Redigerer
Stanley Kubrick
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Ettermæle== [[Fil:Spielberg99.jpg|thumb|Steven Spielberg var en venn av Kubrick og de samarbeidet blant annet om ''[[A.I.: kunstig intelligens]]'' {{byline|[[Forsvarsdepartementet (USA)]], 1999}}]] [[File:Leon Vitali Allan Warren.jpg|thumb|[[Leon Vitali]] (1948-2022) hadde en sentral birolle i ''Barry Lyndon''. Vitali arbeidet senere som Kubricks assistent og gjorde vesentlige bidrag ved produksjon av de etterfølgende filmene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/film/2022/aug/22/leon-vitali-stanley-kubrick-collaborator-and-barry-lyndon-actor-dies-aged-74|tittel=Leon Vitali, Stanley Kubrick collaborator and Barry Lyndon actor, dies aged 74|besøksdato=2023-01-19|dato=2022-08-22|fornavn=Associated|etternavn=Press|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Though Vitali was often described as Kubrick’s assistant, the 2017 documentary Filmworker shed light on his enormous and largely unsung contributions to the work of one of cinema’s greatest figures, from The Shining through Eyes Wide Shut. He did everything from casting and coaching actors to overseeing restorations.}}</ref>]] Kubrick regnes blant de ledende filmskapere på 1900-tallet og har en særskilt status i filmhistorien. Han har blitt beundret for visuell eleganse, filmfaglig håndverk, bearbeiding av tema og integrert bruk av musikk. Antallet publikasjoner om Kubrick og hans filmer er på høyde med publikasjoner om [[Alfred Hitchcock]], [[Orson Welles]] og [[Charlie Chaplin]]. Forskning på filmene har særlig sett på tema som ensomhet, eksistensialisme, jødiskhet, historie og politikk, samt Kubricks ambisjoner og arbeidsmetoder.{{Sfn|McQuiston|2013|s=1}}{{Sfn|Bjørkly|2000|s=9}}<ref name="Kramer" /><ref name=":1" /><ref name=":4" /><ref name="legacy">{{Kilde bok|tittel=After Kubrick: A Filmmaker’s Legacy|etternavn=Szaniawski|fornavn=Jeremi|utgiver=Bloomsbury Academic|år=2020|isbn=9781501347641|utgivelsessted=New York}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.degruyter.com/document/doi/10.36019/9780813583129/html|tittel=The Extraordinary Image. Orson Welles, Alfred Hitchcock, Stanley Kubrick, and the Reimagining of Cinema|etternavn=Kolker|fornavn=Robert P.|dato=2016-11-30|utgiver=Rutgers University Press|isbn=978-0-8135-8312-9|språk=en|doi=10.36019/9780813583129}}</ref> Kubricks tidlige virke som fotograf i ''Look'' har vært lite vektlagt i ettertidens studier og dokumentasjonsarbeid.<ref name="Rhodes" />{{rp|7}} Filmhistorikeren Peter Wollen vurderte i 1972 Kubrick som ''[[auteur]]''. Da ''A Clockwork Orange'' ble lansert i 1971 hadde han oppnådd en status som overgikk hans samtidige i «[[New Hollywood]]». New Hollywood er også kjent som den amerikanske bølgen der regissørene snarere enn produksjonsselskapet hadde kontrollen med filmproduksjonen. Filmene ''[[Bonnie and Clyde]]'' og ''[[The Graduate]]'' holdes frem som tidlige eksempler. Kubrick lanserte filmene med sitt eget navn over filmens tittel for å vise at det var hans eget personlige verk.<ref name=":1" /> Kubricks filmer ble sjelden bredt og ubetinget godt mottatt, og det gikk ofte mange år før de oppnådde anerkjennelse. ''Ondskapens hotell'' tjente inn 65 millioner dollar i USA og ble regnet som en suksess på den tiden.<ref name=":1" /> ''2001'', ''A Clockwork Orange'' og ''Full Metal Jacket'' var kommersielle suksesser. Kubricks ungdomsarbeider som fotograf i ''Look'' anerkjennes for godt håndverk.<ref name=":7" /> Filmhistorikeren Paul Duncan skriver at mange kritikere opprinnelig ikke forsto Kubricks filmer som bildende kunst (''visual art'') og Duncan kaller Kubrick ''visual poet''.{{Sfn|Duncan|2003|s=13}} Kubrick ble stadig beskyldt for å være misantrop fordi karakterene mangler dybde og fordi han syntes å være mest interesserte i intellektuelle øvelser og formell struktur, enn i ekte mennesker. Filmene har blitt beskrevet som pretensiøse, overkontrollerte, langsomme, kunstige, inhumane, blodfattige og kalde. Den amerikanske forfatteren [[Susan Sontag]] mente at filmene hans var nærmest fascistiske i måten enkeltmennesket ble underkastet de store kreftene.<ref name=":4" />{{Sfn|Bjørkly|2000|s=9}} Kubrick selv avviste kritikken med at det er et skille mellom liv og kunst og «You don't have to make [[Frank Capra]] movies to like people.» Kubrick vokste opp og virket i et situasjon preget av modernisme og særlig fra og med ''2001'' var han særlig opptatt av form og av dekonstruksjon av klassisk fortellerstil som preget Hollywood.<ref name="Newsweek" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.chicagotribune.com/news/ct-xpm-1987-06-21-8702160471-story.html|tittel=CANDIDLY KUBRICK|besøksdato=2021-03-10|dato=21. juni 1987|fornavn=|etternavn=|språk=en-US|verk=chicagotribune.com}}</ref> [[Stephen King]] uttalte til ''[[Playboy]]'' i 1983 at han beundret Kubrick, men mente at Kubricks kjølige, rasjonelle tilnærming ikke klarte å fange ondskapen i det overnaturlige.<ref>Beahm, G. (2015): ''The Stephen King Companion: Four Decades of Fear from the Master of Horror''. St. Martin's Griffin.</ref> Kubricks formelle presisjon har frembragt bilder som har blitt ikoniske kulturuttrykk.<ref name="Fenwick" /> Kubrick avsto stort sett fra å kommentere tolkningen av filmene. I intervju med filmkritikeren [[Michel Ciment]] forklarte Kubrick at ''A Clockwork Orange'' omhandler spørsmålet om menneskets frie vilje og at hovedpersonen Alex representerte det ubevisste, mennesket i sin naturlige tilstand.<ref name="legacy" /> ''2001'', ''Dr. Strangelove'', ''A Clockwork Orange'' og ''Spartacus'' er på [[American Film Institute]]s [[AFI's 100 Years…100 Movies|liste over det 100 viktigste amerikanske spillefilmene]] (henholdsvis 15., 39., 70. og 81. plass i 2007).<ref>https://www.afi.com/afis-100-years-100-movies-10th-anniversary-edition/</ref> Boken ''[[1001 filmer du må se før du dør]]'' nevner av alle ti av Kubricks filmer etter gjennombruddet fra og med ''Ærens vei'' til og med ''Eyes Wide Shut''.<ref>Schneider, Steven Jay: ''1001 filmer du må se før du dør'', Orion, 2004.</ref> ''[[Newsweek]]''s anmelder mener at ''Barry Lyndon'', ''Dr. Strangelove'' og ''Spillet er tapt'' er Kubricks beste, med ''Spillet er tapt'' som favoritt.<ref name="Newsweek" /> ''[[The Guardian]]'' rangerer ''2001'', ''Dr. Strangelove'' og ''Barry Lyndon'' som de tre beste, med ''Eyes Wide Shut'' og ''Spartacus'' rangert blant hans svakeste.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stanley Kubrick's best films – ranked!|url=https://www.theguardian.com/film/2019/apr/04/stanley-kubrick-best-films-ranked|avis=The Guardian|dato=2019-04-04|besøksdato=2021-03-11|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Andrew|etternavn=Pulver}}</ref> ''The Independent'' plasserer ''Eyes Wide Shut'' nesten nederst, med ''2001'', ''Dr. Strangelove'' og ''Ærens vei'' som de tre beste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/films/features/kubrick-best-films-ranked-2001-space-odyssey-dr-strangelove-shining-a8827306.html|tittel=Stanley Kubrick's films ranked - from worst to best|besøksdato=2021-03-11|dato=2019-03-17|språk=en|verk=The Independent|sitat=Kubrick’s 13 films make for a challenging, thought-provoking body of work that stands in comparison with any of the giants of cinema, and he was responsible for so many iconic images – think of the aerial tracking shots over no-mans land in Paths of Glory, Major Kong riding the nuclear bomb in Dr Strangelove, the space station docking in Space Odyssey to the strains of “The Blue Danube”, and so many more.}}</ref> ''Dr. Strangelove'' er regissøren [[Roman Polanski]]s favoritt blant Kubricks filmer.<ref name="Naremore" /><ref name=":10" /><ref name="Independent2020" /> Den amerikanske filmkritikeren [[Pauline Kael]] likte ikke Kubricks filmer og kunne ikke fordra hans «arktiske holdning» (engelsk: ''arctic spirits''). Om ''2001'' skrev hun: «It’s a bad, bad sign when a movie director begins to think of himself as a mythmaker.»<ref name="Naremore" /><ref name=":10" /><ref name="Independent2020">{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/books/features/stanley-kubrick-american-filmmaker-david-mikics-biography-review-a9665331.html|tittel=The eccentric life and uncanny artistry of Stanley Kubrick|besøksdato=2021-03-11|dato=2020-08-12|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2019/jun/13/the-warrior-critic-in-praise-of-pauline-kael|tittel=The warrior critic: in praise of Pauline Kael|besøksdato=2021-03-11|dato=2019-06-13|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Kael kalte ''A Clockwork Orange'' for pornografisk fordi den dehumaniserte ofrene og skapte sympati for gjerningsmannens egne lidelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/news/defense-joker-1239858|tittel=In Defense of 'Joker' and Its Repulsive Violence|besøksdato=2021-03-11|dato=2019-09-16|språk=en|verk=The Hollywood Reporter}}</ref><ref>Kellow, B. (2012). ''Pauline Kael: A life in the dark.'' Penguin.</ref> De siste 20 årene unngikk han media og holdt seg stort sett på godset sitt utenfor London. Dette ga ham rykte for å være en eksentrisk einstøing – ufortjent ifølge familien som avviser at Kubrick var nevrotisk. Vennen Steven Spielberg uttalte at Kubrick privat ikke var en einstøing, han var sosial og godmodig ifølge Spielberg og holdt kontakt med folk over hele verden i sitt virke. Kirk Douglas kalte en gang Kubrick for ''a cold bastard'' (en kald drittsekk). Kubrick omtales som eksentrisk og hans frykt for blant annet ulykker gjorde at han unngikk å reise. Det er mulig at han ikke hadde flyskrekk og ganske enkelt foretrakk å være hjemme.<ref name="NYTobituary" /><ref name="citizen" /><ref name=":2" /><ref name=":6" /><ref name=":5" /> [[Vietnamkrigen]] ble fremstilt i et nedlagt gassverk i London slik at Kubrick kunne bo hjemme under innspillingen av ''Full Metal Jacket''. ''Ondskapens hotell'' ble innspilt i Elstree Studio i Hertfordshire. Fordi han hadde holdt seg unna media og det ikke fantes nyere foto av ham, kunne han gå på butikken i nabolaget uten å bli gjenkjent. I England utga en mann seg for å være Kubrick og det gikk flere måneder før han ble avslørt.<ref name="NYTobituary" /><ref name="citizen">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2004/mar/27/features.weekend|tittel=Citizen Kubrick|besøksdato=2021-03-11|dato=2004-03-27|språk=en|verk=the Guardian|sitat=According to rumours, he was passing his time being terrified of germs and refusing to let his chauffeur drive over 30mph.}}</ref><ref name=":2" /><ref name=":6" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/features/searching-for-shelley-duvall-the-reclusive-icon-on-fleeing-hollywood-and-the-scars-of-making-the-shining|tittel=Searching for Shelley Duvall: The Reclusive Icon on Fleeing Hollywood and the Scars of Making 'The Shining'|besøksdato=2021-03-10|dato=2021-02-11|språk=en|verk=The Hollywood Reporter}}</ref> ''Eyes Wide Shut'' ble innspilt i London og New Yorks [[Greenwich Village]] ble gjenskapt i Londons [[East End (London)|East End]].<ref name=":11" /> Selv om filmene formidler et skeptisk eller realistisk syn på verden, var ikke Kubrick personlig kynisk eller menneskefiendtlig skriver Cocks.<ref name="Cocks2010" /> Den amerikanske krigskorrespondenten [[Michael Herr]], som medvirket til manus for ''Full Metal Jacket'', skrev i 2000 den korte biografien ''Kubrick''. Herr skriver at Kubrick privat var omgjengelig og livlig med en sær form for humor, og avviser oppfatningen av Kubrick som en kald person.<ref name="Naremore" /> Da filmene hans hadde premiere i England skal han ha gått rundt til kinoene i London for å sjekke at lyd og bilde var perfekt, og kunne skjelle ut kinomaskinisten inntil han var fornøyd.<ref name=":1" /> I 1977 var Kubrick innom [[Pinewood Studios|Pinewood studio]] der Bond-filmen ''[[The Spy Who Loved Me]]'' ble produsert. Britiske [[Ken Adam]] var ansvarlig for scenografi og ba Kubrick komme for å gi ham råd i hemmelighet. Etter ''Barry Lyndon'' hadde Adam bestemt seg for aldri mer å jobbe for Kubrick fordi det var for utmattende, blant annet på grunn av Kubrick var kravstor og perfeksjonistisk.<ref>{{Kilde avis|tittel=The 'adventure' of working with Kubrick|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-23698181|avis=BBC News|dato=2013-08-16|besøksdato=2020-02-06|språk=en-GB|fornavn=Vincent|etternavn=Dowd|side=|sitat="He spent three or four hours with me telling me how he would light the stage. And of course the whole thing being in secret appealed to Stanley's sense of drama. But I knew we would never work together again. And Stanley didn't ask - he'd been so scared when he saw what happened to me half way through Barry Lyndon."}}</ref> Michael Fitzgerald, irsk professor i psykiatri, har konkludert med at Kubrick trolig hadde [[asperger syndrom]].<ref>Lyons, V., & Fitzgerald, M. (2005). ''Asperger syndrome: A gift or a curse?.'' Nova Publishers.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.taylorfrancis.com/books/edit/10.3109/9780849383649/asperger-disorder-jeffrey-rausch-maria-johnson-manuel-casanova|tittel=Asperger's Disorder {{!}} Taylor & Francis Group|besøksdato=2021-05-19|forfattere=Michael Fitzgerald|dato=2008|språk=en|verk=Taylor & Francis|doi=10.3109/9780849383649}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Autism as heredity, autism as heritage|publikasjon=Medicine Anthropology Theory|doi=10.17157/mat.7.1.758|url=http://www.medanthrotheory.org/article/view/4994 |dato=2020-04-24 |fornavn=Ben |etternavn=Belek |serie=1 |språk=en |bind=7|issn=2405-691X|besøksdato=2021-05-19}}</ref> ===Dokumentasjon=== [[Fil:Coen brothers Cannes 2015 2 (CROPPED).jpg|thumb|[[Coen-brødrene]] har av enkelte blitt omtalt som Kubricks viktigste arvtakere<ref name="legacy" /><ref name="Hill" /> (foto fra [[Cannes]], 2012).]] Kubrick kastet aldri noe av det materialet han opparbeidet i forbindelse med forarbeid og gjennomføring av filmproduksjon. Privatarkivet omfatter også hans materiale fra tiden som fotograf i magasinet ''Look''. Etter hans død leide familien en arkivar som brukt åtte måneder på å gjennomgå og ordne materialet.<ref name="Guardian2019" /><ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Christiane Kubrick: 'I flinch at those stories about crazy Stanley'|url=https://www.theguardian.com/film/2005/apr/17/film|avis=The Observer|dato=2005-04-17|besøksdato=2021-03-10|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Sean|etternavn=O'Hagan}}</ref><ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=Some of the Best People Are Afraid of Flying (Published 1973)|url=https://www.nytimes.com/1973/08/12/archives/some-of-the-best-people-are-afraid-of-flying-whos-afraid-of-flying.html|avis=The New York Times|dato=1973-08-12|besøksdato=2021-03-10|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Diane|etternavn=Ouding}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ew.com/article/2012/08/07/matthew-modine-full-metal-jacket-app/|tittel='Full Metal Jacket' app, starring Matthew Modine|besøksdato=2021-03-10|dato=7. august 2012|språk=en|verk=EW.com}}</ref> Brev fra fansen er bevart og Kubrick selv ordnet den store mengden fanbrev alfabetisk etter avsenderens bosted. På godset i Hertfordshire var det ett eget rom bare med materiale innsamlet som forarbeid til den urealiserte filmen om Napoleon. Kubrick var ikke fornøyd med arkivboksene som var tilgjengelig på markedet og fikk derfor produsert 400 bokser etter eget design.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2004/mar/27/features.weekend|tittel=Citizen Kubrick|besøksdato=2021-03-11|dato=2004-03-27|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Hans privatarkiv er oppbevart ved [[University of the Arts London]]. Arkivet er bare tilgjengelig for UALs studenter og ansatte.<ref name="Kramer" /><ref>[https://www.arts.ac.uk/students/library-services/special-collections-and-archives/archives-and-special-collections-centre/the-stanley-kubrick-archive The Stanley Kubrick Archive]; University of the Arts London, Special Collections and Archives</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Newly found Stanley Kubrick script ideas focus on marital strife|url=https://www.theguardian.com/film/2019/jul/12/newly-found-stanley-kubrick-script-ideas-focus-marital-strife|avis=The Guardian|dato=2019-07-12|besøksdato=2020-02-08|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Dalya|etternavn=Alberge}}</ref> Arkivet fyller 800 hyllemeter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Stanley Kubrick Archive: A Dossier of New Research|publikasjon=Historical Journal of Film, Radio and Television|doi=10.1080/01439685.2017.1342329|url=https://doi.org/10.1080/01439685.2017.1342329|dato=2017-07-03|fornavn=James|etternavn=Fenwick|etternavn2=Hunter|fornavn2=I. Q.|etternavn3=Pezzotta|fornavn3=Elisa|serie=3|bind=37|sider=367–372|issn=0143-9685|besøksdato=2021-03-11|sitat=The catalog introduction online testifies to the sheer size of the Archive, which is stored on over 800 linear metres of shelving.}}</ref> Jan Harlan, Kubricks svoger og assistent, laget dokumentaren ''A Life in Pictures'' (2001) om Kubricks liv og virke.<ref name="Guardian2019" /> I samarbeid med familien ga Taschen ut ''The Stanley Kubrick Archives'' (2005) basert Kubricks etterlatte arkiv.<ref>{{Kilde www|url=https://variety.com/2005/more/reviews/the-stanley-kubrick-archives-1200524297/|tittel=The Stanley Kubrick Archives|besøksdato=2021-03-10|dato=2005-07-24|fornavn=Danny|etternavn=Graydon|fornavn2=Danny|etternavn2=Graydon|språk=en-US|verk=Variety|sitat=It's unusual that a book on a film director should actually evoke its subject's oeuvre, but this long-awaited and much-anticipated debut trawl through legendary auteur Kubrick's extraordinarily vast archives impressively does just that. Like Kubrick's films, it's immense -- it weighs 14 pounds and comes in its own carrying case -- imperious, sumptuous, marvellously detailed, consistently fascinating and captivating to look at, ultimately leaving all previous books on the man firmly under its (considerable) shadow.}}</ref> ===Innflytelse=== Han regnes som en av de mest innovative filmskaperne på 1900-tallet.<ref name="Guardian2019" /><ref name="Fenwick" /><ref name="ReferenceA"/><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://variety.com/1999/film/news/stanley-kubrick-dies-1117492028/|tittel=Stanley Kubrick dies|besøksdato=2021-03-10|dato=1999-03-08|fornavn=Richard Natale,Leonard|etternavn=Klady|fornavn2=Richard|etternavn2=Natale|fornavn3=Leonard|etternavn3=Klady|språk=en-US|verk=Variety|sitat=Stanley Kubrick, the brilliant, eccentric and ground-breaking director of such classic films as “The Killing,” “Paths of Glory,” “Dr. Strangelove,” “2001: A Space Odyssey” and “A Clockwork Orange,” died Sunday of a heart attack at his home in Hertfordshire, north of London. He was 70.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/news/1999/mar/08/guardianobituaries1|tittel=Stanley Kubrick obituary|besøksdato=2021-03-10|dato=1999-03-08|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> [[Joel og Ethan Coen|Coen-brødrene]] omtales blant de tydeligste arvtakerne etter Kubrick. Han er en av de filmskaperne med en tydelig innflytelse på deres arbeid. Coen-brødrene stadige bestrebelser på å gjøre noe nytt i hver film sammenlignes med Kubricks sjangerskifter; i likhet med Kubrick har Coen-brødrene vrengt og utviklet fortellerstilen. Joel Coen setter særlig pris på Kubricks svarte humor som i ''Dr. Strangelove''. Deres film ''[[Barton Fink]]'' er inspirert blant annet av ''Ondskapens hotell''. Coen-brødrene har vært kritisert for å produsere meningstomme filmer med dyktig håndverk, og har i likhet med Kubrick avstått fra kommentere meningen i filmene de lager. I likhet med Kubrick har Coen-brødrene jødisk bakgrunn og det antas at de ved slik å stå utenfor det overveiende kristelige USA får et eget distansert, ironisk blikk på verden. I likhet i Kubrick slutter Coen-brødrenes filmer ofte tvetydig og etterlater rom for tolkning.<ref name="legacy" /><ref name="Hill">Hill, R. F. (2020). Kubrick's Inheritors: Aesthetics, Independence, and Philosophy in the Films of Joel and Ethan Coen. ''After Kubrick: A Filmmaker's Legacy'', edited by Jeremi Szaniawski, Bloomsbury, 67-85.</ref><ref>Dancyger, K. (2006). ''The director's idea: the path to great directing''. Routledge.</ref><ref>Coen, J., & Coen, E. (2006). ''The Coen brothers: interviews''. University Press of Mississippi.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Press Gang: Writings on Cinema from New York Press, 1991-2011.|etternavn=Cheshire|fornavn=Godfrey|utgiver=Seven Stories Press|år=2020|isbn=978-1609809775|sitat=..."no matter how much you've been entertained, you're left with the nagging questions: who are the Coen Brothers and where are they coming from? Even Kubrick, the one cinematic idol whose shadow falls over Joel and Ethan's playground, never hid himself so completely within his work.”}}</ref><ref>Rowell, E. (2007). ''The brothers grim: The films of Ethan and Joel Coen.'' Rowman & Littlefield.</ref> Regissøren [[Ridley Scott]] var inspirert av ''Barry Lyndon'' med sin debut ''[[Duell]]''. Scott har som Kubrick arbeidet med flere genre ''[[Gladiator]]'' (''Spartacus'') og ''[[Alien]]'' (''2001''). [[James Cameron]], som beundrer Kubrick, kopierte tydelig ''2001'' i ''[[Aliens]]'' (1986). Den koreograferte begynnelsen på ''[[Melancholia]]'' av [[Lars von Trier]] er tydelig inspirert av romskipenes «ballet» i ''2001''. [[Danny Boyle]] siterer i ''[[Sunshine]]'' tydelig ''2001'' visuelt. [[Gaspar Noé]] har ''2001'' som sin favorittfilm og har forsøkt å gjenskape den psykedeliske reisen i flere av sine filmer. [[Steven Soderbergh]] gjorde med ''The Return of W. De Rijk'' (2015) en fullstendig omredigering av ''2001''. Regissøren [[Martin Scorsese]] er tydelig om sin beundring av Kubricks arbeid<ref name="legacy" /> og ''[[Raging Bull]]'' (1980) er inspirert av Kubricks ungdomsarbeid ''Day of the Fight''.{{Sfn|Duncan|2003|s=32}} Det visuelt storslåtte og spesialeffektene i ''2001'' la grunnlaget for [[George Lucas]]' ''[[Star Wars]]''.<ref name="NYTobituary" /> [[Paul Thomas Anderson]]s ''[[There Will Be Blood]]'' (2007) er preget av Kubricks innflytelse, blant annet i form av gjennomført men sparsommelig formalisme. Anderson og komponisten Jonny Greenwod diskuterte ''The Shining'' som inspirasjon for musikk til filmen. Filmens innledning minner om innledning («Dawn of Man») til ''2001''.<ref>Warner, Rick (2020): "Kubrickian Dread: Echoes of 2001: A Space Odyssey and The Shining in Works by Jonathan Glazer, Paul Thomas Anderson, and David Lynch." I ''After Kubrick: A Filmmaker’s Legacy'', redigert av Jeremi Szaniawski, Bloomsbury publishing, s. 125-145.</ref> Både i Andersons ''[[Magnolia (film)|Magnolia]]'' (1999) og i ''Eyes Wide Shut'' fremstiller [[Tom Cruise]] personens forhold til sex og kvinner.<ref>Redmond, S., O'Neill, P., Tüzün, D., Weber, B. R., & Goldberg, S. T. (2021). ''Starring Tom Cruise.'' Wayne State University Press.</ref> Kurbicks bruk av musikk har inspirert andre filmskapere blant andre [[Terrence Malick]]. Kubricks filmer særlig ''2001'' og ''The Shining'' har inspirert produsenter av kino- og fjernsynsreklame.<ref name="legacy" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-feil: eksterne lenker
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon