Redigerer Raumabanen (avsnitt)

=== Verneplan 2004 ===
I ''Landsverneplanen for kulturminner i jernbanen'' (2004) ble den 58 kilometer lange strekningen fra Bjorli til Åndalsnes ble foreslått vernet på grunn av banens spektakulære plassering og dens velbevarte, opprinnelige preg:<br>
<ref name="Jernbaneverket verneplan 2004">{{Kilde bok | ref=  | forfatter= Jernbaneverket| utgivelsesår= 2004 | tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del 1: Strekningsvern.| utgivelsessted= Oslo | side=56-57 | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}} </ref>

{{sitat|
<b>Vernevurdering (utdrag)</b><br>
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Åndalsnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Åndalsnes.
Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.
 
Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken" ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen. |Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004), del 1, s. 56}}

Verneplanen understreker hvilken betydning veterantogkjøring har for det lokale næringslivet: 
«
''Veterantogkjøringen som foregår viser på en autentisk måte hvordan en reise med jernbane i Norge artet seg før siste verdenskrig. Banen er i dag landets eneste jernbanestrekning i drift hvor dette skjer rutemessig hver sommer (''Norsk Museumstog''). De øvrige strekninger med regulær veterantogkjøring er museumsbaner. Takket være intakte lokstaller, vanntårn, vannverk, vannstendere, svingskiver m.m. ligger forholdene vel til rette for å kunne utvikle dette driftskonseptet videre, og derved også bidra til å fremme reiselivsnæringen i denne regionen''.» <ref name="Jernbaneverket verneplan 2004"></ref>, side 57.