Redigerer Statsbudsjettet (avsnitt)

===Drømmen om langtidsbudsjetter===
I [[1963]] ble det opprettet en egen ''Planleggingsavdeling'' i Finansdepartementet under ledelse av [[Bjørn Larsen]], og det ble gjort et mislykket forsøk på å innføre flerårige, bindende statsbudsjetter i [[1963]]. Dette bygde på forslag fra ''Den finanspolitiske komité'' som ble oppnevnt i 1962 for å foreta en vurdering av de finanspolitiske virkemidlene. Den første innstillingen kom i [[1965]], og mens det mislyktes å innføre langtidsbudsjetter, ga grunnloven rom for å innføre ''rullerende langtidsstatsbudsjett'' som kunne være flerårige men vedtas og rulleres hvert år. Dette ble innført som internt langtidsbudsjett i arbeidet med ''Langtidsprogrammet 1966-1969'', og i  ''Langtidsprogrammet 1970-1973'' ble det endelig offentliggjort noen hovedtall for regjeringens langtidsbudsjett. Dette Langtidsprogrammet fastslo: 

:''«Et langtidsbudsjett utarbeides ikke for å binde seg til visse beslutninger i framtiden, men for å få best mulig grunnlag for de beslutninger som må fattes i dag.»'',<ref>Per Schreiner og Thorvald Moe: ''Planlegging og budsjettering i staten'', Tano AS, Oslo 1985.</ref>

I ''Gul bok'' for [[1970]] ble det for første gang gitt en tallmessig angivelse av langtidsbudsjettet, og ''Gul bok'' for 1973 ga for første gang et fullstendig rullert langtidsbudsjett. Det viste anslag for statens utgifter for de fire kommende år fordelt på programområder og enkelte programkategorier. Dette innebar en relativt grov og aggregert framstilling, i budsjettforslaget for 1985-1988 var det eksempelvis 32 områder i tabellen. 

Det ble ikke fattet vedtak i tilknytning til tabellen. Det viktigste var å overskue de budsjettmessige konsekvenser av igangværende virksomhet, nye tiltak i langtidsperioden, og eventuelle større planer. Langtidsbudsjettene i ''Gul bok'' var stort sett basert på uendret politikk på utgiftssiden,<ref>Per Schreiner og Thorvald Moe: ''Planlegging og budsjettering i staten'', Tano AS, Oslo 1985.</ref> så treffsikkerheten avtok raskt – særlig utover 1970-tallet. ''Gul bok'' for 1985 er det siste budsjettforslaget som inneholdt et langtidsbudsjett.

Derimot ble langtidsprogrammene viktige for å sikre en mer ansvarlig og langsiktig tilnærming til rammebudsjetteringen, ikke minst for å balansere hensynet til full sysselsetting mot frykten for inflasjon. Dessuten fikk Planleggingsavdelingen gjennomslag for ''programbudsjettering'', det vil si inndelingen av budsjettet i store, logiske programområder som letter oversikten og som er beholdt til vår tid.<ref>[[Erlend Bjørtvedt]], ''Visjon og kollisjon'' – Planleggingsavdelingen i Finansdepartementet 1965-1980. Hovedfagsoppgave, UiO 1997.</ref>