Redigerer Slaget om Stalingrad (avsnitt)

=== Krigsforbrytelser på begge sider ===

Det er dokumentert en rekke eksempler på at sovjetiske soldater og offiserer skjøt tyske fanger etter de hadde overgitt seg.<ref>Hellbeck 2015, s. 256–257</ref> Den sovjetiske kommandanten for et regiment, oberstløytnant Alexander Gerasimov, beskriver blant annet hva han hevder var Den røde armés generelle holdning om å ikke ta fanger, og en episode hvor en kaptein beordret skyting av 18 tyske fanger. Oberstløytnant Gerasimov hevdet at den vanlige unnskyldningen for å skyte tyske fanger var at de forsøkte å flykte.<ref>Hellbeck 2015, s. 331</ref> Blant de tyske soldatene som uten skånsel ble skutt når de overga seg var skarpskyttere.<ref>Hellbeck 2015, s. 359</ref> Ved offensiven som sperret den tyske styrken inne ble hundrevis av rumenske soldater som hadde overgitt seg skutt av sovjetiske soldater.<ref name="Beevor2002_230"/>

Allerede fra invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941 var mange av soldatene i Wehrmachts armégruppe syd (som 6. armé var del av) kjent for å være spesielt grusomme, og massakren i [[Babij Jar]] (hvor {{formatnum:33771}} ukrainske jøder ble skutt) fant sted innenfor 6. armés ansvarsområde.<ref>Beevor 2002, s. 62–64</ref> Blant krigsforbrytelsene det tyske Wehrmacht begikk i Stalingrad var tortur og skyting av fanger.<ref>Hellbeck 2015, s. 391</ref> Under den sovjetiske offensiven i november for å omringe 6. armé (operasjon Uranus) ble sovjetiske krigsfanger, grunnet tysk mangel på hester, brukt for å trekke kanoner. Så godt som alle fangene døde. Ved offensiven kom sovjetiske styrker over en mengde sivile som hadde blitt tvunget ut av sine hjem, mange hadde også blitt tvunget til å levere det meste de hadde av klær til tyske soldater. Manglende husly og klær gjorde de sivile svært utsatt i den harde vinterkulden.<ref>Beevor 2002, s. 237, 242</ref> Ved Voroponovo og Gumrak hadde Wehrmacht rundt 3500 sovjetiske krigsfanger. De fikk knapt mat eller klær, så de sultet og frøs, og mange av fangene henfalt til [[kannibalisme]] (å spise sine døde medsoldater). Da området ble gjenerobret av Den røde armé meldte de at kun 20 av fangene fremdeles var i live.<ref>Beevor 2002, s. 287, 320</ref>

Etter den 6. armé kapitulerte i Stalingrad ble de tyske fangene behandlet ekstremt dårlig, de fikk lite eller ikke noe mat, legehjelp og ble sendt ut på rene dødsmarsjer. Innen våren kom var nær halvparten døde, altså over 40 tusen mann.<ref>Beevor 2002, s. 370–373</ref>