Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

== Teknologi, medisin og matematikk ==
[[Fil:Egyptian glass jar.jpg|thumb|left|upright|Glassproduksjon var høyt utviklet kunsthåndverk.]] 
Innenfor teknologi, medisin og matematikk oppnådde oldtidens egyptiske sivilisasjon relativ høy standard i dyktighet og produktivitet. Tradisjonell [[empirisme]], som vist ved [[Edwin Smith-papyrusen]] og [[Ebers-papyrusen]] (ca 1600 f.Kr.), er først kreditert til Egypt. Egypterne oppfant og utviklet deres eget alfabet og desimalsystem.

=== Fajanse og glass ===
Selv før det gamle rike hadde oldtidens egyptere utviklet et glassaktig materiale kjent som [[fajanse]], som de behandlet som en form for kunstig og delvis kostbar stein. Fajanse er en type keramikk som ikke er framstilt av leire, men av kvarts, små mengder med kalk og [[natriumoksid]], og et fargestoff, vanligvis kobber.<ref>Nicholson (2000), s. 177</ref> Materialet ble benyttet for å skape halskjeder, veggfliser, statuetter, og småvarer av ulikt slag. Det er flere metoder for framstille egyptisk fajanse, men vanlig produksjon involverte pulverisert materiale i form av en deig over en kjerne gjort fra leire, og som deretter ble brent. Med en beslektet teknikk produserte egypterne et fargestoff kjent som egyptisk blå, også karakterisert som det første syntetiske fargestoff.<ref>Lucas, A. & Harris. J.R. ([1948] 1999): ''Ancient Egyptian materials and industries''. Dover books on Egypt. Mineola, N.Y. : Dover. ISBN 0-486-40446-3.</ref> Det ble framstilt ved hjelp av smelting (eller [[sintring]]) av kvarts, kobber, kalk, og et [[alkali]] som natriumkarbonat. Produktet kunne bli malt opp og benyttet som fargestoff.<ref>Nicholson (2000), s. 109</ref>

Oldtidens egyptere kunne fabrikkere et stort mangfold av objekter fra glass med stor dyktighet, men det er uklart om de i utgangspunktet utviklet prosessen uavhengig og på egen hånd.<ref>Nicholson (2000), s. 195</ref> Det er også uklart om de framstilte sitt eget råglass eller om de importerte råvarer som de deretter smeltet og foredlet til ferdige produkter. De hadde imidlertid teknisk ekspertise til å framstille forseggjorte objekter foruten også å legge til [[Mineral (ernæring)|sporelementer]] for å kontrollere fargen på det ferdige glasset. Antallet farger som kunne bli produsert var gul, rød, grønn, blå, purpur og hvitt. Glasset kunne bli framstilt enten gjennomsiktig eller ugjennomsiktig.<ref>Nicholson (2000), s. 215</ref>

=== Medisin ===
[[Fil:Ancient Egyptian medical instruments.jpg|thumb|upright| Medisinske instrumenter avbildet i inskripsjon fra [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeisk tid]] på tempelet ved Kom Ombo.]]
De [[medisin]]ske problemer som plagde oldtidens egyptere hadde sin direkte bakgrunn i deres miljø. Ved å leve og arbeide nært inntil [[Nilen]] bidro det risikoer som [[malaria]] og svekkelser fra en parasittsykdom som [[bilharzia]], noe som førte til skader på lever og tarmer. Farlig dyreliv som [[krokodille]]r og [[flodhest]]er var også en vanlig trussel. Det livslange arbeidet i landbruket og byggeprosesser førte til slitasje på ryggen og leddene. Sårskader fra byggeprosesser og krig hadde også betydelige innvirkningen på helsen. Sand og smågrus fra kvernet korn sleit ned tennene og etterlot dem mottakelig for [[Verkebyll|byller og sår]], skjønt [[Karies|tannråte]] var sjeldent.<ref>Filer (1995), s. 94</ref>

Kosten til de rike var rik på sukker, noe som fremmet sykdommer som blant annet [[periodontitt]] (tannløsning).<ref>Filer (1995), s. 78–80</ref> Til tross for de smigrende beskrivelsene av fysisk framtoning som ble visualisert på gravvegger, viser mumiene fra overklassen at de var overvektige og levde et liv i fråtsing.<ref>Filer (1995), s. 21</ref> De som nådde voksenlivet hadde en [[Forventa levealder|antatt levealder]] på rundt 35 år for menn og 30 for kvinner, men rundt en tredjedel av befolkningen døde som spedbarn.<ref>Tallene er gitt for voksens [[Forventa levealder|levealder]] og reflekterer ikke levealder fra fødselen. Filer (1995), s. 25</ref>

Oldtidens egyptiske leger var kjente i oldtidens Midtøsten for sin dyktighet i helbredelse, og en del, slike som [[Imhotep]], forble berømte lenge etter at de var døde.<ref>Filer (1995), s. 39</ref> [[Herodot]]os har nevnt at det var en stor grad av spesialisering blant egyptiske leger, hvor en del behandlet kun hodet eller magen, mens andre var øyeleger og tannleger.<ref>Strouhal (1989), s. 243</ref> Legenes opplæring skjedde ved Per Ankh eller institusjonen «Livets hus», i tiden til det nye rike hadde undervisningen hovedkvarteret ved [[Bubastis|Per-Bastet]], og ved [[Abydos (Egypt)|Abydos]] og [[Sais (Egypt)|Saïs]] i den sene epoke. Medisinske papyrus viser [[Empirisk|empirisk kunnskap]] om [[anatomi]], skader og sår, og deres praktiske behandlinger.<ref>Stroual (1989), s. 244–246</ref>

Sår ble behandlet ved å bandasjere med rått kjøtt, hvite remser med lin, [[sutur]]er (sying), snøring, og svøp dynket i [[honning]] for å forhindre infeksjon.<ref>Stroual (1989), s. 250</ref> [[Opium]] og [[Bellaonnaurt|belladonna]] ble benyttet for å dempe smerter. De tidligste nedtegnelser av behandling av [[brannsår]] beskriver en bandasjering som benyttet melk fra mødre med guttebarn. Bønner ble gitt til gudinnen [[Isis]]. Brød med [[mugg]], honning og kobbersalt ble også benyttet for å forhindre infeksjon fra skitt i brannskader.<ref>Pećanac M, Janjić Z, Komarcević A, Pajić M, Dobanovacki D, Misković SS (Mai-Juni 2013): «Burns treatment in ancient times» i: ''Medicinski pregled''. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23888738 23888738].</ref> [[Hvitløk]] og annen løk ble jevnlig anbefalt for å fremme god helse og man mente at det lettet [[astma]]symptomer. Oldtidens egyptiske leger sydde sammen sår, satte sammen brukne bein, og [[Amputasjon|amputerte]] sykelige lemmer, men de innså også at en del skader var så alvorlige at det eneste de kunne vare gjøre pasientens siste tid så smertefri som mulig inntil døden inntraff.<ref>Filer (1995), s. 38</ref>

=== Skipsbygging ===
[[Fil:Barque-photo2-sesostris3.jpg|thumb|left|upright| Solbåt for farao [[Sesostris III]], [[12. egyptiske dynasti|12. dynasti]], 1878-1839 f.Kr.]]
[[Fil:Maquette-barque-khéops.jpg|thumb|300px|Modell av Kheopsskipet, ca 2500 f.Kr.]]
Egyptere kjent til hvordan de skulle monterte treplanker til et skipsskrog og hadde mestret avanserte former for skipsbygging så tidlig som 3000 f.Kr. [[Archaeological Institute of America|Det amerikanske arkeologiske institutt]] rapporterte i [[2000]] at [[Abydosbåtene]] er blant de eldste skipene som hittil er funnet.<ref name="AIA" /> Abydosbåtene er en gruppe på 14 båter som ble avdekket i ørkenen ved [[Abydos (Egypt)|Abydos]] og bygget av treplanker som er «heftet» sammen.<ref name="AIA2">Schuster, Angela M.H. (11. desember 2000): [http://www.archaeology.org/online/news/abydos.html «This Old Boat»], ''Archaeological Institute of America''.</ref> Vevde reimer ble benyttet for surre plankene sammen og halmstrå eller gress ble presset mellom plankene for å fuge dem sammen.<ref name="AIA" /> Ettersom båtene var blitt gravlagt sammen og i nærheten av gravstedet tilhørende farao [[Khasekhemwy]], var det opprinnelig antatt at de tilhørte ham, men ett av de fjorten skipene var datert til [[3000 f.Kr.]], og leirekrukker som var gravlagt sammen med dem er med på å antyde en tidligere datering. Skipet som er datert til 3000 f.Kr. var 23 meter langt og er nå antatt å kanskje ha tilhørt en tidligere [[farao]], kanskje selv farao [[Hor-Aha]] fra [[1. egyptiske dynasti|første dynasti]].<ref name="AIA2" />

Oldtidens egyptere kjente også til hvordan man satte sammen treplanker med trenagler for å slå dem sammen og benyttet [[bek]] for å tette sammenføyningene. [[Kheopsskipet]], et 43,6 meter langt og 5,9 meter bredt skip, forseglet som byggesett, ble avdekket i en grop på [[Gizaplatået]] ved foten av [[Kheopspyramiden]]. Det er fra [[4. egyptiske dynasti|fjerde dynasti]] i tiden rundt 2500 f.Kr. Det er bevart eksemplar i full størrelse av hva som kan ha fylt funksjonen som et solskip. Skipet ville sannsynligvis ha kunnet seile,<ref>[https://web.archive.org/web/20110611154222/http://www.cwo.com/~lucumi/ships.html The Royal Ships of Egyptian Pharaohs], Webarkiv</ref> men det ble ikke funnet utretning for seil og det var liten plass for padlere.

Til tross for oldtidens egypteres evne til å bygge meget store skip for seile opp og ned den enkelt navigerbare [[Nilen]], er de ikke kjent som gode sjøfolk og engasjerte seg i liten grad selv til skipsfarten i [[Middelhavet]] eller [[Rødehavet]].

=== Matematikk ===
* ''Se hovedartikkel, [[Matematikkens historie]]''

[[Fil:Senenmut-Grab.JPG|right|thumb|300px|[[Astronomi]]sk takkledning i [[Senemut]]s grav, [[18. egyptiske dynasti|18. dynasti]]<ref>Full versjon ved [http://www.metmuseum.org/Collections/search-the-collections/100000870#fullscreen Met Museum]</ref>]]
De eldste kjente eksemplene på [[Matematikk|matematiske]] beregninger er datert til den førdynastiske kulturen ved [[Naqada]], og viser et fullstendig utviklet [[tallsystem]].<ref>Imhausen et al. (2007), s. 13. Sitat: «Understanding of Egyptian mathematics is incomplete due to paucity of available material and lack of exhaustive study of the texts that have been uncovered.»</ref> Betydningen av matematikk for lærde egyptere er antydet i et fiktivt brev fra det nye rike hvor forfatteren foreslår en lærd tevling mellom seg selv og en annen skriver angående hverdagslig regnestykker som beregning av land, arbeid, og korn.<ref>Imhausen et al. (2007), s. 11</ref> Tekster som [[Rhind-papyrusen]], datert til rundt 1650 f.Kr.,<ref>Holme, Audun (2001): ''Matematikkens historie: Fra Babylon til mordet på Hypatia''. Fagbokforlaget, Bergen. ISBN 82-7674-678-0, s. 66</ref> og [[Moskva-papyrusen]], datert til ca. 1850 f.Kr., viser at oldtidens egyptere kunne utføre fire grunnleggende matematiske operasjoner, [[addisjon]], [[subtraksjon]], [[multiplikasjon]] og [[Divisjon (matematikk)|divisjon]], regne med [[brøk]], beregne innholdet av bokser og pyramider, og beregne overflaten av rektangler, triangler og sirkler. De forsto de grunnleggende sammenhengene av algebra (bokstavregning) og geometri, og kunne løse enkle sett av [[simultanlikning]]er.<ref>Clarke (1990), s. 222</ref>

Matematisk framstilling var [[desimalsystem]]et og var basert på hieroglyfiske tegn for hver enhet av ti opp til en million. Hver av disse kunne bli skrevet så mange ganger som nødvendig for å legge til det ønskelige tall: for å skrive tallet 80 eller 800, ble symbolet for 10 eller 100 skrevet henholdsvis 8 ganger.<ref>Clarke (1990), s. 217</ref> Ettersom egypternes metoder for beregning ikke kunne håndtere de fleste brøker med en teller høyere enn 1, måtte de skrive brøker som summen av flere brøker. Eksempelvis, de løste brøken to-femtedeler i summen av en-tredjedel + en-femtedel. Faste verditabeller lettet dette.<ref>Clarke (1990), s. 218</ref> Rhind-papyrusen gir oss også informasjon om egypternes bruk av stambrøker. En stambrøk er en [[brøk]] som har tallet 1 i teller (over brøkstreken). En del vanlige brøker ble imidlertid skrevet med et særskilt [[ideogram]] — ekvivalenten (likeverdig) til det moderne to-tredjedeler, ⅔, ble vist med følgende tegn:<ref>Gardiner (1957), s. 197</ref>

::<hiero>D22</hiero>

Oldtidens egyptiske matematikere hadde et grep på prinsippene som lå i [[Pythagoras’ læresetning]], hvilket er at «i en [[rettvinklet trekant]] er summen av kvadratene på [[katet]]ene lik kvadratet på [[hypotenus]]en». De viste eksempelvis at en trekant hadde en rett vinkel midt imot hypotenusen når dens sider var i forholdet 3–4–5.<ref name="Strouhal241">Strouhal (1989), s. 241</ref> De kunne beregne arealet av en [[sirkel]] ved å [[subtraksjon|trekke fra]] en-niendedel fra dens diameter:

:Areal ≈ [({{Frac|8|9}})''D'']<sup>2</sup> = ({{Frac|256|81}})''r''<sup>&nbsp;2</sup> ≈ 3.16''r''<sup>&nbsp;2</sup>,

en fornuftsmessig tilnærmingen av formellen '''[[Pi|π]]'''''r''<sup>&nbsp;2</sup>.<ref name="Strouhal241" /><ref>Imhausen ''et al.'' (2007), s. 31</ref>

[[Det gylne snitt]] synes å ha blitt reflektert i mange egyptiske konstruksjoner, inkludert i [[pyramide]]ne, men dets bruk kan ha vært en ubevisst konsekvens av oldtidens egyptiske praksis med kombinere bruken av reip med knuter sammen med en intuitiv følelse av [[proporsjon]] og [[harmoni]].<ref>Kemp (1989), s. 138</ref>