Redigerer Transformator (avsnitt)

=== Viklinger ===
[[Fil:TMW 50971 Transformatorschenkel eines Leistungstransformators mit aufgeschnittenen Wicklungen.jpg|miniatyr|Viklingene i en krafttransformator med papirisolerte viklinger. En ser tydelig jernkjernen innerst med grå farge. Vinklingene med høyest spenning er ytterst og de med lavest spenning innerst. Legg merke til at viklingene er presset sammen av en stor treplate øverst og nederst, samt at store stagbolter går gjennom disse. Ytelsen er 40&nbsp;MVA, trefase og omsetningen 110/10&nbsp;kV.]]

Det [[Elektrisk leder|ledende materialet]] som brukes til viklingene er avhengig av anvendelsen, men i alle tilfeller må de enkelte viklingene være elektrisk isolert fra hverandre for å sikre at strømmen virkelig går gjennom hver vinding.<ref name="Dixon (1997)">{{Cite journal|last=Dixon|first=L.H., Jr.|url=http://focus.ti.com/lit/ml/slup197/slup197.pdf| title=Eddy Current Losses in Transformer Windings|year=1997|publisher=Texas Instrument|pages=R2–1–to–R2–10}}</ref> For transformatorer for lave ytelser og signaltransformatorer, der strømmene er små og potensialforskjellen mellom tilstøtende vindinger er liten, er ofte viklingene laget av kopper- eller aluminiumstråd med et tynt lag av plastisolasjon. Større krafttransformatorer som opererer ved høye spenninger er ofte viklet med kopperledere med rektangulær form. Disse er isolert med oljeimpregnert papir.<ref name="cegb_1982">{{Cite book| author=Central Electricity Generating Board | title=Modern Power Station Practice | year= 1982 | publisher=Pergamon Press}}</ref>

[[Fil:transformer min stray field geometry.svg|miniatyr|left|Tverrsnitt gjennom forskjellige typer av transformatorviklinger. Hvit farge er isolasjon, grønn er elektrostål (kornorientert silisiumstål), svart er primærviklingene laget av oksygenfritt kopper og rød er sekundærviklingene. Øverst til venstre: Torusformet transformator. Til høyre: C-formet jernkjerne, men E-formet jernkjerne vil være lik. De sorte viklingene er laget av folie. Topp: Det er like lav kapasitans mellom alle ender av begge viklingene. Siden de fleste kjerner i det minste er moderat ledende trenger de også isolasjon. Nederst: Laveste kapasitans for den ene enden av sekundærviklingen er nødvendig for lavt strømforbruk ved høyspenningstransformatorer. Nederst til venstre: Reduksjon av lekkinduktans ville føre til økning av kapasitans.]]

Høyfrekvente transformatorer opererer i området fra noen titalls til hundretalls av kHz. Ofte har disse viklinger laget av flettet ''Litz-ledning'' for å minimere [[skinneffekt]] og nærførings tap.<ref name="dixon">{{Cite conference| first = Lloyd| last = Dixon| booktitle = Magnetics Design Handbook| title = Power Transformer Design| url = http://focus.ti.com/lit/ml/slup126/slup126.pdf| year=2001| publisher = Texas Instruments}}</ref> Store krafttransformatorer bruker også flertrådet ledere, da det selv ved lave nettfrekvenser vil oppstå ujevn fordeling av strøm i viklingene dersom de skal føre store strømmer.<ref name="cegb_1982" /> Hver tråd er da individuelt isolert, dessuten er trådene anordnet slik at ved visse punkter i viklingen, eller gjennom hele viklingen, opptar forskjellige relative posisjoner i den. Denne omrokeringen utjevner strømmen som flyter i hver tråd i lederen, og dermed reduseres tap på grunn av virvelstrømmer i selve viklingen. Flertrådet vikling er også mer fleksibel enn en massiv leder av tilsvarende tykkelse, noe som er til hjelpe ved produksjon.<ref name="cegb_1982" />

Viklingene i signaltransformatorer er delt inn i seksjoner og disse delene er innfelt mellom deler av den andre viklingen. Hensikten er at viklingene skal minimere lekkinduktansen og ''strøkapasitans'' bedre for å øke den høyfrekvente responsen. Strøkapasitans vil for øvrig si den kapasistansen som oppstår mellom viklingene, selv om den er liten er den uønsket.

Transformatorer for nettfrekvens kan ha ''trinnkobler'' ved at det er mellomliggende uttak (terminaler) på den ene viklingen for justering av spenningen. Vanligvis er trinnkobleren tilknyttet viklingen med høyest spenning. Trinnkobleren kan kobles manuelt, eller det er en automatisk bryter som endrer trinn for å holde spenningen innenfor gitte verdier selv om belastningen endrer seg. Automatisk trinnkobler brukes i kraftoverføring eller distribusjon, samt for transformatorer for  [[lysbueovn]]er. Hørefrekvenstransformatorer som brukes for høyttalere har trinnkoblere for å tillate justering av impedansen til hver høyttaler. En transformator med midtuttak brukes ofte for utgangstrinnet for en lydforsterker i en [[Push–pull converter]]. Modulasjonstransformatoren i [[Amplitudemodulasjon|AM]]-sendere er svært like disse.

[[Fil:DMM 86-531 Gießharz-Trockentransformator.jpg|miniatyr|Eksempel på en tørrisolert transformator. Ytelse 100&nbsp;kVA, omsetning 10/0,4&nbsp;kV, trefase, vektorgruppe Dyn&nbsp;5.]]

Tørrtransformator er transformatorer med viklinger med isolasjonssystemer som enten kan være laget med åpne viklinger av «dip-and-bake», eller typer med høyere kvalitet som vakuumpresset  impregnering (VPI), vakuumpresset innkapsling (VPN), og støpt vikling innkapsling.<ref name="Lane (2007)">{{Cite web|last=Lane|first=Keith (2007)|title=The Basics of Large Dry-Type Transformers|url=http://ecmweb.com/content/basics-large-dry-type-transformers|publisher=EC&M|accessdate=29. januar 2013}}</ref> I VPI-prosessen brukes en kombinasjon av varme, vakuum og trykk for å få en god forsegling, binding, og for å eliminere hulrom i viklingenes isolasjon. Materialet i isolasjonen er polyesterresin i flere lag, dermed økes motstanden mot [[Elektrisk gjennomslag#Korona|korona]]. VPN-viklinger er lik VPI-viklinger, men gir bedre beskyttelse mot miljømessig påvirkning, for eksempel fra vann, skitt eller etsende stoffer i omgivelsene. Det brukes flere lag med dypping og til slutt gis et strøk med epoxy.<ref>Heathcote, s. 720-723</ref>