Redigerer Tysklands samling (avsnitt)

===Integrasjonen av det jødiske samfunn===
[[File:Niederwald memorial 2 crop.jpg|thumb|alt=allegorical figure of Germania (woman with flowing robes, sword, flowing hair) standing, holding crown in right hand, sword partially sheathed|I dette nærbildet av Niederwaldmonumentet (se større bilde ovenfor), ruver ''Germania'' 40 meter over byen Rüdesheim. Hun holder en krone i hennes høyre hånd, og bærer et sverd ved hennes side. Germania ble oppført 1877–1883.]]
{{utdypende|Jøder i Tysklands historie}}

[[Askenasiske jøder|Germaniserte jøder]] forble en annen sårbar befolkning i den nye tyske nasjonstaten. Siden 1780, etter frigjøringen gjort av den tysk-romerske keiser [[Josef II, tysk-romersk keiser|Josef II]], hadde jøder i de tidligerre Habsburgterritoriene opplevd en stor grad av økonomiske og rettslige privilegier som deres motstykker i andre tyske territorier ikke hadde: de kunne eie land, for eksempel, og de behøvde ikke leve i et jødisk kvartal (også kalt ''[[Judengasse]]'', eller «Jødefeltet»). De kunne også gå på universiteter og gå inn i profesjoner. Under den revolusjonære og napoleonske æra brøt mange av de tidligere sterke barrierer mellom jøder og kristne ned. Napoleon hadde beordret [[Jødisk frigjørelse|frigjørelsen av jøder]] på tvers av territorier underlagt fransk hegemoni. Som deres franske motstykker, sponset velstående tyske jøder [[Salong (samling)|salonger]]; spesielt hadde flere jødiske ''salonnières'' viktige samlinger i Frankfurt og Berlin, hvori tyske intellektuelle utviklet sin egen form for republikansk intellektualisme. Gjennom de påfølgende tiår, fra nesten umiddelbart etter franskmennenes tap, begrenset reaksjoner på blandingen av jøder og kristne den intellektuelle innvirkningen til disse salongene. Foruten disse salongene fortsatte jøder en germaniseringsprosess hvori de med egen vilje tok til seg tyske kleskoder og språk, og arbeidet med å bli en del av de fremvoksende tyske [[Offentlighet|offentlige sfære]]r på 1800-tallet. Den religiøse reformbevegelsen blant tyske jøder speilet denne innsatsen.<ref>Marion Kaplan, ''The making of the Jewish middle class: women, family, and identity in Imperial Germany'', New York, 1991.</ref>

I samlingsårene spilte tyske jøder en viktig rolle i det tyske profesjonelle, intellektuelle og sosiale livs intellektuelle grunnlag. Fordrivelsen av jøder fra Russland på 1880-tallet og 1890-tallet kompliserte integrasjonen inn i den tyske offentlighet. Russiske jøder ankom nordtyske byer i tusenvis; siden de var betydelig mindre utdannet og velstående forferdet deres dystre fattigdom mange germaniserte jøder. Mange av problemene knyttet til fattigdom (som sykdom, overbefolkede hus, arbeidsløshet, skolefravær, motstand mot å lære tysk, osv.) understreket deres egenart for ikke bare tyske kristne, men og for den lokale jødiske befolkningen.<ref>Kaplan, særlig, s. 4–7 og Conclusion.</ref>