Redigerer Samfunnsøkonomi (avsnitt)

=== Teorier om ufullkommen konkurranse ===
På begynnelsen av 1900-tallet var modellen for fullkommen konkurranse dominerende i den teoretiske litteraturen, men det var innenfor forskningsmiljøene en følelse av at denne modellen ikke ga noe realistisk bilde av hvordan en moderne markedsøkonomi faktisk fungerte. 

[[Edward Chambelin]] (1899-1967) studerte «monopolistisk konkurranse». Han konkluderte bl.a. med at produsentene hadde et insentiv til å lage produkter som skilte seg så mye som mulig fra konkurrentens produkter, fordi graden av produktdifferensiering vil bestemme styrke av produsentenes monopolsituasjon.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 251-253</ref> 

[[Joan Robinsom]] (1903-1983) analyserte «ufullkommen konkurranse», dvs. en bedrift som hadde monopol på sitt eget produkt, men var utsatt for konkurranse fra andre bedrifter som produserte nære substitutter. Hun analyserte også virkningene av ufullkommen konkurranse på prisdannelsen i faktormarkedene. Hun viste også at en monopolist som solgte det samme produktet i to land ville ta høyest pris i det markedet hvor etterspørselen var minst prisfølsom.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 253-256</ref>

[[Harold Hotelling]] (1895-1973) analyserte konkurransen mellom to produsenter som produserte samme vare, men hvor konsumentene likevel kunne ha preferanse for å kjøpe fra den ene [[duopol]]isten og ikke den andre. Han viste bl.a. at når det var ved å transportere varer fra produsentene til konsumentene, ville den produsenten med den gunstigste lokaliseringen utnytte lokaliseringsfordelen gjennom å ta en høyere pris enn konkurrenten med en midre gunstig lokalisering. Med sine arbeider generaliserte Hotelling Cournots duopolmodell, utviklet lokaliseringsteorien og viste at økonomiske modeller også kunne belyse videre problemstillinger enn de rent samfunnsøkonomiske. Hotelling kom også med viktige bidrag innen [[offentlig økonomi]] og innen teorien for utnyttelse av begrensede naturressurser. Hans mest kjente resultat, «[[Hotellings regel]]», sier at dersom man skal oppnå en optimal utnyttingsgrad over tid, må prisen på ressursen stige i en takt som tilsvarer realrenta i markedet.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 257-260</ref>

[[Heinrich von Stackelberg]] (1905-1946) analyserte et duopol hvor hver av produsentene kan velge å være «leder» eller «følger». En følger tar den andre bedriftens produksjon som gitt og maksimerer på dette grunnlag sin egen profitt. En leder tar den andres tilpasning til sitt eget produksjonsvolum som gitt og maksimerer profitten under denne forutsetningen. Hvis en er leder og en er følger, får vi en «[[Stackelberg-likevekt]]» hvor lederen får størst produksjon og størst profitt. Dersom begge er følgere får vi en «[[Cournot-likevekt]]» og dersom begge er ledere, så får vi ingen likevekt.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 260-262</ref>

[[Frederik Zeuthen]] (1888-1959) analyserte et bilateralt monopol, der en arbeidsgiversammenslutning og en fagforening forhandler om lønnen. Teoretisk var dette en viktig forløper for den senere [[spillteori|spillteoretiske]] behandlingen av forhandlinger.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 262-264</ref>