Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

==== Start av asynkronmotor med kraftelektronisk omformer ====
[[Fil:Asynchronmotor Softstart Schaltung.svg|thumb|En såkalt soft-starter i forbindelse med en asynkronmotor.]]

Startmetodene beskrevet over er tradisjonelle metoder, men med kraftelektronikk har nye metoder blitt vanlige. Bildet til høyre viser et eksempel på en såkalt «soft-starter», eller på norsk «mykstarter». Tyristorene som blir styrt av enheten kalt «Softstart controller» sørger for at spenningen til asynkronmotoren blir redusert til et lavere nivå enn normalt. Hver av disse enhetene slipper strøm og spenning gjennom i bare en retning. Dermed kan «pulser» av sinusformet strøm og spenning slippes gjennom. Softstarteren kan være så enkel at den øker spenningen fra null til full spenning, uten å ta hensyn til størrelsen av strømmen og motorens turtall. En mer avansert enhet kan kontrollere oppstartsekvensen med hensyn på turtall eller strøm. Dette skjer ved at parametrene måles, slik at ønskes respons kan oppfylles.<ref>{{Kilde www| forfatter= |url=http://www.softstarter.org/how-does-soft-start-work-959233.html | tittel=How does soft start work? | besøksdato=13. november 2015 | utgiver=Softstarter | arkivdato= }}</ref>

I tillegg til alle disse kompliserte startmetodene forklart i de siste avsnittene over, er det viktig å være klar over at motorfabrikanten en gang for alle har bestemt asynkronmaskinens strøm- og momentkarakteristikk ved konstruksjonen. Det er nemlig slik at forholdet mellom resistans og reaktans i rotoren bestemmer disse egenskapene. En annen ting er at frekvensen i rotoren endres fra nettfrekvens (50 eller 60&nbsp;Hz) når rotoren står stille (med det samme spenningen slås på), til å få en verdi på mellom 2 eller 3&nbsp;Hz ved normal hastighet. Ved å utnytte ''[[skinneffekt]]en'' kan resistansen gjøres avhengig av denne frekvensen, som igjen blir en avhengighet av rotorens turtall. Skinneffekt vil si at for en leder som fører strøm med stor frekvens, vil strømmen tendere mot å gå i lederens overflate. Dermed blir den ohmske motstanden stor. Derimot vil motstanden bli liten ved lav frekvens når strømmen ikke lenger bare går i lederens overflate. Motorkonstruktøren kan dermed påvirke karakteristikkene en hel del bare med å velge utforming av rotorstavene.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 171-173.]]</ref><ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 359-364.]]</ref>