Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

==Næringsliv==
I 2016-2017 hadde Møre og Romsdal 21.000 sysselsatt i industri og bergverk, blant de daværende fylkene hadde bare Rogaland og Hordaland flere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/sti/aar-endelige/2019-04-15|tittel=2019-04-15|besøksdato=2024-05-13|dato=2019-04-15|språk=no|verk=ssb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostfold/disse-fylkene-vinner-industrikampen-1.12456384|tittel=Disse fylkene vinner industrikampen|besøksdato=2024-05-13|dato=2015-07-15|fornavn=Lars Håkon|etternavn=Pedersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Fisk ===
[[Fil:Klippfisktørking, Kristiansund, 11. august 1922, Anders Beer Wilse, NF.W 22925.jpg|thumb|[[Klippfisk]]tørking på svabergene i Kristiansund, 1922. {{byline|[[Anders B. Wilse]]}}]]
[[Fil:Hvalbåter ved Hvalskytterskolen på Harøya.jpg|thumb|Kunne hvalfangst bli næring av betydning også i Møre og Romsdal? En gammel [[hvalbåt]] ved kaien og et gammelt flytende [[hvalkokeri]] på havna. Ved hvalskytterskolen på Harøya, omkring 1939 {{byline|Sæbjørn Sæbjørnsen/Romsdalsmuseet}}]]
Fiske og foredling av fisk har i moderne tid og historisk stor betydning i fylket.<ref name=":4" /> Tidligere var Kristiansund den sentrale fiskeribyen, senere har Ålesund blitt dominerende.<ref name=":6" /> Vintersildefiske og til dels torskefisket i Borgundfjorden spilte tidligere en viktig rolle. Fiskerne fylket satset tidlig på fiske på fjerne banker blant annet ved Grønland og var til tidere dominerende i Norge når det gjaldt [[Tråler|fabrikktrålere]].<ref name=":9" />{{Sfn|Larsen|1977|s=10-11, 55}}

Møre og Romsdal er Norges største [[fiskeri]]fylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner.<ref>http://fylkesstatistikk.mrfylke.no/2017/uploads/files/02_Eksport-av-fisk-etter-fylke-2015-og-2016_171013_124131.pdf</ref> Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon.<ref>https://www.ssb.no/fiskeoppdrett</ref> I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av [[klippfisk]] og saltet fisk.<ref name="stat1950">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021401056|tittel=Møre og Romsdal: statistisk-økonomisk analyse|forlag=I kommisjon hos Tiden|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1954}}</ref> Klippfisk, som tørkes med salt, er et yngre produkt enn [[tørrfisk]] og tilgang på salt var en begrensende faktor. Nederlandske [[Jappe Ippes]] fikk i 1692 som den første tillatelse til å eksportere klippfisk fra [[Lille-Fosen]] (der Kristiansund senere ble etablert). På 1700-tallet vokste klippfisk frem som en betydelig næring<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=klippfisk|url=https://snl.no/klippfisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-09-05|besøksdato=2024-05-12|språk=no|fornavn=Eva Narten|etternavn=Høberg}}</ref> særlig knyttet til tre bedrifter: [[Carl Rønneberg|Carl E. Rønneberg og Søn]] i Ålesund, [[Nicolay H. Knudtzon III|Nicolay H. Knudtzon]] i Kristiansund, og [[Christian Johnsen]] i Kristiansund.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/65bef0bb09f837db647cbc8c20426412?index=3#359|tittel=Handelen med Tørfisk og Klipfisk: efter specielle Konsulatberetninger, flere Landes officielle Handelsstatistik, Børsnoteringer og andre Meddelelser samlede efter Foranstaltning af Departementet for det Indre|etternavn=Wallem|fornavn=Fredrik M.|utgiver=Fabritius|år=1893|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=178|kapittel=III. Handelen med Klipfisk - D. Lande udenfor Europa.}}</ref> Tørkingen skjedde på svaberg som allerede var bare eller de ble renset. Det var tildels en arbeidsintensiv produksjon og satte preg på bybildet i Kristiansund.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040338004|tittel=Klippfisk - bacalao|forfatter=Johansen, Jahn Otto|forlag=Damm|isbn=8204128770|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2006}}</ref> Klippfisken tørkes i moderne tid for det meste maskinelt innendørs. Siden 1850 har det blitt eksportert mer klippfisk enn tørrfisk målt vekt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/420245/fiskeeksport-i-200-ar|tittel=Fiskeeksport i 200 år|besøksdato=2024-05-13|dato=2020-09-19|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Portugal, Brasil og Vest-Afrika er tradisjonelt viktige markeder for klippfisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/gullar-for-klippfisken-1.12079611|tittel=Gullår for klippfisken|besøksdato=2024-05-13|dato=2014-12-03|fornavn=Malin Kjellstadli|etternavn=Korsnes|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/_-for-mye-jobb-med-norsk-klippfisk-1.11827267|tittel=– For mye jobb med norsk klippfisk|besøksdato=2024-05-13|dato=2014-07-11|fornavn=Knut Eirik|etternavn=Olsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Nær 90 % av klippfiskproduksjonen foregår i Møre og Romsdal.<ref>Bjørndal, Trond mfl. (2023): Verdiskaping i klippfisknæringa. Bergen: SNF arbeidsnotat nr 1/2023</ref>

I 1950 ble 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket og produksjon av garn og fiskeredskaper var konsentrert i Ålesund samt i Ørsta. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk.<ref name=":9" /><ref name="stat1950" />

I 2019 hadde Møre og Romsdal, Hordaland og Trøndelag like stor produksjon av slaktet matfisk målt i salgsverdi, nær 10 milliarder kroner hver. Nordland hadde mest med over 15 milliarder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/421772/salg-av-slaktet-matfisk.forstehandsverdi-fordelt-pa-fiskeslag-og-fylke.1000-kr|tittel=Tabell - Salg av slaktet matfisk. Førstehåndsverdi fordelt på fiskeslag og fylke. 1000 kr|besøksdato=2024-05-13|verk=www.ssb.no}}</ref> Samlet eksportverdi for fisk i 2023 var 30,3 milliarder kroner fra Møre og Romsdal, som var nest mest i landet etter Vestland fylke med 31,8 milliarder. For all eksport fra fastlandet hadde Vestland mest med 135 milliarder og Møre og Romsdal nummer 2 med 61 milliarder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/utenriksokonomi/utenrikshandel/statistikk/utenrikshandel-med-varer|tittel=Utenrikshandel med varer|besøksdato=2024-05-13|språk=nb|verk=SSB}}</ref> Om lag halvparten av eksportverdien av fisk kommer fra oppdrett.<ref name="ReferenceB">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000027438|tittel=Viktigheten av veien|forlag=Transportøkonomisk institutt|isbn=9788248020530|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2023}}</ref>

=== Jordbruk ===
Møre og Romsdal har {{formatnum:548806}} [[dekar]] jordbruksareal av dette er {{formatnum:449438}} fulldyrket (tall for 2012). Omkring {{formatnum:22000}} dekar brukes til åker og resten til slått og beite.<ref name="SSB2012">SSB: ''[https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordbruksareal/aar/2012-11-26 Jordbruksareal]'', tabell 3 (oppgitt i [[dekar]], avrundet), Publisert: 26. november 2012.</ref> Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking.{{Sfn|Larsen|1977|s=52, 248}} På indre strøk dyrkes det en del frukt og bær. Grønnsaker dyrkes også på kysten blant annet på Smøla.<ref name=":12" /> En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten.{{Sfn|Larsen|1977|s=22}} De beste jordbruksarealene er i midtre og indre strøk av Nordmøre samt på [[Romsdalshalvøya]]. I indre strøk av Nordmøre og på Tingvollhalvøya har skogbruk en kommersiell verdi, men utgjør ingen stor næring.<ref name=":9" /> Fylket antas å ha betydelige reserver av udyrket jord.{{Sfn|Larsen|1977|s=46}}

===Kraftverk===
{{se også|Vannkraft i Norge}}
Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 [[GWh]] (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra [[vannkraft]] og 400 GWh fra [[vindkraft]] (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).<ref>https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar/2016-11-30?fane=tabell&sort=nummer&tabell=285237</ref>
[[Fil:Grytten kraftverk.JPG|thumb|Inngangen til [[Grytten kraftverk]] ved foten av Romsdalshorn. Verket utnytter vann som ellers ville gått i [[Mardalsfossen]].
 Utbyggingen utløste en av de første store [[Mardøla-aksjonen|naturvernaksjonene]] i Norge.]]
[[Fil:Smøla vindpark 2.jpg|thumb|Den flate øya [[Smøla]] inngår i [[strandflaten]] mot havet og har vindmøller til produksjon av elektrisk kraft.]]
Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). [[O.A. Devolds Sønner|O.A. Devold]] fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i [[Langevåg]] i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser.<ref>Larsen (1977) s. 250</ref>

De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 [[kW]]. Hotelleier Karl Mjelva i [[Geiranger]] satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne [[Hotel Union]]. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet [[Grepa og Mjelva Fabrikker]] under ledelse av [[Havtor Hovden]]. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 [[hestekrefter]] klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800&nbsp;kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På [[Dyrkorn kraftverk|Dyrkorn]] ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet.<ref name=":5" />

Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut {{formatnum:200000}} hestekrefter på [[Sunndalsøra]]. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp.<ref name=":5" /> [[Aura kraftverk]] ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til [[Hydro Aluminium|Norsk Hydro]]s aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere [[Årdal og Sunndal Verk]]).

Den andre store utbyggingen var i [[Tafjord]] der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.<ref name=":5">Larsen (1977) s. 253</ref> [[Tafjord Kraft|Kraftverkene i Tafjord]] utnytter hovedsakelig [[Tafjordvassdraget]] med magasiner og fall fra [[Tafjordfjella]], av dette ligger 80 % på mer enn 1000 meter over havet. Deler av nedbørsfeltet for Tafjord ligger i [[Skjåk kommune|Skjåk]] og [[Stranda kommune|Stranda]] kommuner.<ref name="hefte">Tafjord: ''Kraftanleggene i Tafjord''. Udatert hefte utgitt av selskapet, PDF lest 22.1.2013.</ref>

Senere store vannkraftverk er blant annet [[Tussa]] i Ørsta/Volda, [[Driva kraftverk]] i Sunndal og elven [[Bøvra (Surnadal)|Bøvra]] og [[Surna]] er også utnyttet. Utbyggingen [[Grytten kraftverk]] med overføring av vann fra [[Mardalsfossen]] utløste en av de første store [[Mardøla-aksjonen|naturvernaksjonene]] i Norge.

===Olje og gass===
[[Ormen Lange-feltet]] er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i [[Nyhamna]] i [[Aukra]].

Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på [[Tjeldbergodden industrianlegg|Tjeldbergodden]] i Aure på Nordmøre.

=== Bergverk ===
Ved [[Larsnes]], på [[Hustad]] og i Eide brytes [[marmor]] som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging.<ref name=":10" /> Særlig i Eide har det siden 1904 vært en betydelig [[Steinindustrien på Eide, Nordmøre|steinindustri]]. Eide på Nordmøre har siden rundt 1900 dominert markedet for gravstein og momunenter i Norge. I samme område utvinnes kalkmasse til industriell bruk.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070109105|tittel=Marmorforekomster i Midt-Norge: geologi, isotopgeokjemi og industrimineralpotensiale|forfatter=Trønnes, Reidar|forlag=Norges geologiske undersøkelse|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=1994}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082500042|tittel=Industrimineraler og naturstein =: Industrial minerals and natural stones|forfatter=Alnæs, Lisbeth|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408188|utgivelsessted=[Hønefoss]|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>

[[Olivin]] utvinnes i [[Åheim]] og i [[Norddal]], den eksporteres og utgjør størstedelen av all olivinproduksjonen i Europa. Olivinstein av god kvalitet er sjelden. Ved [[Åheim]] var det en liten gruve der [[asbest]] ble utvunnet.<ref name=":11" /> Det har blitt utvunnet olivin i [[Tafjord]].{{Sfn|Larsen|1977|s=83}}

Det har vært drevet mindre gruver med forekomster av [[jerntitan]] blant annet på Fiskå på 1700-tallet, på [[Sjøholt]] på 1800-tallet og [[Rødsand Grube]] (ved Sunndalsfjorden) kom i drift fra rundt 1900 og nedlagt i 1987. Malmen på Rødsand har forholdsvis stort innhold av [[vanadium]]. På Averøya har det vært brutt kobber.{{Sfn|Larsen|1977|s=89}}<ref>https://snl.no/R%C3%B8dsand_Gruber</ref>

===Industri===
Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostfold/disse-fylkene-vinner-industrikampen-1.12456384|tittel=Disse fylkene vinner industrikampen|besøksdato=2019-10-20|dato=2015-07-15|fornavn=Lars Håkon|etternavn=Pedersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og [[møbel]]produksjon. [[Petroleum]]sindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i [[Norskehavet]]. Sunndalsøra har Nord-Europas største [[aluminium]]sverk og er en av fylkets store industriarbeidsplasser. [[Norge under andre verdenskrig|Okkupasjonsmakten]] hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. [[Olav Oksvik]] var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere. I 1969 sto aluminiumsverket for godt over halvparten av elektrisitetsforbruket i fylket.<ref name=":9" /><ref>Larsen (1977) s. 262</ref>

Verftsindustrien var rundt 1950 konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i [[Bolsøy]], Kristiansund og Ulstein.<ref name="stat1950" /> En del mekanisk industri produserer utrustning, blant annet dekksutstyr, til båter og skip.<ref name=":9" />

==== Tekstil og møbel ====
Deler av industrien hadde ikke naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller [[konfeksjonsindustri]]en i Molde og indre Romsdal.<ref>Larsen (1977)</ref> Denne småindustrien vokste frem på bygdene og foregikk blant annet ved at en del av arbeidet foregikk hjemme tilpasset sesongene i jordbruk og fiske. I [[mellomkrigstiden]] ble det etablert nær 100 konfeksjonsbedrifter i Romsdal med rundt 3000 sysselsatte. Romsdal var i den perioden tyngdepunkt for konfeksjon i Norge.<ref>Wicken, O. (1994). ''Entreprenørskap i Møre og Romsdal: Et historisk perspektiv''. STEP/Universitetet i Oslo, rapport nr 21/1994</ref>

[[P.I. Langlo]] på [[Stranda]] var en foregangsmann i møbelindustrien og verkstedet han startet i 1907 regnes som begynnelsen på møbelindustrien i fylket.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081004006|tittel=Stranda: industri og samfunn|forfatter=Gjærde, Asbjørn|fornavn=|forlag=Sunnmørsposten|år=1990|isbn=8299224918|utgivelsessted=Ålesund|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=}}</ref> I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Til 50-års jubiléet i Møbelprodusentenes landsforening: 1909-1959 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreninga | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062048010 | side = }}</ref> I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Gjessing, Gunvor (1932-) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Møbeleventyret: historien om en pionerbedrift i Nordland | isbn = 8276310303 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Messel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803046 | side = }}</ref> Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]].<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Vekst gjennom krise: studier i norsk teknologihistorie | isbn = 8200059006 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700036 | side = }}</ref> Plastevareindustri vokste frem i Sykkylven og på Åndalsnes dels i tilknytning til møbelindustri som etterhvert brukt skumgummi og andre plastprodukter.<ref name=":9" />

I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.<ref name="stat1950" /> I 2004 og i 2023 var 40 % av sysselsettingen innenfor møbeproduksjon i Norge i Møre og Romsdal, særlig [[Sykkylven]], Stranda og [[Stordal]] på Sunnmøre samt [[Rauma]]. Utviklingen gikk mot færre og større bedrifter. [[Ekornes]] den dominerende bedriften innenfor møbel. Omkring halvparten av produksjonen eksporteres.<ref name="ReferenceB"/><ref name=":14">Dahl, H. G. (2006). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-13349 Næringsklynger: med anvendelse på møbelindustrien på Sunnmøre]''. Masteroppgave, UiO.</ref>

I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i [[Hen (Rauma)|Hen]], [[Grytten]], Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden [[Sula]]) og Ørsta. Tekstil og konfeksjon fikk en tidligere tilbakegang enn møbel særlig på grunn av konkurranse fra land med lavere arbeidskostnader.<ref name=":14" />

===Turisme===
I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (''Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway'').<ref name="Setnes" /> Breton ble svært imponert og brukte en tegning av [[Vengetindene]] på tittelbladet. Den tyske forfatteren [[Theodor Mügge]] besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen.<ref name="Hohle">{{ Kilde bok | forfatter=Hohle, Per|utgivelsesår = 1981 | tittel = Trolltinder og Trollvegg: skarpklatring og fjellhopping i Europas høyeste loddrette stup | isbn = 8250404653 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906049 | side = }}</ref> [[Thomas Bennett]] ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.<ref name="Setnes" />
[[File:9401 Hotel "Union" i Geiranger, Søndmør - no-nb digifoto 20160308 00246 bldsa FAKnudsen 02 (cropped).jpg|thumb|Union Hotell i [[Geiranger]]. Hotelleier Mjelva satte også opp vannkraftverk, og han begynte produksjon av panelovner og komfyrer som etterhvert ble til [[Grepa]] i Ørsta.{{byline|[[Knud Knudsen (fotograf)]]}}]]
Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet.<ref name="Setnes" /> Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård.<ref name="Larsen 1977 s. 252"/> Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for [[Thomas Cook]].<ref name="Hohle" /> Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren.<ref name="Setnes" /> [[Vilhelm II av Tyskland|Keiser Wilhelm]] besøkte Romsdalen åtte ganger.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Caspari, Theodor | utgivelsesår = 1933 | tittel = Fra Rauma til Rhinen: reiseskildringer og kulturbilleder fra gamle dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301031 | side = }}</ref> Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken.<ref name="Hohle" /> Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister.<ref>{{Kilde www|tittel = fjellklatring – Store norske leksikon|url = https://snl.no/fjellklatring|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref> [[William Cecil Slingsby]] besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere.<ref>Slingsby, W.C.: ''Norge - den nordlige arena. Skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921.'' Oslo: Grøndahl Dreyer, 1998.</ref>

Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter.<ref>Larsen (1977) s. 61</ref> De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.<ref name="Setnes" />

I nyere tid har fylket har noen av landets mest kjente turistmål med [[Trollstigvegen]] og [[Atlanterhavsveien]]. [[Geiranger]] er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og [[Geirangerfjorden]] står på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.<ref>''Nationen'' 7. oktober 2010 s.5</ref> I 2012 var tallet oppe i 312&nbsp;000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt {{formatnum:300000}} passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger.<ref>''Dagens Næringsliv'' 12. oktober 2012, s.26.</ref><ref>Aftenposten 8. mai 2014.</ref> I 1906 var det totalt {{formatnum:12600}} besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger.<ref>Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag''. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.</ref> Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Om bord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren [[Edward Backhouse]] (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Schiøtz, Eiler H. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Utlendingers reiser i Norge: en bibliografi | isbn = 8200181375 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071724001 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Nag, Martin | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ryfylke-kvekerne! Utvandring!: essays og myter | isbn = 8280170014 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = Kveldsbel-eika forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061600031 | side = }}</ref>

I 1953 hadde [[Sunnylven]] (som inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.<ref name="stat1950" />

[[Hjørundfjorden]] er omkranset av fjellene som regnes som [[Sunnmørsalpene]]s kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til 
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også [[Hotel Union Øye]], bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av [[Wilhelmina av Nederland|Dronning Wilhelmina]] av Nederland, [[Keiser Wilhelm II]] av Tyskland, [[Kong Oscar II]], [[Dronning Maud]] og [[Kong Haakon VII]].