Redigerer Vinterkrigen (avsnitt)

== Ettervirkninger ==
[[Fil:Et minnesmerke over nordmenn som deltok i Vinterkrigen. Sandudds kirkegård i Helsingfors 2.jpg|thumb|right|Et minnesmerke over nordmenn som deltok i Vinterkrigen. Sandudds kirkegård i Helsingfors.]]

=== Finland === 
Den 105 dager lange krigen hadde en stor og negativ effekt i Finland. Brukbar internasjonal støtte hadde vært minimal og var ankommet sent, og den tyske blokaden hadde hindret de fleste sendingene med våpen. Perioden på 15 måneder mellom krigsavslutningen og [[fortsettelseskrigen]] ble senere kalt interimfreden.

Mot slutten av vinterkrigen var den finske hærens stilling på Det karelske nes omdiskutert i Finland, og det var allerede gitt ordre om tilbaketrening til neste forsvarslinje i Taipalesektoren. Anslag over hvor lenge Den røde armé kunne holdes i slike retrett- og forsvarsoperasjoner varierte, fra noen uker til noen måneder. 

Utover våren 1940 forsøkte Finland å sikre sin utsatte posisjon ved en militær allianse med Sverige, men forhandlingene ble avbrutt da det ble klart at både Sovjetunionen og Tyskland motsatte seg dette. Etter Tysklands okkupasjon av Norge, Danmark, Frankrike og [[Benelux|Benelux-landene]] ble Finlands stilling ytterligere utsatt, og landet ble presset til en tilnærming til Tyskland, som igjen førte til finsk deltakelse i angrepet på Sovjetunionen i 1941, i Finland kjent som [[Den finske fortsettelseskrigen|fortsettelseskrigen]].<ref>«Det som i november 1939 hadde vært nærmest utenkelig – et finsk-tysk samarbeid i et angrep mot Russland – var i slutten av august 1940 takket være Sovjetunionens egne handlinger nærmest en selvfølge.», fra ''Hvit død, Russlands krig mot Finland 1939-40'', side 270</ref>

=== Sovjetunionen ===
Den sovjetiske militære ledelsen gjennomgikk erfaringene fra vinterkrigen allerede i april 1940 og anbefalte reformer. Bruken av politiske kommissærer ved fronten ble tonet ned, og eldre gradsystemer og disiplinære metoder ble igjen tatt i bruk. Klær, utstyr og taktikk for vinteroperasjoner ble forbedret. 

Frem til [[Perestrojka|perestroikaperioden]] på 1980-tallet baserte sovjetisk historieskriving om perioden seg på Vjatsjeslav Molotovs taler om krigen. I en radiotale den 29. november 1939 argumenterte Molotov for at Sovjet i to måneder hadde forsøkt å forhandle frem sikkerhetsgarantier for Leningrad. Finland hadde imidlertid inntatt en fiendtlig holdning for å «innynde seg hos fremmede imperialister». Finland hadde gjennomført militære provokasjoner mot Sovjetunionen, og landet kunne derfor ikke lenger holde seg til sin ikkeangrepspakt. Ifølge Molotov hadde Sovjet ingen interesse av å okkupere eller annektere Finland, målet var å sikre Leningrad.

=== Tyskland ===
Vinterkrigen var en politisk suksess for Tyskland. Både Den røde armé og Folkeforbundet ble ydmyket, og det allierte krigsrådet viste seg å opptre kraftløst og kaotisk. Den tyske nøytraliteten var imidlertid ikke populær internt i Tyskland, og forbindelsene med Italia, som støttet Finland, ble negativt påvirket. Etter fredsforhandlingene i Moskva ble forbindelsene mellom Tyskland og Finland raskt forbedret, og etter den tyske okkupasjonen av Norge ble det også grunnlag for direkte kontakt over den felles grensen i nord.

Et viktig resultat av den seige finske motstanden, og Den røde armés problemer med å slå finnene var at både den tyske diktatoren Adolf Hitler, og mange av hans generaler, fikk et dårlig inntrykk av de sovjetiske styrkene. Den tyske oppfatningen at en erobring av Sovjetunionen ville gå på 3-4 måneder var delvis bygget på hvor lang tid det tok Den røde armé å få Finland til å kapitulere.<ref>Kershaw 2009, s. 99</ref>

=== Storbritannia og Frankrike ===
Vinterkrigen bidro til å undergrave tiltroen til de vestlige alliertes militære organisasjon og effektivitet. Det allierte krigsrådet var ute av stand til å formulere en brukbar plan og viste seg lite egnet for å lede krigføringen effektivt. De politiske følgene var at den franske statsminister [[Édouard Daladier]]s regjering gikk av, mens Storbritannias statsminister [[Neville Chamberlain]]s stilling ble ytterligere svekket.<ref>«Men en fatal mangel på beslutningsevne høyt oppe i regjeringen var avdekket, og selv om Chamberlains forsvar av egen politikk var helhjertet, var det klart at tiltroen til ham avtok, og det ganske fort.», fra ''Hvit død, Russlands krig mot Finland 1939-40'', side 266</ref>

=== Krav om tilbakelevering av Karelen ===
Den 20. april 1940 ble ''Karjalan Liitto'' (Det karelske forbund) opprettet av karelske lokale administrasjoner og flere provinsorganisasjoner i eksil i Finland, med mål å løse problemet med de mange hjemløse karelere og finne en mulighet for å returnere Karelen til Finland. Under [[den kalde krigen]] prøvde president [[Urho Kekkonen]] flere ganger å få de tapte områdene tilbake ved å forhandle med sovjetiske regjeringer, men uten å lykkes.

Etter at [[Sovjetunionen#Gorbatsjov-epoken|Sovjetunionen gikk i oppløsning]], ble kravene gjenopptatt. Mindre grupper i Finland, blant dem gruppen ProKarelia, har krevd at [[Russland]] skal levere de tidligere finske områdene tilbake. I Finland er kravene støttet av 26– 38&nbsp;% av det finske folket.<ref>Karjala-lehti and MC-Info Oy 2005 (36&nbsp;% vs. 52&nbsp;%), Karjalan Liitto and Taloustutkimus 5.- 7.4. 2005 (26&nbsp;% vs. 57&nbsp;%){{kilde www|url=http://www.karjalanliitto.fi/3/taloustutkimus.html|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2006-05-25|arkivurl=https://archive.today/20070623124037/http://www.karjalanliitto.fi/3/taloustutkimus.html|arkivdato=2007-06-23|url-status=død}}, HS-Gallup: Selvä enemmistö ei halua Karjalaa takaisin 21.8.2005 (30&nbsp;% vs. 62&nbsp;%)[http://www.hs.fi/uutiset/tuoreet/artikkeli/1101980677358], STT / Suomen Gallup 2.7. 2004 (38&nbsp;% vs. 57&nbsp;%)</ref> Selv om en fredelig gjenforening av Karelen med Finland alltid har vært et av hovedpunktene i Karjalan Liittos agenda, har de holdt avstand fra kravene.