Redigerer Opplyst enevelde i Europa (avsnitt)

=== Dagligliv ===
Denne perioden var en periode der folk flest innen tredjestanden ble rikere, og enkelte ble veldig rike. For å kunne øke sin personlige status ytterligere, kunne de rikeste kjøpe seg titler. Allerede i 1611 hadde tittelen "baronet" blitt skapt som en slags laveste del av adelskapet, under baron, i England. Vi vet også at mellom 1520 og 1700 var antall adelige i Spania nesten tidoblet, noe som sier en god del om hvor mye av "nye penger" som hadde kommet inn i adelskapet i et så konservativt land. Grunnen for at disse titlene ble skapt var at kongen på den måten kunne skaffe seg inntekter.<ref>Side 282-83, Wiesner-Hanks</ref>

==== Utdanning og kultur ====
[[Fil:Friedrich Wilhelm I 1713.jpg|miniatyr|[[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] startet med folkeskoler på tidlig 1700-tall.]]
De rikeste i de fleste landene ble stort sett opplært med private lærere.<ref name="gill" /> I løpet av 1600-tallet hadde fransk tatt over som det diplomatiske språket, og dermed ble fransk viktigere å lære for eksempel i engelske grammar schools, det vil si private skoler for ungdom. Ettersom disse skolene fokuserte på klassiske fag, måtte man forandre måten skolene ble lagt opp. I tillegg forandret det sosiale landskapet seg, og oppadstigende folk fra tredjestanden passet ikke inn med skoler beregnet på adelige. Det eksisterte også flere jeneskoler. Disse fokuserte på håndarbeid, da særlig hekling, strikking og sying, men man kunne også læres opp i dansing, skriving og musikk. Det dukket opp skoler for begge kjønn på slutten av 1600-tallet.<ref name="gill" /> Omtrent samtidig ble det flere fagskoler som vektla handel, navigasjon og andre mer håndfaste yrker for folk i tredjestanden som hadde liten interesse for klassisk litteratur.<ref name="gill" /> Det tyskromerske riket besto etter 1648 av så godt som ingen egentlig samlende vesen, og var effektivt selvstendige land sammensatt gjennom rent formelle begrensninger. De enkelte statene hadde egne regler, så det er vanskelig å si noe klart. Det man vet, er at på 1600-tallet og til godt ut på 1700-tallet hadde den tyske kulturen et dårlig rykte ettersom de produserte få store navn med unntak av Leibnitz og en rekke musikere.<ref>Side 213-14, Palmer, Colotn</ref> Vi vet imidlertid at i Preussen innførte  Fredrik Vilhelm I reformer mellom 1710 og 1724 for å tilrettelegge for at barn i provinsene lettere kunne gå på skole og lære seg relevant kunnskap.<ref>James van Hoorn Melton: [https://books.google.no/books?id=2f69mKhTDNQC&printsec=frontcover Absolutism and the Eighteenth-Century Origins of Compulsory Schooling in Prussia and Austria], Cambridge University Press, Cambridge, 1988</ref>

For fattige var det få muligheter, men det var noen. I England eksisterte statlige skoler, men de var ofte dårlig styrt, og av og til var elever lærere for andre elever uten faglig eller annen kunnskap. Arbeidshus var også ment å lære opp barn, men de ble drevet som kommersielle bedrifter som utnyttet de fattige barna.<ref name="gill">Derek Gillard: [http://www.educationengland.org.uk/history/chapter04.html Education in England: a history] 2018 (første utgave 1998)</ref> På slutten av 1600-tallet startet frivillige, ofte adelige eller krikelige, opprettelsen av veldedighetsskoler som var gratis å gå på og fokuserte på å gi fattige utdannelse. Hovedfunksjonen til disse var å hindre at de fattige vokste opp tilhørende andre trosretninger enn Church of England, men de lærte også bort lesing, skriving og andre fag.<ref>[https://www.fitzmuseum.cam.ac.uk/gallery/samplers/charity/ Charity Schools and Education for the Poor] {{Wayback|url=https://www.fitzmuseum.cam.ac.uk/gallery/samplers/charity/ |date=20210425141136 }} - Fitzwilliam Museum</ref>  I Norge ble allmueskolen innført i 1739 med kristendom og lesing som krav og skriving og regning som frivillige fag. Dette var også gratis, men betalt av staten.<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/skole/8-10.trinn-ungdom/1700-tallet/oppgaver-oslo-havn-1798/skolen-pa-1700-tallet Skolen på 1700-tallet] - Arkivverket</ref>

Lese- og skrivekunnskapen var sannsynligvis større på 1600-tallet og fremover ettersom det ble stadig mer avanserte postvesen. Innen år 1700 eksisterte avansetre postkart for hele Europa. Denne utviklingen, der man kunne kontakte hverandre pålitelig og relativt diskret, ble en revolusjon for befolkningen, og gjorde at det var langt enklere holde kontakt, både profesjonelt og personlig. Brevskriving ble dermed en stor del av aktiviteten for europeere.<ref>Side 288-89, Wiesner-Hanks</ref> Et annet tegn på dette var at offentlige bibliotek begynte å dukke opp flere steder i Europa, deriblant Deichmans Bibliotek i Norge, flere i Luzern i Sveits, British Library i London og et par i de britiske koloniene i dagens USA.<ref>[https://deichman.no/historien Histoien vår] - Deichman.no; Peter Kamber: [https://www.jstor.org/stable/25542331?seq=1 «Enlightenment, Revolution, and the Libraries in Lucerne, 1787-1812»] fra Libraries & Culture Vol. 26, Nummer 1, Reading & Libraries I (Winter, 1991), (Side 199-218), University of Texas Press, 1991; [https://academic-eb-com.ezproxy.uio.no/levels/collegiate/article/British-Library/16525 British Library] - Encyclopedia Britannica Adademic (krever innlogging; [http://www.ala.org/aboutala/before-1876 Before 1876] - American Libraries Association</ref>

==== Jordbruk og føydalisme ====
Selv om opplysningstiden kom med en rekke friheter og muligheter, var fortsatt jorden i hovedsak eid av et fåtall adelige. Verken de nylige adelige eller flere gamle familier kontrollerte stort, mens de virkelig gamle og ærbare familiene kunne kontrollere enorme områder. Dette betydde at det var lite forandring i jordeiendom.<ref>Side 283-84, Wiesner-Hanks</ref> Samtidig fantes det måter folk uten store jordområder kunne tjene penger på. Tidlig på 1700-tallet dukket børsen opp i London, Paris og Amsterdam, etter at flere belgiske hadde eksistert lenge før. De tysktalende områdene brukte lengre tid, og først i 1771 dukket det opp en i Wien.<ref>Side 213, Palmer/Colton</ref>

Forskjellene mellom øst og vest var markante innen jordbruk. Føydalismen hadde ikke blitt fjernet selv om gammeldagse riker som Det tyskromerske rike, Det osmanske riket og Polen ble stadig mer erstattet av Preussen, Russland og Østerrike, alle med en i det minste uttalt begeistring for opplysningstiden. I stedet ble landeierne godt beskyttet, og mange arbeidere måtte gjennomføre tvangsarbeid uten kompensasjon, eller ''robot'' på tsjekkisk.<ref>Side 211, Palmer, Colton</ref>

==== Kropp og sjel ====
På 1700-tallet var fortsatt troen på [[Galen]]s teori om de fire kroppsvæskene som kontrollerte humøret aktuelt. Tanken var at det eksisterte fire væsker knyttet til fire følelser, og for mye av en av dem førte som oftest til at oppførselen ble forandret deretter.  For mye blod gjorde at en person ble vågal, modig og livlig; for mye galle at man ble irritert, sint og oppfarende; for mye slim og spytt gjore en treg, apatisk og flegmatisk og for mye sort galle gjorde at man ble trist, deprimert og melankolsk. Den sistnevnte tilstanden var den verste, ettersom denne var knyttet direkte til fysiske og mentale sykdommer. Melankolse ble ofte gitt i ordre å forandre matinntak, søvnrytme, å reise til et annet klima, musikk, sex, astrologi, amuletter og en rekke andre forslag. De som faktisk ble regnet som mentalt syke, kunne likevel få enkelte jobber, blant annet ble de brukt i deler av Det tyskromerske rike som postbud.<ref name="a">Side 292-93, Wiesner-Hanks</ref> Også kjærlighet var mye knyttet til det melankolske temperament. En frykt for at unge kvinner skulle la seg påvirke av kjærlighetsromaner førte til at flere forfattere skrev moralske bøker, ofte i form av brevvekslinger mellom hovedpersonene, slik at de framsto moderne. I disse ble stort sett den kvinnelige hovedpersonen belønnet for sin fromhet og ikke å gi etter for lysten.<ref name="a" />

Innen medisinen fikk flere framskritt påvirkning på hvordan man så på kroppen. [[Anton von Leeuwenhoek]] oppdaget et primitivt mikroskop som gjorde at han kunne studere celler, og særlig blod- og sædceller. Dette var første bevis på at befrukning foregikk på grunn av noe fysisk. Et sidespor til dette ble at en kamp mellom spermister og ovister oppsto der den ene mente at sædceller var den eneste vesentlige cellen, mens den andre mente at eggcellene var det.<ref>Side 296, Wiesner-Hanks</ref>

==== Fattigdom, forbrytelse og seksualmoral ====
[[Fil:Harris covent garden ladies.jpg|miniatyr|Harris' List of Covent Garden Ladies var en introduksjon til de mange prostituerte særlig i området rundt Covent Garden, men i hovedsak hele London med adresse, alder og spesialitet notert.]]
I Europa på 1700-tallet var samfunnet delt inn i tre; Presteskapet (de som ba), Adelen (de som slåss) og Tredjestanden (de som jobbet). De tre fikk forskjellige rettigheter og plikter, men det  var i hovedsak fordelaktig å tilhøre en presteskapet eller adelen. Imidlertid var det store økonomiske forskjeller innen stendene, og en fattig prest eller ridder kunne ofte være langt fattigere enn en rik handelsmann som tilhørte tredjestanden.<ref>Side 281-82, Wiesner-Hanks</ref> Det var vanlig for rike adelige og i tredjestanden at de skulle ha privatliv også fra tjenerne, noe som førte til at tjenere ofte fikk sine egne rom i denne tiden.Flesteparten av de ubemidlede hadde imidlertid lite privatliv, og bodde i små og trange rom sammen med mesteparten av familien. I tillegg ble de flere steder forhindret fra å gifte seg da de som styrte var redde for at de måtte ta seg av familiene.<ref>Side 286, Wiesner-Hanks</ref>

I begynnelsen og godt ut i denne perioden ble prostitusjon stadig mer ulovlig og slått ned på. Det betydde at prostitusjon gikk ut av bordeller, men at det likevel foregikk i det skjulte. Mange kvinner kombinerte prostitusjon med andre yrker, som det å jobbe i bar, som syerske, vaskerjente eller på markedet.<ref name="pros" /> Selv om prostitusjon var ulovlig, var det ikke spesielt vanskelig å få tak prostituerte dersom man ønsket det. Boken «Harris' List of Covent Garden Ladies» fortalte hvem som var prostituerte, hvor de bodde og hvilke spesialiteter de hadde.<ref>[https://www.bl.uk/collection-items/harriss-list-of-covent-garden-ladies-an-18th-century-guide-to-prostitutes# Harris' List of Covent Garden Ladies] {{Wayback|url=https://www.bl.uk/collection-items/harriss-list-of-covent-garden-ladies-an-18th-century-guide-to-prostitutes |date=20210623142334 }} - British Library</ref> Fattige kvinner ble ofte mistenkt for prostitusjon. Prostituerte, ofte i nedsettende betegnelser som «hore», ble det verste skjellsord, og kunne også bli brukt om religiøse motstandere. Kvinner som ble arrestert som prostituerte var stort sett så fattige at de ikke kunne betale bøter, og endte som oftest i fengsel før de ble kastet ut av byen. Flere asyl ble til i løpet av 1700-tallet, der både prostituerte, kvinner som hadde sex før ekteskap, kvinner med voldelige menn og en rekke andre kvinner i vanskelige posisjoner kunne eller måtte be om opphold. Disse var strenge og krevde bønn og arbeid, noen også en form for avstraffelse.<ref name="pros">Side 305-306, Wiesner-Hanks</ref> Samtidig fantes det prostituerte i de høyere deler av samfunnet, ofte omtalt som «kurtisaner». Enkelte av disse prostituerte ble kjendiser i området, noen var diktere, mens andre var innfyltelsesrike i hoffet.<ref name="lgbt" />

Homoseksualitet var sett på som en svært avvikende og grusom handling for mange på 1700-tallet. Gud hadde befalt at vi skulle befolke kloden, og homoseksuell aktivitet var dermed så godt som kjetteri. Dette medførte at homoseksualitet ble straffet med døden i de verste tilfellenem nen ofte ble de ikke det. Enkelte så på homofili som et mindre onde enn sex utenfor ekteskap, ettersom det ikke medførte barn som ofte måtte oppdras av samfunnet med store kostnader. I de fleste tilfellene var uansett den dominante parten gift og ofte med barn. Dermed hadde de gjennomført sine ekteskapelige plikter.<ref name="lgbt">Side 308-310, Wiesner-Hanks</ref> Av og til kunne det selv i strenge sammenhenger være et problem dersom den dominante parten var adelig. Et av de mest kjente eksemplene var Charles, marki av Villette og mesen av [[Voltaire]], som ble tatt på fesk gjerning flere ganger, men ikke arrestert.<ref>Side 12-14, Roy Luna: [https://glreview.org/wp-content/uploads/DigitalEditions/Gay%20and%20Lesbian%20Review%20March-April%202018/12/ Guess Who Hosted Voltaire in Paris] - Gay and Lesbian Review Worldwide, Boston, Mars-april 2018, hentet 24. april 2021</ref> Homoseksualitet ble en undergrunnskultur med slang, kleskoder og oppførsel. Flere av de som var mest avvikende fra tradisjonell mannlig oppførsel, ble kalt «mollies», fra latin for myk og feminin. Flere menn møttes i hus (kalt nedsettende for «molly houses») der homofile møttes. Dette var ikke bare et sted å møtes for seksuelle aktiviteter, men for å møte likesinnede for selskap og samtale. Det betyr ikke at de ikke ble straffet. Mange steder hadde interessegrupper eller politi med angivere som jobbet for å få tak i homofile, flere av hvilke ble fengslet eller til og med henrettet. I det verste tilfellet ble omtret 200 menn i Nederland henrettet for homofili på 1730-tallet.<ref name="lgbt" /><ref>Natasha Frost: [https://www.atlasobscura.com/articles/regency-gay-bar-molly-houses How the 18th-Century Gay Bar Survived and Thrived in a Deadly Environment] - Atlas Obscura, 8. desember 2017, hentet 24. april 2021</ref>

Kvinnelig homoseksualitet var noe annerledes. Selv om det var ulovlig, var det langt færre tilfeller av det. For det første ble seksuell aktivitet bar inkludert dersom det var penetrering. Kvinner som ikke brukte dildo eller andre penetrerende redskaper eller som ikke var gift med andre kvinner slik at en av kvinnene «tok mannens rolle» var dermed tryggere. I tillegg var det at kvinner bodde sammen med andre kvinner, spesielt litt opp i årene, en vanlig løsning på grunn av fattigdom. Som et tredje argument var det forstått at kvinner var mer emosjonelle, og dermed ble et sterkt vennskap sett på som langt mer naturlig mellom kvinner enn det var blant menn.<ref name="lgbt" /> Også disse kunne bli straffet, imidlertid. Et av de mest kjente tilfellene av dette var Marie Antoinette Saucerotte, mest kjent som Mlle Raucort. Hun var en av de mest etterspurte og anerkjente tragedieskuespillerne i Frankrike. Det var kjent at hun hadde forhold til både menn og kvinner, men hun bodde sammen med kvinner i mesteparten av livet. Det startet et rykte om at de to startet Anadryne-sekten, en møteplass for lesbiske kvinner ikke ulikt de britiske «molly houses». Da forholdet dem imellom ble så dårlig at de to fikk hver sin mannlige venn til å kjempe en duell til døden for dem, ble denne skandalen så offentlig at det langt på vei ødela hennes skuespillerkarriere.<ref>[https://imageamplified.com/the-relevant-queer-french-tragedienne-and-director-of-the-theatre-louvois-francoise-marie-antoinette-saucerotte-called-mlle-raucourt-born-march-3-1756-3/#.YIPP19JR0uU THE RELEVANT QUEER: French Tragedienne and Director of the Théâtre Louvois, Françoise Marie Antoinette Saucerotte, called Mlle Raucourt, Born March 3, 1756] - Image Amplified, hentet 24. april 2021</ref>