Redigerer Linuxkjernen (avsnitt)

==== ZFS og OpenZFS ====
{{utdypende|ZFS|OpenZFS}}
[[ZFS]] (''Zettabyte File System'') er et kombinert [[filsystem]] og en [[logisk volumhåndterer]] som ble utviklet av [[Sun Microsystems]] for operativsystemet [[OpenSolaris]] i 2005.<ref>[https://blogs.oracle.com/bonwick/entry/zfs_the_last_word_in ZFS: The Last Word in Filesystems], Jeff Bonwick's blog, Oracle Corporation, 31. oktober 2005</ref> Det ble i utgangspunktet lisensiert under en [[åpen kildekode]]lisens, og integrert i Linuxkjernen. [[Oracle (selskap)|Oracle Corporation]] endret i 2010 lisensen til en [[proprietær programvare|proprietær lisens]] for operativsystemet [[Solaris (operativsystem)|Solaris]].<ref name="arstechnica">Ryan Paul: [http://arstechnica.com/information-technology/2010/06/uptake-of-native-linux-zfs-port-hampered-by-license-conflict/ Uptake of native Linux ZFS port hampered by license conflict], arstechnica.com, 6. september 2009</ref> Grunnet lisensieringsproblemer er det ikke mulig å videreutvikle ZFS for Linuxkjernen,<ref name="arstechnica"/><ref>Dustin Kirkland: [https://insights.ubuntu.com/2016/02/18/zfs-licensing-and-linux/ ZFS Licensing and Linux], ubuntu.com, 18. februar 2016</ref> selv om en rekke Linuxdistribusjoner har hatt støtte for det.<ref name="ZFSonLinux">[http://zfsonlinux.org/ ZFS On Linux], Lawrence Livermore National Laboratory</ref> Eksempler er [[Arch Linux]], Debian, [[Fedora (Linux)|Fedora]], Gentoo, [[OpenSUSE]], Red Hat Enterprise Linux, [[CentOS]] og [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]]<ref name="ZFSonLinux"/>.

[[OpenZFS]] oppstod som en [[fork]] av ZFS i 2010,<ref>Bryan Cantrill: [http://www.slideshare.net/bcantrill/fork-yeah-the-rise-and-development-of-illumos Fork Yeah! The rise and Development of Illumos], slideshare.net, 8. desember 2011</ref> og støttes også av Linuxkjernen. Ubuntu 16.04 LTS («Xenial Xerus»), som ble lansert den 21. april 2016, gjør det mulig å installere OpenZFS som filsystem.<ref>[http://forums.theregister.co.uk/forum/1/2016/04/21/ubuntu_16_04_lts_launched/ Ubuntu 16.04 LTS arrives today complete with forbidden ZFS] på [[The Register]] 21. april 2016)</ref><ref>{{cite web|url=http://arstechnica.com/gadgets/2016/02/zfs-filesystem-will-be-built-into-ubuntu-16-04-lts-by-default/|title=ZFS filesystem will be built into Ubuntu 16.04 LTS by default|work=Ars Technica}}</ref><ref name="phoronix-Ubuntu16.04-ZFS">{{cite web|last1=Larabel|first1=Michael|title=Taking ZFS For A Test Drive On Ubuntu 16.04 LTS|url=https://www.phoronix.com/scan.php?page=article&item=ubuntu-xenial-zfs&num=1|website=phoronix|publisher=Phoronix Media|accessdate=25. april 2016}}</ref><ref name="UbuntuMATE-ZFS">{{cite web|title=How to install ubuntu mate onto single sdd with zfs as main fs|url=https://ubuntu-mate.community/t/how-to-install-ubuntu-mate-onto-single-sdd-with-zfs-as-main-fs/3535|website=Ubuntu MATE|publisher=ubuntu-mate.community|accessdate=25. april 2016}}</ref>

ZFS innbefatter beskyttelse mot [[datakorrupsjon]], svære lagringskapasiteter, effektiv datakompresjon, integrasjon av konsepter om [[diskvolum|volumhåndtering]], [[Snapshot (datalagring)|snapshots]], og [[copy-on-write]] kloner, kontinuerlig integritetssjekking og automatisk reparering, RAID-Z og [[aksesskontrolliste]]r i [[Network File System|Network File System versjon 4]] (NFSv4). Filsystemet støtter harddisker på 256 [[zebibyte]]s og datafiler på 16 exibytes.

Lisensieringsproblemene med ZFS har bidratt til at [[btrfs]] vokste frem som et alternativ (se nedenfor). ZFS har mange likheter med btrfs, og kunne ha blitt en konkurrent hvis det ikke hadde vært for lisensieringsproblemene som er knyttet til det.<ref>[https://www.reddit.com/r/linux/comments/32cu9w/zfs_vs_btrfs/ ZFS Vs. BTRFS], reddit.com, 2015</ref> ZFS/OpenZFS er copy-on-write filsystemer liksom btrfs. De er imidlertid implementert som [[hashtabell]]er, mens btrfs er implementert ved hjelp av [[B-tre|B-trær]].