Redigerer Kulturrevolusjonen (avsnitt)

=== Overgrep mot menneskets rettigheter ===
Millioner av mennesker i Kina fikk sine grunnleggende menneskerettigheter under kulturrevolusjonen alvorlig krenket. Svært mange stod helt uten mulighet til å verge seg eller søke hjelp fra vanlige kanaler, ettersom både parti, politi, militær og rettsvesen var ute av stand til å gripe inn. Atter millioner ble tvangssendte til nye bosteder. Unge mennesker fra byene ble tvangsflyttet ut på landet, der de ble tvunget til å forsake videre utdannelse og i stedet underkaste seg kommunistisk partipropaganda.<ref name="Harding" />

Noen kommentatorer påpeker at kulturrevolusjonen på den annen side fikk det kinesiske folk til å legge bak seg mye vanetenkning av konformistisk og autoritært preg. Dette skulle fremgå av noe av det som i ettertid ble sagt av studentledere som var aktive under [[Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass|protestene på Den himmelske freds plass i 1989]]. Slik fremholder studentlederen Shen Tong i sin bok ''Almost a Revolution'' at det som utløste sultestreikene den våren var en ''[[dazibao]]''; dette var en uttrykksmåte som var blitt alminneliggjort under kulturrevolusjonen, selv om den etterpå ble forbudt. Når studentene organiserte demonstrasjoner som millioner tok del i, noe man ikke hadde opplevd siden kulturrevolusjonen, reiste unge mennesker med toget inn til Beijing og satset på togpersonalets og Beijingborgernes velvilje.

Omtrent det samme hadde ungdommen gjort da Kulturrevolusjonen brøt ut. Et annet likhetstrekk var at det oppstod fraksjoner, med navn som minnet om de fraksjoner rødegardistene fikk. Ifølge Shen Tong kunne fraksjonene til og med kidnappe folk fra andre fraksjoner, likesom rødegardistenes fraksjoner hadde gjort. Til slutt kan nevnes at noen få av de eldre 1989-lederne hadde vært aktivister på ungdomsskolene under kulturrevolusjonen. Kulturrevolusjonen hadde, ifølge disse kommentatorene, rett og slett gjort det mindre utenkelig å rette kritikk mot kinesiske myndigheter - selv om kritikk av Mao Zedong og selve maoismen fremdeles var tabu under kulturrevolusjonen, og forble det i utstrakt grad også etterpå.<ref name="Tang" />

Overslag over dødstallene i de kaotiske årene 1966-1969 kommer både i vestlige og østlige analyser opp i minst {{formatnum:500000}}.<ref name="White"/>  Mange  var ikke i stand til å utstå den grufulle tortur de ble utsatt for, eller mistet alt sitt fremtidshåp og begikk selvmord. Et av de mer kjente tilfellene var det angivelige selvmordsforsøket til kommunistlederen Deng Xiaopings sønn [[Deng Pufang]]. Han hoppet fra et fireetasjers hus (eller mer sannsynlig er det han selv sier, at han ble dyttet). Han døde ikke, men ble lam.

[[Fil:Cultural revolution anhui.jpg|thumb|right|Rester av slagord fra kulturrevolusjonens tid i provinsen [[Anhui]].]]

Under rettssaken mot firerbanden hevdet domstolen at {{formatnum:729511}} personer var blitt forfulgt, hvorav {{formatnum:34800}} døde.<ref>James P. Sterba, ''New York Times'', 25. januar 1981</ref> Men det sanne antall blir kanskje aldri klarlagt ettersom mange dødsfall ikke ble kjent – i hvert fall ikke som knyttet til kulturrevolusjonen – og fordi politiet og lokale myndigheter aktivt tilslørte meget. Andre vanskeliggjørende faktorer er upåliteligheten i de demografiske tall fra perioden slik at overslag blir usikre, og at Folkerepublikken Kina fremdeles nøler med å åpne for seriøs forskning om perioden.<ref>[http://www.spiegel.de/international/world/0,1518,483023,00.html The Chinese Cultural Revolution: Remembering Mao's Victims] av Andreas Lorenz i Beijing, [[Spiegel|Der Spiegel]] Online. 15. mai 2007</ref>

En fersk beregning av seriøse forskere hevder at bare på den kinesiske landsbygda ble 36 millioner forfulgt, og at av dem ble mellom 750&nbsp;000 og 1,5 millioner drept, og omtrent det samme antall fikk varige fysiske mén.<ref>[[Roderick MacFarquhar|MacFarquhar, Roderick]] and Schoenhals, Michael. ''Mao's Last Revolution''. [[Harvard University Press]], 2006. p. 262</ref> I ''[[Mao: The Unknown Story]]'' hevder [[Jung Chang]] og [[Jon Halliday]] at så mange som tre millioner døde under kulturrevolusjonens voldsutskeielser.<ref>Chang, Jung and Halliday, Jon. ''[[Mao: The Unknown Story]].'' [[Jonathan Cape]], London, 2005. p.569</ref>