Redigerer Slaget om Stalingrad (avsnitt)

=== Logistikk; mat, drivstoff og ammunisjon ===

De sovjetiske styrkene i Stalingrad fikk sine forsyninger fra den østlige bredden av elven Volga. Det var ingen broer, før elven frøs måtte forsyninger og forsterkninger sendes over med båt og disse ble kontinuerlig beskutt av tyske styrker.<ref>Hellbeck 2015, s. 275, 334, 336</ref> All overfart av elven Volga ble strengt kontrollert av sikkerhetsstyrkene NKVD.<ref name="Beevor2002_125"/> Etterhvert som området 62. armé kontrollerte skrumpet inn, kom tyske kanoner og maskingeværer nærmere krysningspunktene og trafikken over elven ble mer utsatt. All overfart måtte skje i mørket, og selv da var tapene av personell og materiell store.<ref>Beevor 2002, s. 178–179, 193</ref>

I perioden som Volga holdt på å fryse til, ble trafikken med båter hindret av isflak, og forsyninger for de sovjetiske styrkene ble sterkt begrenset.<ref name="Turner2013_114"/><ref name="Beevor2002-199_202"/><ref>Hellbeck 2015, s. 286, 336</ref> Elven Volga begynte å fryse 9. november, og var helt igjenfrosset 16. desember.<ref name="Beevor2002_276–280"/><ref name="Beevor 2002, s. 199"/><ref>Hellbeck 2015, s. 337</ref> De neste syv ukene krysset titusenvis av sovjetiske lastebiler og andre kjøretøyer den islagte elven, med forsyninger til Den røde armés styrker i byen.<ref name="Beevor2002_276–280"/>

Ved forberedelsene til, og utføringen av Den røde armés omringing av 6. armé, ble det på sovjetisk side utført en gigantisk innsats for å få frem styrker og utstyr. Rundt 1300 jernbanevogner ble brukt for transport til de tre ulike frontene som skulle delta, Sørvestfronten, Donfronten og Stalingradfonten (en front i Den røde armé besto av flere armeer, og tilsvarte en vestlig [[armégruppe]]).<ref name="Beevor2002_209"/>

En viktig faktor for Den røde armés seier ved Stalingrad var tilgang på nok stridsvogner. Mens Tyskland i 1942 produserte om lag 500 stridsvogner i måneden, produserte Sovjetunionen over {{formatnum:2200}} stridsvogner i måneden.<ref>Beevor 2002, s. 207</ref> En annen faktor som begynte å gjøre seg gjeldende i 1942 var alliert hjelp, da særlig fra USA. Britiske og amerikanske stridsvogner fungerte dårlig, men store mengder amerikanske kjøretøy var til stor nytte, både for å forflytte soldater og utstyr. Sovjetunionen fikk også store mengder mat fra USA under [[Låne- og leieloven]], særlig millioner av tonn med hvetemel og hermetisk kjøtt.<ref name="Beevor2002_208"/>

Selv før de tyske styrkene ble omringet var logistikken utfordrende, og den ble drastisk forverret etterpå. I desember 1942 og januar 1943 fikk de tyske soldatene svært små rasjoner med mat, en fange rapporterte 200 gram brød hver dag, 40 gram hermetisk kjøtt og noe kald [[suppe]]. En annen fange informerte om 100 gram brød og hermetisk kjøtt hver dag og noe suppe.<ref>Hellbeck 2015, s. 414, 418, 428</ref><ref>Beevor 2002, s. 309</ref> Den tyske luftbroen til de innesperrede klarte bare å levere rundt 120 tonn om dagen, langt under de mellom 300 til 700 tonn forsyninger styrken trengte.<ref name="Ferris_og_Mawdsley2017_631"/><ref>Beevor 2002, s. 247, 305</ref> Mye av det som ble levert var drivstoff. Den første uken kom for eksempel kun 14 tonn mat, til en styrke på 275 tusen mann (rundt 50 gram per mann i uken).<ref name="Beevor2002_266-267"/> I løpet av perioden med luftbro tapte Luftwaffe 488 fly, brukt for transport til Stalingrad. Det var over 1/3-del av Tysklands beholdning av fly for transport.<ref name="Glantz2015_179"/>