Redigerer Vannkraftverk (avsnitt)

==== Stengeventilen ====
[[File:Kraftwerke Zervreila - Drosselklappe.jpg|thumb|Stengeventilen i Zervreila kraftverk, Vals, Graubünden i Sveits. Legg merke til det røde loddet som er montert på armen til selve kuleventilen. Om hydraulikkaggregatet som skal stenge vannet ikke fungerer vil katastrofale ødeleggelser kunne oppstå om det virkelig blir nødvendig å stenge vanntilførselen. Loddet vil da sørge for lukking selv om basale funksjoner svikter. {{Byline|Micha L. Rieser}}]]
[[File:Kuleventil Sønnå.jpg|thumb|Kuleventil, Sønnå kraftverk]]

Røret eller rørene snevres inn i kraftstasjonen og vannhastigheten økes dermed. Et stykke før turbinen er det en stor ventil som kan stenge av vannet selv om det er fullt trykk i røret. Dette er gjerne en [[kuleventil]], men siden røret snevres inn behøver ikke denne å ha diameter som selve tilløpsrøret eller trykksjakten. En kuleventil består av en gjennomboret kule som står i et ventilhus og kan dreies om en aksling vinkelrett på strømningsretningen. Kulen vris 90 fra lukket til åpen stilling. Denne har et sylindrisk gjennomløp som flukter med innløps og utløpstilslutningene, dermed blir de singulære falltapene små.

Ventilen skal kunne stenge for fullt pådrag i turbinen og en [[aktuator]] sørger for tilstrekkelig kraft for å rotere kulen mot strømmen. I Norge skjer denne ventilstyringen med såkalt ''vannstyring'', altså hydraulikk basert på vann, der vann fra trykksjakten brukes. Dette har den fordelen at om alle styreorganer i kraftverket skulle svikte (strømbrudd eller feil på oljehydraulikk) vil uansett trykket og styremediet være tilstede. Selve servomotoren (aktuatoren) er et stempel formet som en torus (ringformet) i en sylinder festet på utsiden av selve ventilhuset.<ref name="CVS132">[[#VV|Casper Vogt-Svendsen: ''Vannveien'' side 132.]]</ref>

Kuleventiler brukes typisk for trykk mellom 1,6 til 12,5 MPa (160 til 1250 meter vannsøyle). Sluseventiler var mye brukt før, men settes ikke lenger inn på moderne kraftstasjoner.<ref name="CVS132" />

Mellom kuleventilens oppstrøms- og nedstrømsside er det montert et mindre rør parallelt på utsiden med ventiler, og dette kalles ''omløpet''. Omløpet skal utligne trykket på begge sider av stengeventilen ved åpning og lukking. Det er store trykk som virker på ventilen, spesielt ved åpning, dette skal omløpet forhindre slik at stengeventilen ikke utsettes for unødvendig slitasje. Omløpet skal også sørge for kontrollert fylling av turbinen. Typisk prosedyre for start av turbinen er at pådraget på turbinen blir stilt helt ned, så åpnes omløpet, og etter en kort tid når trykket er utjevnet startes åpningen av selve hovedventilen. Når denne er helt åpen startes akselerasjonen av turbinen med å åpne dens pådragsorgan (ledeskovler eller dysenåler alt etter turbintype).

Vannet føres videre fra kuleventilene frem til turbinene, og diameteren for tilførselsrørene vil ofte trappes ytterligere ned.