Redigerer Alpene (avsnitt)

=== Bosetning ===
[[Fil:Schnals - Finailhöfe.jpg|thumb|Grenden ''Finailhöfe'', som ligger på 1953&nbsp;moh. i [[Ötztal-Alpene]], er en av Øst-Alpenes høyeste permanente bosetninger]]
Mens ''befolkningstallet'' i de sju landene med andel i Alpene har økt med 105 % fra 1870 til 1990, har Alpenes befolkning bare vokst fra ca. 7 til om lag 11&nbsp;millioner mennesker (57 %).<ref>Anslagene av befolkningstallet er sterkt avhengig av den valgte [[#Avgrensning og geografi|avgrensningen av Alpene]]: Fordi de lavereliggende områdene har tettest bosetning, kan tallet variere mellom 7 og 14&nbsp;millioner mennesker (100 %) ved arealdifferenser på bare 10 %.</ref> Denne befolkningen fordeler seg på følgende måte over de ulike høyderegionene:<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Bätzing, W.
| utgivelsesår=1993
| tittel=Der sozio-ökonomische Strukturwandel des Alpenraumes im 20. Jahrhundert. Eine Analyse von "Entwicklungstypen" auf Gemeinde-Ebene im Kontext der europäischen Tertiarisierung
| publikasjon=Geographica Bernensia, Reihe P, Geographie für die Praxis
| bind=26
| side=1-156
| kommentar=Befolkningen er gruppert etter høyden over havet av kommunenes forvaltningssete.
}}</ref>
{| class="wikitable"
! Høyde (moh.)
! Befolkning per 1990
! Befolkning per 1870
! Areal
! Antall kommuner
|-
! under 500
| 53 %
| 44 %
| 23 %
| 1912
|-
! 500–999
| 41 %
| 47 %
| 51 %
| 2995
|-
! 1000–1499
| 6 %
| 9 %
| 22 %
| 838
|-
! 1500 eller høyere
| < 1 %
| < 1 %
| 4 %
| 109
|}

I seks områder har bosetningen nådd 2000&nbsp;moh.:
* [[Queyras]] ([[De cottiske Alpene]], [[Hautes-Alpes]], Frankrike)
* [[Oisans]] ([[De grajiske Alpene]], [[Hautes-Alpes]]/[[Isère]], Frankrike)
* [[Val d'Anniviers]] ([[Wallis-Alpene|Valais-Alpene]], [[Valais]], Sveits)
* [[Avers]] ([[Platta-Alpene]], [[Graubünden]], Sveits)
* [[Trepalle]] ([[Livigno-Alpene]], [[Lombardia]], Italia)
* [[Ötztal]]/[[Schnalstal]] ([[Ötztal-Alpene]], [[Tirol (Østerrike)|Nord-Tirol]]/[[Syd-Tirol]], Østerrike/Italia)

[[Fil:Frutighaeuser.jpg|thumb|Dette landskapet fra [[Adelboden]] i [[Bern-Alpene]] viser den spredte bosetningen som er typisk for germanske områder]]
De høye områdene og isolerte dalene har opplevd en ''befolkningsnedgang'', mens bosetningene i hoveddalene har blitt tettere. I tillegg har de ulike regionene opplevd svært forskjellige trender: Store deler av de sydvestlige Alpene har nesten blitt avfolket (spesielt i de franske Alpene, Piemonte, Liguria). Derimot har de vestlige Øst-Alpene opplevd til dels sterk vekst (Liechtenstein, de bayerske Alpene, Vest-Østerrike, Syd-Tirol). Grovt sett kan man si at bare de områdene som klarte å omstille seg fra rene landbruksdistrikter til turisme, servicenæringer og til dels industri, har unngått avfolkning.

De tradisjonelle ''bosetningsformene'' har vært veldig forskjellige i de germanske og de romanske delene av Alpene. I&nbsp;de førstnevnte var bosetningen stort sett spredd, og bestod av enkeltstående gårder eller små gårdsklynger og grender. Egentlige landsbyer var nokså sjeldne, og vokste ofte rundt kommunens kirke, men kom i så fall i tillegg til enkeltgårdene. Byer oppstod bare ved spesielt viktige steder (kryss mellom handelsveier, fyrstelige residenser, [[passtat|passfotsteder]]). I&nbsp;den romanske kulturkretsen var bosetningene vanligvis tettere og mer konsentrert, gjerne som småbyer med steinhus og trange smyg. Det er mange unntak fra denne grove regelen, og mellom- og overgangsformer mellom de to ytterpunktene forekommer. Forskjellene mellom regionene har også blitt betydelig mindre i dagens tettsteder. Rundt regnet en fjerdedel av alpebefolkningen lever i byer.<ref>Alpelandene har ulike definisjoner på ''[[by]]''. Bruker man, for å gjøre forholdene sammenlignbar, 10&nbsp;000 innbyggere som en felles definisjon, fantes det i 1990 143 byer med 27 % av Alpenes befolkning. De fleste av byene er små (mindre enn 25&nbsp;000 innbyggere; jf. [[#Byer i Alpene|listen over det største alpebyene]]). Andelen i 1870, før sammenbruddet av det alpine landbruket, var også 26 %. Dette fremhever byenes store kulturelle betydning i Alpenes historie.</ref>

[[Fil:Peillon village perche sur la montagne.jpg|thumb|[[Peillon]] i [[De maritime Alpene]] er et fint eksempel på en ''[[village perché]]'' {{Byline|Francois Polito}}]]
''Bosetningsstedene'' kan også grupperes etter noen foretrukne landskapsformer:
* De ''kjegleformede sedimentene'' ved munningen av bekker i større daler og
* naturlige ''terrasser'' utgjorde ofte førstevalget;
* ''skråninger'' var noe sjeldnere;
* ''dalbunnene'' ble generelt unngått på grunn av flomfare;
* ''høyder'' (bakketopper, passer, åsrygger) er typiske plasseringer for nesten [[festning|borgaktige]] tettsteder (såkalte ''[[village perché|villages perchés]]'') i De [[De liguriske Alpene|liguriske]] og [[De maritime Alpene|maritime Alpene]], men blir gradvis sjeldnere mot nord.
Felles for de valgte beliggenhetene er at befolkningen i Alpene unngikk farlige steder og foretrakk tørre beliggenheter. Derfor ble også sydeksponerte (og i mindre grad vesteksponerte) beliggenheter foretrukket fremfor steder som vendte mot nord eller øst. Rasfarlige plasser ble unngått, og skoger ovenfor bosetningene ble vernet som beskyttelse mot snøras. Disse bosetningsmønstrene ble først gitt opp i andre halvdel av 1900-tallet. Myndighetene stoler nå ofte i stor grad (kanskje ''for'' stor grad) på bygningstekniske tiltak og tillater bygging i dalbunnene og tidligere rasområder.
<!--alpebefolkningens fordeling på land i %:
d	4
f	16
i	35
fl	0
a	26
ch	16
slo	3-->