Redigerer The Beatles (avsnitt)

=== Komposisjon ===
{{Utdypende artikkel|seogså=Lennon/McCartney}}
The Beatles var fra tidlig av nesten selvforsynt med egne låter. Riktignok var George Martin skeptisk, da han mente at de ikke hadde noen sanger av høy kvalitet.<ref name="pleaseslate"/> Dette løste medlemmene med å jobbe videre med sangen i stedet for å gi den opp, som for eksempel «Please Please Me», som ble helt omgjort.<ref name="pleaseslate"/> En av styrkene til The Beatles gjennom hele perioden, var deres evne til å bruke tid og flid på komposisjonene sine.<ref name="reasonrock"/>

Komposisjonene var dominert av Lennon og McCartney. Det var også en form for vennlig «konkurranse» mellom de to, slik at de ville overgå hverandre.<ref>«The Making of Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» (ITV), finnes på YouTube (25:11)</ref> Nettopp deres harde arbeid med sanger gjorde at The Beatles redefinerte [[LP]]en som noe mer enn bare noen få hitsanger polstret ut med fyllstoff.<ref name="beatculture"/> Lennon og McCartney hadde forskjellig innfallsvinkel til musikk. Everett skiller de to slik at McCartney skrev gode låter som virket enklere enn de var, mens Lennon eksperimenterte musikalsk og skrev introspektive tekster.<ref>Side 9. Everett. Everett omtaler det slik at McCartney «utviklet seg stadig mer avansert musikalsk i underholdningsøyemed», mens Lennon «falmet etter vågale og ufullendte uttrykksformer for sine dyptfølte personlige sannheter».</ref> Likevel lå styrken i hovedsak i samarbeidet og utviklingen, og begge kunne levere både svært gode tekster og svært gode melodier nesten på egen hånd. Visse stilarter var imidlertid klart mer tilhørende den ene enn den andre. McCartney skrev lite psykedelisk musikk, og Lennon skrev få music hall-viser. Verken Lennon eller McCartney kunne lese noter, noe som delvis kan forklare deres evne til å tenke utenfor tradisjonell musikkteori.<ref>[http://www.omgfacts.com/lists/4104/Despite-the-fact-that-they-ve-written-some-of-the-most-famous-songs-of-all-time-Paul-McCartney-and-John-Lennon-of-The-Beatles-NEVER-learned-how-to-read-music-ab630-2 Despite the fact that they've written some of the most famous songs of all time, Paul McCartney and John Lennon of The Beatles NEVER learned how to read music]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - OMG Facts, hentet 31. juli 2015</ref>

Hvorvidt sangene var skrevet sammen, separat eller at den ene skrev mesteparten og den andre hjalp til mot slutten er det delte meninger om. Lennon sa i 1973 at det var store forskjeller, men i 1980 korrigerte han seg og innrømmet at det var en grov overdrivelse, og at mesteparten av det de skrev var «eyeball to eyeball».<ref>[http://www.beatlesinterviews.org/db1980.jlpb.beatles.html Playboy Interview with John Lennon] - The Beatles Interviews Database, basert på intervju med Playboy Magazine september 1980</ref> Enkelte sanger vet vi imidlertid klart tilhørte en av dem. Paul McCartneys sanger inkluderer «[[Yesterday]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/yesterday/ Yesterday] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> (1965), «[[Hey Jude]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/hey-jude/ Hey Jude] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> (1968), «[[Helter Skelter]]», «[[Back in the U.S.S.R.]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/back-in-the-ussr/ Back in the USSR] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> med flere. Lennons inkluderer «[[Tomorrow Never Knows]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/tomorrow-never-knows/ Tomorrow Never Knows] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> (1966), «[[Strawberry Fields Forever]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/strawberry-fields-forever/ Strawberry Fields Forever] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref>, «[[Lucy in the Sky with Diamonds]]»<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/lucy-in-the-sky-with-diamonds/ Lucy in the Sky with Diamonds] Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref> og «[[Revolution 9]]».<ref>[http://www.beatlesbible.com/songs/revolution-9/ Revolution 9] - Beatles Bible, hentet 3. august 2015</ref>

Flesteparten av sangene ser likevel ut til å være sanger der de to samarbeidet og lærte av hverandre. En tradisjonell oppfatning av samarbeidet har vært at McCartney var best på melodi og Lennon best på lyrikk<ref name="popmatters"/>, at Lennon var mest rock og McCartney mest ballade,<ref>Side 8, Walter Everett: «The Beatles as Musicians - Revolver through the Anthology», Oxford University Press 1999, Oxford. ISBN 0-19-509553-7</ref> og at tekstene til McCartney sjelden var like dype som Lennons. Disse forskjellene er overdrevne: det finnes mange eksempler på det motsatte, for eksempel skrev McCartney tekstene til «[[Hey Jude]]» og «[[Eleanor Rigby]]», og Lennon melodien til «[[This Boy]]» og «[[In My Life]]», og McCartney skrev rockelåter som «[[Helter Skelter]]» og «[[I'm Down]]», der Lennon skrev ballader som «[[Julia (sang)|Julia]]» og «[[Girl (Beatles-sang)|Girl]]». Lennon selv sa i et intervju med tidsskriftet ''Playboy'' at 
:«''Det var en periode da jeg trodde at jeg ikke skrev melodier, at Paul skrev dem og at jeg skrev enkel høylytt rock 'n' roll. Men, selvfølgelig, når jeg ser på noen av mine sanger... «In My Life» eller noe av de tidligere sakene ... «This Boy». Jeg skrev melodier så godt som noen.''»<ref>Originalsitat: «There was a period when I thought I didn't write melodies, that Paul wrote those and I just wrote straight, shouting rock 'n roll. But, of course, when I think of some of my own songs... 'In My Life' or some of the early stuff... 'This Boy.' I was writing melody with the best of them.». [http://www.beatlesinterviews.org/db1980.jlpb.beatles.html Playboy Interview with John Lennon] - The Beatles Interviews Database, basert på intervju med Playboy Magazine september 1980</ref>

I tillegg kom Harrison stadig mer med. Harrison kunne heller ikke lese noter, og han uttalte senere at for mye musikkteori ville ødelegge låtskriverprosessen.<ref>[http://lifeofthebeatles.blogspot.no/2010/05/did-beatles-know-how-to-read-music.html Did the Beatles Know How to Read Music] - Life of the Beatles, 8. mai 2010, hentet 1. august 2015</ref> Harrison hadde få bidrag i begynnelsen, men han utviklet seg stort mot slutten av perioden. Av de 22 sangene Harrison skrev som ble gitt ut av The Beatles, er det bare én fra de fire første albumene i 1963–64, mens han hadde to på hver av de to neste i 1965 og tre på «Revolver» fra 1966. Bare to rene Harrison-låter ble utgitt i 1967, men både i 1968 og i 1969 ble fem låter gitt ut av Harrison, og to sanger kom med på «Let It Be» i 1970. Harrison lot seg tidlig inspirere av andre band og annen musikkstil, og gikk bort fra rene kjærlighetssanger allerede på «Rubber Soul», før McCartney gjorde det i 1966 med «Paperback Writer».<ref>[http://www.udiscovermusic.com/george-harrison-beatles-songs George Harrison’s Beatles’ Songs] U Discover Music, 22. april 2015, hentet 2. august 2015</ref> Harrison utviklet seg også i stor grad både parallelt med og utenfor Lennon og McCartneys retninger. Harrisons mest markante egne utvikling var hans sterkt indiskinspirerte periode. Enda bare tre av de 20 sangene var markant musikalsk indiskinspirerte, ble utviklingen nært forbundet med ham. To av sangene på «The Beatles» er riktignok også åndelige uten at de er direkte knyttet til [[hinduisme]] eller annen østlig mystikk. Det var imidlertid da han gikk vekk fra indisk musikk og tilbake til kjærlighetssanger igjen, at Harrison opplevde sin største suksess i bandet.

Der The Beatles tidlig kopierte rock og pop, beveget de seg senere vekk fra standard pop- og rockelåter. Et eksempel på dette er tempo. Tradisjonell takt innen pop og rock er 4/4.<ref>[http://paulfredericksmusic.com/?p=213 Modern Day Analysis of Time Signatures] {{Wayback|url=http://paulfredericksmusic.com/?p=213 |date=20150216060410 }} Paul Fredericks Music, hentet 31. juli</ref> Flere av sangene til The Beatles beveger seg imidlertid langt utenfor dette, og de kan også variere mellom forskjellig dur eller mellom [[dur]] og [[moll]] inne i sangen. I «Strawberry Fields Forever» går takten fra 4/4 - 2/4 - 6/8 - 2/4 - 4/4 - 2/4 - 6/8 - 4/4 - 2/4 - 6/8 - 4/4. «Good Morning Good Morning» går i 5/4 mesteparten av tiden. «A Day in the Life» går i midtpartiet i 4/8, mens «Something» bytter fra E-dur til A-dur og «Martha My Dear» fra [[alla breve]] til 3/2 og 4/4, og fra Ess-dur til D-moll.<ref>«The Compleat Beatles» Volume Two, Deliah/ATV/Bantham, Toronto/New York, 1981, side 127 («Strawberry Fields Forever»), 176 ( «Good Morning Good Morning»), 180 («A Day in the Life»),398 («Something») og 268 («Martha My Dear»).</ref> I tillegg eksperimenterte de med en rekke sjangre. Deres interesse spredte seg til psykedelisk musikk («Tomorrow Never Knows», «Lucy in the Sky with Diamonds»), vals («Long, Long, Long»), ska («Ob-La-Di, Ob-La-Da»), heavy metal («Helter Skelter») og avant garde («Revolution 9»). Likevel ble disse musikalske eksperimentene relativt kortvarige. Den psykedeliske perioden begrenset seg stort sett til Lennon og Harrison, og varte fra 1966 til 1967, og til dels 1968.<ref>[https://lifeofthelavigne.wordpress.com/2014/09/18/the-term-psychedelic-can-be-applied-to-the-beatles-music-and-lyrics/ The Term Psychedelic can be Applied to The Beatles’ Music and Lyrics] - Life of the Lavigne, 18. september 2014, hentet 16. august 2015</ref>