Redigerer Alpene (avsnitt)

=== Språk i Alpene ===
[[Fil:Stift Innichen.JPG|thumb|Klosteret i [[Innichen]] ([[Pustertal]], [[Syd-Tirol]]) ble grunnlagt av [[Bayern|bayerske]] (dvs. [[tysk]]talende) munker på 700-tallet for å kristne [[slavere|slavene]] (dvs. den [[slovensk]]talende befolkningen). Klosteret markerer derfor de slaviske språkenes vestligste historiske utbredelse i Alpene. I&nbsp;dag er området overveiende [[tysk]]talende, men har siden [[italienisering]]en under [[fascisme]]n en [[italiensk]]talende minoritet.]]
I Alpene møtes utbredelsesområdene for de tre store europeiske [[språkgruppe]]ne.
* [[Romanske språk]] tales i syd og vest. Disse går tilbake på [[folkelatin]]en som ble talt i Alperommet.
** De [[retoromanske språk]]ene utgjorde på 900-tallet et sammenhengende språkområde i Øst-Alpene. Språket ble etter hvert fortrengt av tysk og assimilert av italiensk, og forekommer i dag som tre isolerte språkøyer:
*** [[retoromansk]] i [[Graubünden]],
*** [[ladinsk]] i [[Dolomittene]],
*** [[friulisk]] i [[Friuli]].
** [[Frankoprovençalsk]] ble en gang talt i et stort område på begge sider av Alpenes hovedkam. Vestgrensen fulgte omtrent linjen [[Fribourg]]–[[Ivrea]], mens sydgrensen var linjen [[Grenoble]]–[[Torino]]. I&nbsp;Sveits og Frankrike har språket stort sett blitt fortrengt gjennom fransk i løpet av 1800-tallet, i Italia først gjennom [[italienisering]]en på 1900-tallet. I&nbsp;[[Aostadalen]] og [[Valais]] taler fremdeldes et mindretall frankoprovençalsk.
** [[Fransk]] var opprinnelig representert ved ([[dialekt]]en/[[språk]]et) [[oksitansk]], som også ble talt på begge sider av Alpenes hovedkam. Oksitansk ble lenge undertrykt i Frankrike; i Italia har det i stor utstrekning veket for italiensk som førstespråk. Siden 1800-tallet gjennomgikk oksitansk en kulturell gjenoppliving, som startet i Frankrike, men spredte seg til Italia. Språket står dermed sterkere enn frankoprovençalsk. Standardfransk har imidlertid større utbredelse i dag, inkludert status som offisielt anerkjent minoritetsspråk i [[Piemonte]] og Aostadalen.
** [[Italiensk]] oppstod i Posletta og spredte seg i den tidlige middelalderen nord- og vestover i Alperommet. Her er språket representert ved de følgende dialektene:
*** [[Ligurisk (romansk)|ligurisk]] mellom De [[De maritime Alpene|maritime]]/[[De liguriske Alpene|liguriske]] Alpene og [[Middelhavet|middelhavskysten]];
*** [[piemontesisk]] rundt [[Torino]];
*** [[lombardisk]] mellom [[Maggioresjøen]] og [[Gardasjøen]], inkludert [[Ticino]] og enkelte daler i Graubünden;<ref>I to kommuner strekker lombardisk seg sågar nord for [[Alpenes hovedkam]]: [[Bivio]] i [[Graubünden]] og [[Livigno]] i [[Lombardia]].</ref>
*** [[venetiansk]] øst for Gardasjøen.
* Av de [[germanske språk]]ene tales:
** [[tysk]] i nord og øst. Tysken spredte seg nordfra fra 500-tallet og nådde sin nåværende sydgrense omtrent rundt det [[1000|første årtusenskiftet]]. Dialektmangfoldet er stort mellom de tyskspråklige alpedalene, og kan deles i to store dialektgrupper:
*** [[alemannisk]] i vest ([[Sveits]], [[Liechtenstein]], [[Vorarlberg]], [[Allgäu]]) med enkelte [[walsertysk]]e språkøyer i bl.a. Italia og Tirol;
*** [[bairisk]] i øst (mesteparten av [[Østerrike]], [[Bayern]] og [[Syd-Tirol]]) med enkelte [[zimbrisk]]e språkøyer i Italia.
* Av de [[slaviske språk]]ene tales:
** [[slovensk]] i sydøst. Slovensken spredte seg østfra fra 600-tallet og nådde sin maksimale utbredelse på 800-tallet.<ref>Den historiske vestgrensen for [[slaviske språk]] ([[moravisk]] og [[slovensk]]) i Alpene rund år 800 lå noe øst for linjen [[Innichen]]–[[Salzburg]]–[[Passau]].</ref> Etterpå ble den trengt tilbake av tysken, og tales i dag i [[Slovenia]], de østlige delene av [[Friuli-Venezia Giulia]] og de sydlige delene av [[Kärnten]] og [[Steiermark]].

Som man ser, er språkgrensene sjelden sammenfallende med [[Alpenes hovedkam]] – og nesten aldri med [[#Statsgrenser i Alpene|dagens statsgrenser]]. De historiske språkgrensene gikk ofte ved dalinnsnevringer, og mange historiske alpestater bestod av områder på begge sider av Alpenes hovedkam (såkalte [[passtat]]er).