Redigerer Skien (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:Skien - gammelt bysegl 1609.png|thumb|190px|Byseglet fra 1609.]]

=== Byvåpenet ===
Dagens [[landskapsvåpen|byvåpen]] er et resultat av en lang utvikling som sannsynligvis går tilbake til middelalderen. Det er trolig bare noen av motivene i våpenet som er så gamle. Fra 1609 kjennes et by[[segl]] med de to skiene, men i stedet for skistavene var det et likearmet og smalt [[gresk kors]]. Seglet fra 1609 har spisser i korsvinklene, og blomster[[Ornament (arkitektur)|ornament]]er på hver side av sentralmotivet. Allerede på slutten av 1600-tallet forekommer bysegl med en stav mellom skiene i stedet for korset. Begge disse versjonene ble brukt inntil godt ut på 1800-tallet – da også med to [[furu]]trær i stedet for blomstene.

En forenklet og fargelagt utgave av byvåpenet finnes på [[altertavle]]n fra 1618 som nå er i [[Mælum kirke]]. Altertavlen antas å ha vært tidligere i Skien kirke. [[våpenskjold|Våpenet]] fra 1618 er et [[skjold (heraldikk)|skjold]] som har [[blå]] bunn og to [[opprett]]e [[gull]] ski.

Den mer kompliserte sammenstillingen av [[figur]]ene ski, skistaver, stjerne og blomster er basert på byseglene. På 1800-tallet ble alle disse figurene satt inn i et skjold med bunnen [[rød]] og figurene i gull eller gul farge. Fra den tid ble det vanlig å bruke dette som byens eget våpenskjold. Vår tids byvåpen er en fortsettelse av dette, men har nå et vannrett avdelt lite felt nederst, en såkalt «[[skjoldfot]]». Dette feltet er en [[stilisering]] av den naturalistiske gressbakken som blomstene/trærne vokser fra i tidligere versjoner av byvåpenet og i byseglene tilbake til 1609. Skjoldfoten og dagens mest brukte utgave av byvåpenet, stammer fra 1930-årene, da førstearkivar [[Hallvard Trætteberg]] tegnet våpenet i en form for stram [[funkis]]-stil, såkalt «[[heraldisk stil|flatestil]]».

Kommunen bruker våpenet med en såkalt «[[murkrone]]» på skjoldets øverste kant. Bruken av slike murkroner i byers våpen er en internasjonal tradisjon fra 1800-tallet.

=== Kulturliv ===
[[Fil:Ibsen.jpg|thumb|190px|Henrik Ibsen.]]
[[Henrik Ibsen]] ble født i [[Stockmanngården]] i 1828, og bodde i Skiensområdet til han var 16 år. Ibsen har blant annet gitt navn til byens kulturhus, [[Ibsenhuset]]. Her arrangeres det kunstutstillinger og konserter, og i Ibsenhuset finner man også byens bibliotek. I tillegg til kunstutstillinger på Ibsenhuset, er det også utstillinger på [[Galleri Løveid]] og [[Galleri Falkum]]. 

Kommunen har i en årrekke arrangert ulike Ibsen-festivaler, og i 2008 ble [[Skien internasjonale Ibsenkonferanse]] arrangert for første gang. Skien kommune deler også ut [[Ibsenprisen]], og kommunen har en særskilt satsing på Ibsenformidling til barn og unge som kalles [[StøpeSkien]].

[[Teater Ibsen]] er regionteater for Telemark og [[Vestfold]], og har sitt hovedkvarter på Klosterøya i Skien. Teatret ble etablert i 1975 under navnet Telemark Teater, men fikk sitt nåværende navn i 1991. Teatret har som målsetting å være et byteater for Skien og [[Tønsberg]], samtidig som de turnerer i Telemark og Vestfold.

Festivalen [[Viser ved kanalen]] arrangeres i juni, med konserter ved Løveid sluse. I slutten av august arrangeres festivalen [[Mersmak i Skien]]. Festivalen tilbyr nye smaker, fargerik mat, lokal mat, konkurranser, folkeliv, kulturinnslag og mer.

I en treårsperiode fra januar 2023 deltar Skien kommune i den nasjonale satsningen «[[Syngende kommune]]», som koordineres av organisasjonen [[Krafttak for sang]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.skien.kommune.no/kultur-idrett-og-frivillighet/kultur/syngende-kommune/|tittel=Syngende kommune|besøksdato=2023-04-02|språk=no|verk=www.skien.kommune.no|sitat=Skien er valgt ut til å delta i den nasjonale sangsatsingen Syngende kommune. Fra januar 2023 samarbeider kommuned med Krafttak for sang om å utvikle og opprette sangaktiviteter og styrke lokal sangkultur i en tre års periode.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.skien.kommune.no/kultur-idrett-og-frivillighet/kultur/syngende-kommune/hva-er-en-syngende-kommune/|tittel=Hva er en syngende kommune?|besøksdato=2023-04-02|dato=2023-03-14|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.skien.kommune.no|sitat=Skien er valgt ut til å delta i den nasjonale sangsatsingen Syngende kommune. Kommunen får veiledning og økonomisk støtte til å styrke sitt sangtilbud, og vil bruke sang for å stimulere til inkludering, tilhørighet og fellesskap i lokalsamfunnet.}}</ref>

=== Museer og parker ===
[[Fil:Søndre Brekke gård - Skien.jpg|thumb|Søndre Brekke gård. {{Byline|Bitjungle}}]]
[[Telemark museum]] er det kulturhistoriske museet for Telemark fylke. De holder til i [[Brekkeparken]], hvor det er en stor samling av gamle bondestuer, løer, loft og bur fra hele Telemark. I tillegg har museet en stor samling folkekunst fra hele Telemark, og et stort utvalgt av gjenstander fra 1700-tallet og 1800-tallet. [[Søndre Brekke gård]] er også en del av anlegget til Telemark museum, som holder åpent fra begynnelsen av mai til slutten av august.

[[Henrik Ibsen Museum, Skien|Henrik Ibsen Museum]] på [[Venstøp]] er også en del av Telemark museum. Museet ligger i bygningen som var Henrik Ibsens barndomshjem, og fokuserer på barnet i Ibsens liv og dikt. På Venstøp finner man blant annet «mørkeloftet», som er maken til det Ibsen skriver om i ''[[Vildanden]]''. Museet er åpent hver dag fra midten av april til slutten av august.

I tillegg til Brekkeparken, er det flere andre store parker nær sentrum. [[Bakken|Bakkestranda]] ligger langs den nordre bredden av [[Hjellevannet]]. Her er det bademuligheter, og man kan se skulpturen [[Rottejomfruen]]. [[Lundedalen]] ligger rett vest for sentrum, og her står [[Wilhelm Rasmussen]]s statue av [[Hjalmar Johansen]]. Flere statuer av Rasmussen kan man se på [[Stevneplassen i Skien|Stevneplassen]], som ligger nordvest for Lundedalen. I sentrum er det også en rekke mindre parker, som for eksempel ''Ibsenparken''. Her kan man se en stor Ibsen-statue, og en mindre statue med motiv fra [[Lille Eyolf]] og [[Vildanden]]. De fleste andre mindre parkene har også statuer, blant annet laget av kunstneren [[Dyre Vaa]].

=== Tusenårssted ===
[[Fil:Langbryggene - Skien.jpg|thumb|Bryggevannet med fontener. {{Byline|Bitjungle}}]]
Tusenårsstedet i Skien er '''Vannfronten'''. Det inkluderer området fra Bakkestranda via Hjellebrygga, Laugstolparken, Skien sluse, Smieøya til Bryggeparken med Tollboden. Tusenårsstedet er markert gjennom prosjektet «Morild», som består av lyssetting/-fontener i og ved Skienselva. I Bryggevannet er det satt fem lysfontener.

Det var i forbindelse med tusenårsskiftet at alle fylker og kommuner i landet skulle velge ut sitt eget tusenårssted. I november 1999 vedtok Skien kommune at Vannfronten skulle være Skiens tusenårssted<ref>{{Kilde bok|tittel=Sluttrapport fra styret for Skien 1000 år|etternavn=Holmberg|fornavn=Kari Lise|utgiver=Skien
kommune|år=2001|isbn=|utgivelsessted=Skien|side=22|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Dette var argumentene til formannskapet:

* Vannfronten er et nært og viktig uterom for opplevelse av fellesskapet i byen.
* Vannfronten bygger på de aller viktigste minnene og tradisjonene fra Skiens historie som møteplass i 1000 år, og er det viktigste elementet for videre utvikling av Skiens identitet.
* Vannfronten inneholder spennende utviklingsmuligheter for framtiden som vil forsterke områdets betydning.
* Vannfronten bygger opp om Skien som startsted på Telemarkskanalen.
* Vannfronten er et viktig element for Telemarkskanalen/Skien som tusenårssted i Telemark. 

'''Skiens offisielle kulturminne''' 

Kapitelberget er Skiens offisielle kulturminne. Det var i forbindelse med det nasjonale kulturminneåret 1997 at det ble lansert en kampanje der hver kommune i landet skulle utpeke det fremste og viktigste kulturminnet i egen kommune. Det var kulturavdelingen i Skien kommune og styret for prosjektet «Skien 1000 år» som var ansvarlige for denne kampanjen.

Etter nominering, innsending av forslag og stemmesedler der media også var aktive medspillere, ble Skien offisielle kulturminne kåret i mai 1997. Valget falt på '''Kapitelberget'''<ref>{{Kilde bok|tittel=Sluttrapport fra styret for Skien 1000 år|etternavn=Holmberg|fornavn=Kari Lise|utgiver=Skien kommune|år=2001|isbn=|utgivelsessted=|side=17|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>'''.'''

=== Arkitektur ===
Etter den siste store bybrannen i 1886, ble det innført murtvang i sentrum. Det ble laget en ny byplan med en sentralakse der [[Skien kirke]] er sentral. I tillegg til kirken er det en rekke andre severdige bygninger i sentrum. [[Historisme]] preger arkitekturen, med stiluttrykk fra blant annet [[gotisk arkitektur|gotikk]], [[renessansen|renessanse]] og [[barokken|barokk]]. Noen av de mest severdige bygningene i sentrum, er:
{|
|- style="vertical-align: top;"
|
* [[Rådhuset i Skien|Rådhuset]]
* [[Norges Bank (Skien)|Norges Bank]]
|
* [[Tollboden i Skien|Tollboden]]
* [[Festiviteten i Skien|Festiviteten]]
|
* [[Borgengården i Skien|Borgengården]]
* [[Latinskolen (Skien)|Latinskolen]]
|}

[[Snipetorp]] er byens eldste boligkvarter som overlevde bybrannen i 1886. Her er det sammenhengende trehusbebyggelse fra slutten av 1700-tallet. Også [[Skien prestegård]] ble spart i den siste bybrannen. Prestegården ligger på [[Lundetoppen]], og er fra ca. 1778.<ref name="prestegaard" />

I de eldste villastrøkene rundt sentrum, for eksempel på [[Falkum]], kan man finne flere fine innslag av [[Funksjonalisme (arkitektur)|funkis]]. Utenfor sentrum er [[Gjerpen kirke]] en av de mest severdige bygningene. Dette er en korskirke av stein, bygget rundt år [[1150]].

<gallery>
Fil:Kirkegata 1 - Skien.jpg|Kirkegata 1. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Liegata 6 - Skien.jpg|Liegata 6. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Prinsessegata 2 A - Skien.jpg|Prinsessegata 2 A. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Augustingården - Skien.jpg|Augustingården. {{Byline|Bitjungle}}
</gallery>

=== Sport ===
[[Fil:Skagerak Arena 2008.JPG|thumb|Skagerak Arena. {{Byline|Lasse Tollefsen}}]]
[[Fil:Skien fritidspark hovedinngang.jpg|thumb|[[Skien fritidspark]]. {{Byline|Bitjungle}}]]
Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Skien, med et bredt utvalg av aktiviteter.<ref name="foreninger" /> Flere av idrettslagene har lange tradisjoner, og den eldste av disse er [[Idrætsforeningen Odd]]. Polfareren [[Hjalmar Johansen]] var en aktiv [[turn]]er og var med på å stifte denne foreningen i 1885. [[Odds turnforening]] driver nå denne tradisjonen videre.

[[Odds ballklubb]] er også en del av ''Idrætsforeningen Odd''. Klubben ble stifta i Skien i 1894, og er landets eldste [[fotball]]klubb. Frem til 1937 dominerte de norsk fotball, og vant til sammen 11 [[NM i fotball for herrer|norgesmesterskap]]. Klubben var også i norgestoppen helt frem til slutten av 1960-åra, men spilte så i lavere divisjoner i 1970-åra og 1980-åra. På midten av 1990-åra begynte en ny sterk periode for klubben. I november 2000 tok klubben sin hittil siste cuptittel, og med dette har klubben totalt 12 kongepokaler. Dette er mest i landet. Laget har spilt i [[Eliteserien i fotball|eliteserien]] siden 1999, men unntak av et år i divisjonen under, i 2008. Odds ballklubb spiller sine hjemmekamper på [[Skagerak Arena]], som ligger på [[Falkum]].

[[Idrettsforeningen  Ørn|IF Ørn]] ble stifta i 1896 og er fortsatt aktiv innen vinteridrettene [[langrenn]], [[kombinert]], [[Skihopping|hopp]] og [[skiskyting]]. En annen gammel klubb er [[Idrettsforeningen Storm|IF Storm]], som ble stifta i 1902. Klubben har mange medlemmer og er organisert i [[Storms Ballklubb]] og [[Storms Turngruppe]]. [[Idrætsforeningen Borg|IF Borg]] ble sitfta i 1914 og driver også med fotball og turn. [[Skotfoss Turn & Idrettsforening]] er også en gammel forening som fortsatt er aktiv.

Det har også vært tradisjon for [[håndball]] i kommunen. Tidligere var [[Skiens Ballklubb]] og [[Herkules Idrettsforening|Herkules]] store navn i [[håndball|herrehåndball]], mens [[Gjerpen Idrettsforening|Gjerpen]] fortsatt gjør det bra på damesiden. Håndballkampene blir spilt i [[Skienshallen]], som er en del av det store fritidsanlegget [[Skien fritidspark]].

I september 2010 ble [[bilcross]]- og [[rallycross]]-banen på [[Grenland Motorsportsenter]] åpnet. Motorsportsenteret ligger på Eikornrød, ca. 12 km nord for Skien sentrum. Banen er bygget og blir drevet av [[NMK Grenland]]. NMK Grenland har også bane for [[Gokart]] på [[Geiteryggen Motorstadion]] i Skien

I byens største bydel er [[Gulset Idrettsforening]] en viktig klubb. Aktiviteten der er organisert i undergruppene fotball, håndball, ski, [[turmarsj]] og turn. Ellers finnes det en rekke andre større og mindre idrettslag i byen, med aktiviteter som [[hundekjøring]], [[sykling]], [[svømming]], [[hurtigløp på skøyter|skøyteløp]], [[Alpin skiidrett|alpin]]t, [[orientering]], [[bryting]], [[ridning]], [[bordtennis]], [[ishockey]] og mer. [[Travsport]] foregår på [[Klosterskogen Travbane]].

=== Medier ===
[[Fil:Telemarksavisa - hovedkontor.jpg|thumb|Tidligere hovedkontor til [[Telemarksavisa]]. {{Byline|Bitjungle}}]]
Det utgis to aviser i Skien. [[Varden (avis)|Varden]], som ble grunnlagt i 1874, er den eldste av de to avisene. I 2017 hadde Varden et gjennomsnittlig daglig opplag på 18&nbsp;687. [[Telemarksavisa]], som ble grunnlagt i 1921 under navnet Telemark Arbeiderblad, hadde i 2017 et gjennomsnittlig daglig opplag på 18&nbsp;787.<ref name="medienorge" />

Telemarksavisa driver også lokal-TV-kanalen [[TV Telemark]]. [[Radio Grenland]] er distriktets eneste lokalradio og eies av [[Jærradiogruppen]].

=== Dialekt ===
{{Utdypende artikkel|Grenlandsmålet}}
Folk fra Skien bor ''i Skien'', og snakker [[vikværsk]]. De bruker endelsen -a på [[Femininum|hunkjønnsord]] i bestemt form entall, eksempler på dette er ''brua'' og ''elva''. I flertallsendelsene -ene og -er brukes også -a, men denne svekkes til en -æ i ubestemt form. Skiensfolk sier ''bilær og båtær'' i ubestemt form, og ''bilane og båtane'' i bestemt form. I dialekta brukes også [[tykk l|tjukk l]].

=== Vennskapsbyer ===
Skien kommune har en rekke vennskapsbyer, både i og utenfor Europa.<ref name="vennskapsbyer" />
{|
|- style="vertical-align: top;"
|
* {{Flagg|Finland}} [[Loimaa]] - [[Finland]]
* {{Flagg|USA}} [[Minot (Nord-Dakota)]] - [[USA]]
* {{Flagg|Island}} [[Mosfellsbær]], [[Island]]
* {{Flagg|Romania}} [[Onești]] - [[Romania]]
|

* {{Flagg|Italia}} [[Sorrento]] - [[Italia]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Thisted]] - [[Danmark]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Uddevalla]] - [[Sverige]]
|}