Redigerer Adolf Eichmann (avsnitt)

=== Tiden i Argentina ===
Eichmann arbeidet et par år som «junior vannverksingeniør» i provinsen [[Tucumán]] i utkanten av Rio Potrero, der han var til sommeren 1953. Der hadde han ansvaret for målingen av vannkvaliteten, vannstrømmer og geologiske analyser, frem til sommeren 1953.<ref name="Laqueur" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Cwik"/> Eichmann kunne ikke spansk før han flyktet, men lærte seg dette raskt. På kontoret var han kjent som en ubetydelig, men respektert og pliktoppfyllende person. Eichmann fikk jobben gjennom ''Compañía Argentina para Proyectos y Realizaciones Industriales - Fuldner y Cía'' (CAPRI) som var blitt grunnlagt av Fuldner i begynnelsen av 1950 under beskyttelse av den nasjonale vann- og energikorporasjonen ''Agua y Energía Eléctrica''. Prosjektet ble støttet av August Siebrecht og av Perón selv. CAPRI var en del av den første femårsplanen til regjeringen Perón og var en del av studiet av inngående vann i provinsene Tucumán og Santiago del Estero. Mange gamle nazister ble ansatt i CAPRI. Etterhvert ble det kjent blant kollegaene at Klements egentlige navn var Eichmann.<ref name="Cwik"/><ref name="SpiegelArgentina" />

Eichmann mistet i 1953 jobben og flyttet med familien til [[Olivos, Buenos Aires|Olivos]] i nærheten av Buenos Aires. Sammenlignet med andre tyske innvandrere gjorde ikke Eichmann særlig god karriere. Fra 1953 til 1960 arbeidet han i Buenos Aires-distriktet på en fabrikk som produserte fruktjuice, som ansatt i et vaskeri, han eide og drev en harefarm, han arbeidet kort tid hos en mekaniker, deretter som fabrikkformann og som ansatt i et varehus som tilhørte selskapet ORBIS. Dette var akkurat nok til at han forsørget seg selv og familien. I Buenos Aires møtte han [[Josef Mengele]].<ref name="Cwik"/><ref name="Laqueur" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="SpiegelArgentina" />

Hans kone Veronika og sønnene Klaus, Horst og Dieter kom til Argentina i 1952. Barna husket ikke faren og for dem var han til å begynne med «onkel Riccardo». I 1955 registrerte Veronika Eichmann seg under pikenavnet Liebl, men begynte noe senere et nytt liv som Catalina Klement. Paret fikk en fjerde sønn som fikk navnet Ricardo Francisco og flyttet da til et lite leid hus i utkanten av Olivos i Chacabuco 4261. Eichmann og familien levde i beskjedne kår i Argentina. I 1959 kjøpte Eichmann et landområde i Calle Garibaldi i forstedet Bancalari nær [[San Fernando de la Buena Vista]]. Dette var et lite utviklet forsted til hovedstaden, og der Eichmann bygget hus som familien flyttet inn i tidlig i 1960. Dette kostbare byggeprosjektet tvang Eichmann til å se etter bedre betalt arbeid. Han fant en ny stilling hos [[Mercedes Benz]], hvor han begynte som kontorist og arbeidet seg opp til en lederstilling.<ref name="Laqueur" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Cwik"/><ref name="SpiegelArgentina" />

Han holdt kontakt med nazister på flukt og nazisympatisører, og hans identitet var kjent av disse. Han hadde blant annet kontakt med Dürer Verlag og leste deres magasin ''Der Weg''. Mange av disse gamle nazistene og sympatisørene dyrket forestillingen om at holocaust var en bløff iscenesatt av jødene, dermed fortjente de også massedøden som de løgnaktig hadde tillagt andre. Eichmann og andre nazister i Argentina forestilte seg at nazismen ville bli rehabilitert slik at de kunne reise hjem.<ref name="Evans" /><ref name="Browning2015" /> I fritiden lyttet han på musikk og leste bøker, hovedsakelig tyske. Hans eksemplar av boken ''Die letzten Tage der Reichskanzlei'' (''de siste ti dager i Rikskansleriet'') av offiseren [[Gerhard Boldt]], er markert med mange kritiske merknader og notater, noe som tyder på en teoretisk diskusjon om det tredje rike på en eller annen måte.<ref name="Cwik"/>

Presise opplysninger om hvor Eichmann befant seg var tilgjengelig fra 1952. I Tyskland var det få (bortsett fra [[Fritz Bauer (jurist)|Fritz Bauer]] som ledet påtalemakten i Frankfurt) som brydde seg om å oppspore Eichmann. Blant annet oppga Vera Eichmann fullt og korrekt navn da hun fornyet passene for sønnene ved den tyske ambassaden i Argentina.<ref name="Browning2015" />