Redigerer Depresjon (avsnitt)

==Historikk==
Den greske legen [[Hippokrates]] beskrev i antikken en melankolsk tilstand som en avgrenset sykdom med særskilte psykiske og fysiske symptomer.<ref>[615] ^ Hippokrates, ''Aphorisms''  avsnitt 6.23</ref> Hippokrates benyttet et lignende, men langt bredere konsept, sammenlignet med det vi i dag kaller depressiv lidelse.<ref name="Radden2003"/>

Begrepet ''depresjon'' er avledet fra det latinske verbet ''deprimere'', som betyr å «trykke ned».<ref>[618] ^ depress. (n.d.).  Online Etymology Dictionary. Hentet 30. juni 2008, fra [http://dictionary.reference.com/browse/depress Dictionary.com]</ref>  Den franske psykiateren Louis Delasiauve benyttet i 1856 begrepet om et psykiatrisk symptom, og i løpet av 1860-årene ble ordet brukt  i medisinske ordbøker om redusert følelsesmessig fungering.<ref name="pmid3074848"/> Siden [[Aristoteles]], hadde melankoli vært forbundet med lærde menn og intellektuell briljans, et hinder for kontemplasjon og kreativitet. Det nyere konseptet for depresjon forlot disse assosiasjonene og gjennom det 19. århundre ble begrepet mer knyttet til kvinner.<ref name="Radden2003"/>

Selv om melankoli fortsatte å være det dominerende diagnostiske begrepet, ble betegnelsen ''depresjon'' i økende grad brukt i medisinske avhandlinger og ble ved slutten av århundret ansett som et synonym. Den tyske psykiateren [[Emil Kraepelin]] kan ha vært den første til å bruke depresjon som et overordnede begrep ved å referere til forskjellige typer melankoli som ''depressive tilstander''.<ref name="Davison2006"/>

Sigmund Freud sammenlignet tilstanden melankoli med sorg i sin artikkel fra 1917; ''Mourning and Melancholia''. Den første versjonen av DSM (DSM-I, 1952) inneholdt diagnosen ''depressiv reaksjon'' og DSM-II (1968) ''depressiv nevrose'', definert som en overdreven reaksjon på intern konflikt eller en identifiserbar begivenhet, og inkluderte også en depressiv type manisk-depressiv psykose innen affektive lidelser.<ref name="DSMII"/>

I midten av det 20. århundre utviklet forskere teorier om at depresjon var forårsaket av en kjemisk ubalanse i nevrotransmittere i hjernen, en teori basert på observasjoner gjort i 1950 av effektene av reserpin og isoniazid på monoamin-nevrotransmitternivåene og den samtidige påvirkningen av depressive symptomer.<ref>
{{cite journal
|last = Schildkraut
|first = JJ
|year=1965
|title = The catecholamine hypothesis of affective disorders: A review of supporting evidence 
|url = https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_1965-11_122_5/page/509
|journal = American Journal of Psychiatry 
|volume=122 
|issue=5
| pages = 509–22
|pmid=5319766}}</ref>

Begrepet ''Major depressive disorder'' ble introdusert av en gruppe amerikanske leger på midten av 1970-tallet som en del av et forslag til diagnostiske kriterier. Begrepet var basert på symptommønstre og ble innlemmet i DSM-III i 1980.<ref name="Philipp1991"/> For å beholde et samsvar benyttet en i ICD-10 samsvarende kriterier med kun mindre endringer. Den diagnostiske terskelen i DSM for depressiv lidelse ble benyttet for tilstanden som i ICD-10 benevnes ''mild depressiv episode'', mens høyere terskler ble lagt inn for moderate og alvorlige episoder.<ref name="Philipp1991"/><ref>Gruenberg, AM, Goldstein, RD, Pincus, HA (2005) [http://media.wiley.com/product_data/excerpt/50/35273078/3527307850.pdf Classification of Depression: Research and Diagnostic Criteria: DSM-IV and ICD-10] (PDF). Wiley.com. Hentet 30. oktober 2008.</ref> Den gamle ideen om ''melankoli'' eksisterer fortsatt som enn forestilling om en melankolsk subtype.

De nye definisjonene av depresjon ble allment akseptert, om enn med noe motstridende funn og synspunkter. Det fins empirisk baserte argumenter for at diagnosen melankoli bør trekkes frem igjen.<ref name="ActaPsychiatrica06"/><ref>
{{cite journal 
|author=Fink M, Bolwig TG, Parker G, Shorter E 
|year=2007
|title=Melancholia: Restoration in psychiatric classification recommended 
|journal=Acta Psychiatrica Scandinavica 
|volume=115 
|issue=2 
|pages=89–92 
|doi=10.1111/j.1600-0447.2006.00943.x 
|pmid=17244171}}</ref> Det har også vært rettet kritikk mot økt utbredelse og dekningsområde for diagnosen, knyttet til utvikling og markedsføring av antidepressive legemidler og til den biologiske modellen siden slutten av 1950-tallet.<ref>
{{cite book 
|title=The Antidepressant Era 
|last=Healy 
|first=David 
|authorlink=David Healy (psychiatrist)
|year=1999 
|publisher=Harvard University Press 
|location=Cambridge, MA 
|isbn=0-674-03958-0 
|pages=42}}</ref>