Redigerer Planet (avsnitt)

=== Sekundæregenskaper ===
{{Utdypende|Baneresonans|naturlig satellitt|planetarisk ring}}
[[Fil:Extrasolar Moon.jpg|thumb|left|Kunstners fremstilling av en beboelig måne rundt planeten [[HD 28185 b]], som kretser omkring stjernen [[HD 28185]].]]
[[Fil:Saturn HST 2004-03-22.jpg|thumb|[[Saturn]] og dens [[Saturns ringer|ringer]].]]
[[Fil:16 Cygni B b.png|thumb|Kunstners fremstilling av et tenkt ringsystem rundt [[16 Cygni Bb]], som roterer omkring stjernen [[16 Cygni B]].]]
Flere planeter eller dvergplaneter i solsystemet – slik som [[Neptun (planet)|Neptun]] og [[Pluto]] – har omløpsperioder som er i [[baneresonans|resonans]] med hverandre eller med mindre legemer (dette er også vanlig i satellittsystemer). Alle unntatt [[Merkur]] og [[Venus]] har naturlige satellitter («måner»). Jorden har én, Mars har to, og [[gasskjempe]]ne har en rekke komplekse månesystemer. Mange av gasskjempenes måner ligner terrestriske planeter og dvergplaneter, og noen har blitt studert med tanke på mulig liv (spesielt [[Europa (måne)|Europa]]).{{Sfn|Grasset|2000|s=617–636}}{{Sfn|Fortes|2000|s=444–452}}{{Sfn|Jones|2001}}

De fire gasskjempene er omgitt av planetariske ringer av ulik størrelse og kompleksitet. Ringene er primært sammensatt av støv og partikkelmaterie, men kan inneholde små månelignende gjenstander hvis gravitasjon er med på å forme og vedlikeholde ringene. Ringene antas å være et resultat av naturlige satellitter som kom under moderplanetens [[Roche-grensen|Rochegrense]] og ble revet i stykker av [[tidevannskrefter]].{{Sfn|Molnar|1996|s=77–115}}{{Sfn|Thérèse|2004|s=388–390}}

Den [[rød dverg|røde dvergen]] [[Gliese 876]] er omgitt av de fire kjente eksoplanetene [[Gliese 876 b]],<ref name="Marcy1998">{{Cite journal| title=A Planetary Companion to a Nearby M4 Dwarf, Gliese 876 | url=http://iopscience.iop.org/1538-4357/505/2/L147/fulltext | last1=Marcy | first1=Geoffrey W. | last2=Butler | first2=R. Paul | last3=Vogt | first3=Steven S. | last4=Fischer | first4=Debra | last5=Lissauer | first5=Jack J. | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal Letters | volume=505 | issue=2 | pages=L147–L149 | year=1998 | bibcode=1998ApJ...505L.147M | doi=10.1086/311623 | arxiv=astro-ph/9807307 }}</ref> [[Gliese 876 c]],<ref name="Marcy2001">{{Cite journal| title=A Pair of Resonant Planets Orbiting GJ 876 | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/556/1/296/fulltext | last1=Marcy | first1=Geoffrey W. | last2=Butler | first2=R. Paul | last3=Fischer | first3=Debra | last4=Vogt | first4=Steven S. | last5=Lissauer | first5=Jack J. | last6=Rivera | first6=Eugenio J. | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal | volume=556 | issue=1 | pages=296–301 | year=2001 | bibcode=2001ApJ...556..296M | doi=10.1086/321552 }}</ref> [[Gliese 876 d]]<ref name="Rivera2005">{{Cite journal| title=A ~7.5 M<sub>🜨</sub> Planet Orbiting the Nearby Star, GJ 876 | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/634/1/625/fulltext | last1=Rivera | first1=Eugenio J. | last2=Lissauer | first2=Jack J. | last3=Butler | first3=R. Paul | last4=Marcy | first4=Geoffrey W. | last5=Vogt | first5=Steven S. | last6=Fischer | first6=Debra A. | last7=Brown | first7=Timothy M. | last8=Laughlin | first8=Gregory | last9=Henry | first9=Gregory W. | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal | volume=634 | issue=1 | pages=625–640 | year=2005 | bibcode=2005ApJ...634..625R | doi=10.1086/491669 | arxiv=astro-ph/0510508 }}</ref> og [[Gliese 876 e]]. Planetene e, b og c har en 1:2:4 [[baneresonans|Laplace-resonans]], som ellers bare er kjent i solsystemet.<ref name="Rivera2010" /> I planetsystemet rundt stjernen [[Kepler-11]], ca 2000 lysår unna, har planetene [[Kepler-11b]] og [[Kepler-11c]] en 5:4 baneresonans.<ref name="Lissauer2011">{{Cite journal|title=A closely packed system of low-mass, low-density planets transiting Kepler-11|journal=Nature|date=2011-02-02|first=Jack L.|last=Lissauer|coauthors=et al.|volume=470|page=53|doi= 10.1038/nature09760|url=http://arxiv.org/ftp/arxiv/papers/1102/1102.0291.pdf|accessdate=2011-03-25|bibcode = 2011Natur.470...53L|issue=7332|arxiv = 1102.0291 }}</ref>

Ingen måner ([[eksomåne]]r) er ennå med sikkerhet bekreftet rundt eksoplaneter, men det finnes kandidater. Stjernen [[1SWASP J140747.93-394542.6]] i konstellasjonen [[Kentauren]] har en planet med en mulig måne.<ref>Science Daily: [http://www.sciencedaily.com/releases/2012/01/120109115830.htm Saturn-Like Ring System Eclipses Sun-Like Star], 12. januar 2012</ref> Eksoplaneten [[WASP-12b]] har også en kandidat til en måne omkring seg.<ref>[http://www.ria.ru/science/20120206/558647431.html Российские астрономы впервые открыли луну возле экзопланеты], 6. februar 2012</ref>

Planetære ringer er vanskelig å observere rundt eksoplaneter, selv om temaet har inspirert mange kunstnere. Planeten rundt 1SWASP J140747.93-394542.6, nevnt ovenfor, er en mulig kandidat til en planet med ringer.<ref name="Discovery">[http://news.discovery.com/space/saturn-on-steroids-exoplanet-discovered-120111.htm « 'Saturn on Steroids' Exoplanet Discovered? »] {{Wayback|url=http://news.discovery.com/space/saturn-on-steroids-exoplanet-discovered-120111.htm |date=20160311130554 }}, 12. januar 2012.</ref>  Den [[sub-brun dverg|sub-brune dvergen]] [[Cha 110913-773444]], som har blitt beskrevet som en [[interstellar planet]], antas å være omgitt av en liten [[protoplanetarisk skive]].{{Sfn|Luhman|2005|s=L93}}
{{Clear|left}}