187 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208035 | side = }}</ref><ref name="testimonies" />

I [[Volhynia]] og det østlige [[Galicja]] medvirket ukrainske nasjonalister til holocaust. Andre etniske ukrainere inkludert vanlige borgere, politimenn og sivile tjenestemenn (blant annet borgermestere) medvirket også. Holocaust i disse to områdene begynte sommeren 1941 med pogromer med opp mot 35.000 drepte jøder. Pogromene ble utført av tyske politimenn og soldater, nasjonalister fra OUN, og lokalbefolkningen (hovedsakelig etniske ukrainere). Utover høsten 1941 drepte [[Einsatzgruppe]] C 50.000 til 100.000 jøder. Innen utgangen av 1942 hadde tyske enheter støttet av ukrainske politimenn skutt 200.000 jøder i Volhynia og dumpet i massegraver. I det østlige Galicja ble 200.000 jøder deportert til [[Bełżec (utryddelsesleir)|utryddelsesleiren Bełżec]], 150.000 ble henrettet og dumpet i massegraver og 80.000 døde i ghettoene. Omkring 10 % av jødene i Galicja og Volhynia unnslapp i første omgang deportasjon eller masseskyting, og de gikk i dekning i skogen eller i byene. Omkring 60.000 jøder som på den måten forsøkte å unnslippe ble funnet og massakrert av tyske enheter, ukrainsk politi, lokalbefolkningen eller [[UPA (geriljahær)|UPA]]-enheter dannet av OUN-B. Rundt 2 % av jødene i Volhynia og det østlige Galicja overlevde krigen. UPA kjempet mot sovjetiske partisaner og massakrerte tusenvis av den etnisk polsk befolkningen. I 1943 opprettet den tyske okkupasjonsmakten Waffen SS Galizien Division med over 8000 ukrainere, blant dem mange nasjonalister.<ref name="testimonies" />

Da [[Den røde armé]] nærmet seg sommeren 1944 flyktet flere tusen ukrainere vestover sammen med de tyske styrkene. Blant disse var en del ukrainske nasjonalister fra OUN og UPA, og de ble værende i leire for fordrevne personer før de slo seg ned i forskjellige vestlige land. Sovjetiske styrker og [[NKVD]] drepte trolig flere tusen motstandere av sovjetisk styre inkludert gjenværende UPA-medlemmer. Jøder som overlevde massakrene berettet både rett etter krigen og i 1990-årene om de ukrainske nasjonalistenes medvirkning. Etter andre verdenskrig fremstilte etnisk ukrainere i vesten nasjonalistene som anti-tyske og anti-sovjetiske motstandshelter som ikke skadet jødene under den tyske okkupasjonen. Den tyske okkupasjonsmakten dokumenterte ikke ukrainske nasjonalisters medvirkning og var ikke klar over at OUN hadde infiltrert det ukrainske politiet, overlevendes vitneprov og interne dokumenter OUN er dermed eneste historiske dokumentasjon. Etniske ukrainere oppfattet trolig ikke volden mot jødene som spesielt viktig, mens overlevende jøder beskrev hendelsene i detalj.<ref name="testimonies">{{Kilde artikkel|tittel=Survivor Testimonies and the Coming to Terms with the Holocaust in Volhynia and Eastern Galicia: The Case of the Ukrainian Nationalists:|publikasjon=East European Politics and Societies|doi=10.1177/0888325419831351|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0888325419831351|dato=2019-09-16|fornavn=Grzegorz|etternavn=Rossoliński-Liebe|språk=en|besøksdato=2020-11-06}}</ref>