Redigerer Den romerske republikk (avsnitt)

====Sulla====
Etter militærkrisen viste senatet at de ikke var kapable til sin rolle, ved å mislykkes i sitt forsøk på å bedre forholdene mellom Roma og dets forbundsfeller i Italia. Etter at reformatoren [[Livius Drusus]] ble drept i [[91 f.Kr.]], startet størstedelen av de italienske forbundsfellene et opprør som ble til [[forbundsfellekrigen]]. Krigen endte i [[88 f.Kr.]], da alle italienere som bodde sør for elven [[Po]] fikk romersk borgerskap.

[[Fil:Sullahead.jpg|thumb|left|En denarius som avbilder Sulla, utgitt av hans barnebarn]] 
Ut fra denne krigen kom en ny sterk general til makten, [[Lucius Cornelius Sulla|Lucius Cornelius Sulla Felix]]. Sulla var stadig i konflikt med Marius, som han hadde tjenestegjort under tidligere. De to kjempet om å lede an i krigen mot [[Mithradates|Mithrandiene]] i [[Hellas]], som Sulla vant ved å invadere Roma med sin hær. Dette var aldri blitt gjort før, men var nå mulig på grunn av de militære reformene av Marius. I den påfølgende krigen viste Sulla at han var en fremragende general, og han klarte å jage mithrandiene ut av [[Hellas]] og tilbake til [[Asia]]. Samtidig benyttet Marius anledningen ved Sullas fravær til å samle en hær av slaver og veteraner, og tvinge til seg sitt syvende konsulembete. Denne konsulperioden ble kort, da Marius døde noen få dager senere av [[hjerneblødning]].

Sulla kom tilbake til Roma i [[83 f.Kr.]], der han nedkjempet Marius' arvtaker, ''Gnaeus Papirius Carbo'', som ikke var i nærheten av sin mentors kaliber. Sulla invaderte Roma med sin hær nok en gang og utnevnte seg deretter til [[romersk diktator|diktator]], med hovedhensikten å fjerne popularene. Sullas diktatorstyre var uinnskrenket, og var dermed en forsmak på keiserdømmet. Sulla styrket senatet ved å øke antall senatorer til 600.

Liste over Sullas bidrag til romersk politisk tradisjon:
*Bruk av hæren i indre konflikter
*Indirekte valg til senatet
*Sulla ønsket å restaurere Senatet, men klarte bare å utsette dets sammenbrudd
*Han viste hvordan én person kunne dominere statsstyret ved å bruke militærmakt mot staten (han drepte dem som var mest lojale mot republikken, og belønnet dem som ville styrte den)
*Hans ubegrensede diktatur var en forløper for Julius Cæsar og [[triumvirat|det første triumvirat]]