Redigerer Transformator (avsnitt)

=== Viklingenes sammenkobling og vektorgrupper ===
[[Fil:Diapositiva14.PNG|miniatyr|Skjematisk fremstilling av en transformator med y- og D-vikling, eller stjerne- deltavikling. Dette er en svært vanlig konfigurasjon for distribusjonstransformatorer der D-viklingens terminaler er tilknyttet 22 kV og y-viklingen [[distribusjonsnett]]et på 230 V.]]

I en transformator for trefasestrøm kan viklingens innbyrdes konfigurasjon kombineres på forskjellige måter, noe som kalles vektorgrupper. Kombineres viklingene slik at de har et felles punkt snakker en om Y- eller Z-kobling, eller om de ikke har fellespunkt benevnes dette D-kobling. Andre navn er stjerne (Y) og delta- eller trekantkobling (D). Vanligvis markeres viklingene for høyest spenning med store bokstaver og små bokstaver for viklingen med lavest spenning.

D-koblede viklinger er ikke vanlig for høyere overføringsspenninger (typisk fra 138 kV og over) på grunn av høyere kostnader for isolasjonen sammenlignet med en Y-kobling.<ref>Fink and Beaty, ''Standard Handbook for Electrical Engineers 11th Edition'', Mc Graw Hill 1978, page 17-39</ref>

Som et eksempel på vektorgrupper kan Dy-transformatoren studeres. Dette er den aller mest vanlige transformatoren for elektrisk energiforsyning, og disse brukes typisk mellom høyspent fordelingsnett (typisk 22 kV i Norge) og distribusjonsnettet for lavspenning (typisk 230 V i Norge, 400 V er vanligst ellers i Europa). Ofte kalles disse på norsk for fordelingstransformatorer (engelsk: distribution transformer). Jernkjernen i transformatoren har tre bein og på disse er seks viklingsspoler anbrakt, to for hver fase. Sammenkoblingen av disse er gjort slik at på høyspentsiden (primærsiden) danner disse en trekantkobling, se figuren. På lavspentsiden (sekundærsiden) er viklingene kombinert til en stjerne der fellespunktet, eller også kalt ''nøytralpunktet'' har en egen  terminal. Nøytralpunktet kan enten tilknyttes jordelektrode (TN- eller TT-system) eller isoleres fra jord (IT-system).

Med en trekant-stjernekoblet transformator av denne typen kan viklingene kobles slik at det oppstår en faseforskyvning på enten 30º, 150º, 270º eller 330º mellom spenningen på primær- og sekundærsiden. Mest vanlig er en Dyn11-transformator der D betegner den trekantkoblede primærvikling, y den stjernekoblede sekundærviklingen, n står for uttagbart nøytralpunkt. Tallet 11 står for den nevnte relative fasevridningen mellom primær og sekundærsidens spenning, der klokkens vinkelforskjell mellom hele timer brukes som referanse. Altså når lilleviseren på klokken viser 11:00 er den vridd 330º fra 12:00. Dette er grunnen til at koblingsgruppe også kalles for transformatorens klokketimetall.