Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

===NVE i krigsårene 1940-1945===
==== Nazi-Tysklands behov for råstoffer til rustningsindustrien====
[[Fil:Terboven statsakten.jpg|thumb|250px|Reichskommissar [[Josef Terboven]] ledet selv [[Arbeitsgemeinschaft für den Elektrizitätsausbau Norwegens]] som skulle få i gang storstilt utbygging av vannkraft i Norge.{{byline|Riksarkivet}}]]

Allerede en måned etter okkupasjonen av Norge, ble det gitt en befaling fra Adolf Hitler (Førerbefaling), om at den norske aluminiumproduksjonen skulle utbygges i så stort omfang at den kunne sikre Nazi-Tyskland nødvendig aluminium til rustningsindustrien.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 132.]]</ref> Av andre stoffer skulle det utvinnes [[magnesium]], [[kalk]]stein, [[flusspat]] og [[silisium]].<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 353.]]</ref> For å gjøre dette ble følgende kraftstasjoner besluttet utbygget eller utvidet: [[Tyin kraftverk|Tyin]], [[Mår kraftverk|Mår]], Sauda, Glomfjord, [[Tyssedal kraftanlegg|Tysse]], Eitrheim, Osa og [[Aura kraftverk|Aura]].<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 134.]]</ref><ref name="ReferenceK">[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 134-135.]]</ref> [[Reichskommissariat Norwegen]] så behovet for et samarbeidsorgan for kraftutbygging og stiftet [[Arbeitsgemeinschaft für den Elektrizitätsausbau Norwegens]], der representanter fra NVE og norske industri ble invitert til å delta.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 348.]]</ref>

Nordisk lettmetall og [[A/S Nordag]]var to aluminiumsprodusenter opprettet av okkupasjonsmakten, disse skulle drives både med tysk og norsk kapital. For å skaffe aluminium og andre metaller ønsket Nordisk lettmetall å få bygget ut Mår eller Tokke kraftverk og etablere fabrikker på Herøya. Et problem her var at Mår fra før av var bestemt for alminnelig kraftforsyning. NVE ville ikke at disse skulle bygges ut for industriformål og mente at storindustri hører hjemme på Vestlandet. Dessuten mente NVE at Mår kraftverk ville bli nødvendig for alminnelig kraftforsyning.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 367-368.]]</ref>

Til tross for de store planene falt aluminiumsproduksjonen drastisk i krigsårene. Noe av grunnen til at mange av [[Reichskommissariat Norwegen|okkupasjonsmaktens]] planer gikk tregt var mangel på råstoffer, materialer og kvalifisert arbeidskraft, samt at også sabotasje spilte en rolle.<ref name="ReferenceK"/><ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 378.]]</ref>

====Kontroverser med NVE====
Konsesjonslovene satte grenser og skulle blant annet regulere utenlandsk eierskap til norske vannkraftressurser, og i de politiske partier, inkluder [[Nasjonal samling]], var dette en del av kulturen.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 383.]]</ref> Mange av konfliktene stod om nettopp konsesjonslovene. De to nevnte selskapene A/S Nordag og A/S Nordische lettmetall som okkupasjonsmakten hadde opprettet, satte i gang utbygging av vassdrag før det var gitt konsesjoner. For eksempel ble utbygging av Tysso satt i gang før det var gitt konsesjon for vannfallsrettigheter, vassdragsregulering, kraftleie og bygging av kraftlinjer. Arbeidsdepartementet ble presset til å godta slike ekstraordinære tilsidesettelse av formaliteter.<ref name="ReferenceL">[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 354.]]</ref>

Til tross for konflikter rundt konsesjonsloven og strategier som NVE hadde lagt, viste det seg at [[Josef Terboven]] og han stab hadde forståelse for de norske interessene. De føle seg nødt til å forhandle med det for øye å respektere konsesjonslovene. Dette mente Terboven på sikt ville være gunstig for både samarbeidsklimaet, samt for å få norske kapitalinteresser med på investeringer i aluminiumsverk og annen krigsviktig industri.<ref name="ReferenceL"/>

====Okkupasjonsmaktens utbygging av kraftsystemet====
Okkupasjonsmakten hadde ikke bare store interesser av å få bygget ut kraftbehovet for krigsviktig storindustri, men var like opptatt av å få økt kapasiteten for alminnelig kraftforsyning.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 371.]]</ref> NVE fikk under krigen støtte for bygging av både kraftstasjoner, transformatorstasjoner og kraftlinjer. Kraftlinjer med en samlet lengde på 200&nbsp;km ble bygget om til dobbeltlinjer, noe som fordoblet overføringskapasiteten. En ny 132 kV-kraftlinje på 70&nbsp;km ble bygget fra Hønefoss til Minnesund. Et motiv for denne utbyggingen var opplagt alle Wehrmachts anlegg og forlegninger, men også norske interesser ble imøtekommet.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 372.]]</ref> NVEs kraftverksavdeling stod for mye av dette arbeidet, men det uten at staben økte. Det store arbeidsomfanget ble avhjulpet ved hjelp av midlertidige ansettelser.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 374.]]</ref> Generaldirektør Olaf Rogstad i NVE ble i sin stilling til januar 1942. Da fikk han henstilling om å fratre stillingen. Etter Rognstad fulgte Professor [[Hans Skarphagen]] som var aktiv [[Nasjonal Samling|NS]]-medlem og hadde flere administrative stillinger under krigen. Han fikk i oppdrag å effektivisere NVE, som arbeidsminister [[Tormod Hustad]] mente var organisert feil i forhold til de nye arbeidsoppgavene.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 375.]]</ref>

====Okkupasjonsmaktens strategier for utbygging====
Todelingen av kraftforsyningen der private tok seg av kraftutbygging for storindustri, og alminnelig forsyning som noe det offentlige var sterkt involvert med, kom i motsetning til den tyske okkupasjonsmakten. Okkupasjonsmaktens interesser gikk i retning av storindustri og sentralisert planlegging av kraftforsyningen. For eksempel hadde tyskerne planer om samarbeid mellom offentlige og private, og ville opprette et kraftforsyningsselskap med privatrettslige rammer. NVE fikk som kraftverkseier og konsesjonsbehandler økt aktivitet, til tross for samarbeidsvansker. Som nevnt ble Nore-fallene videre bygget ut og flere andre kraftverk ble utvidet. NVE fikk bygget langt mer i de fem okkupasjonsårene enn i de tolv årene fra da Nore kraftverk var ferdig i 1928 til 1940.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 383-384.]]</ref>

====1945 - Beretning til Arbeidsdepartementet om Statens vassfall og kraftverk====
I et brev den 17. august 1945 skriver generaldirektøren for NVE i et brev følgende beretning om status for kraftutbygning, reguleringsanlegg og bygging av kraftlinjer til Arbeidsdepartementet:<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 148.]]</ref>

*Ved Nore I kraftverk er i drift med syv aggregater og ytelse hver på ca. 25 MW. Det gjenstår en del etterarbeid som kan avsluttes sommeren 1946.
*Nore II kraftverk med to aggregater hver på 25 MW er under utførelse.
*Pålsbu reguleringsdam er ca. 70 % ferdig. Ventes sikkert tatt i bruk om mulig til vårflommen 1946, men sikkert våren 1947.
*Dam ved Tinnhølen er utført provisorisk under krigen.
*Mattisfoss kraftverk i Alta bør gjenoppbygges med maskiner som er i behold.
*Driften og utnyttelsen av Glomfjord kraftverk kan det på nåværende tidspunkt ikke sies noe om.

Om planlegging av videre kraftutbygging:

*Forberedende behandling av Mår-Dale-utbygginen.
*Detaljebhandling og ervervelse av restrettigheter for Tokke-fallene.