Redigerer Russlands invasjon av Ukraina 2022 (avsnitt)

===Vurderinger og analyser===
Sjef for [[Etterretningstjenesten]] i Norge, viseadmiral [[Nils Andreas Stensønes]], uttalte 17. mars 2022 at Putin og den russiske ledelsen gjorde flere betydelig feilvurderinger blant annet når det gjelder Ukrainas evne og vilje til å yte motstand. Stensønes uttalte at den russiske planen opprinnelig var å bruke lette styrker som raskt ville innta Kyiv og ta kontroll. Angrep flere steder samtidig skulle ifølge den russiske planen føre til at det ukrainske forsvaret ville gå i oppløsning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/e-sjefen_-_-putin-har-gjort-en-del-grove-feilvurderinger-1.15897504|tittel=E-sjefen: – Putin har gjort en del grove feilvurderinger|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-03-17|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den pensjonerte norske generalløytnanten [[Arne Bård Dalhaug]] uttalte 18. mars at de russiske bakkestyrkene tilsynelatende ikke hadde kapasitet til å omringe Kyiv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ikke-all-verdens-punch/75640631|tittel=- Ikke all verdens «punch»|besøksdato=2022-03-19|dato=2022-03-18|fornavn=Johannes Fjeld, Marthe Småkasin Lien, Tore Meek, Trym|etternavn=Mogen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Dalhaug uttalte 2. april 2022 at den russiske krigføringen har vært preget av dårlig planlegging og mangel på disiplin.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/en-massiv-tragedie/75738623|tittel=- En massiv tragedie|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-04-02|fornavn=Benedicte Øhren Danielsen, Madeleine|etternavn=Hatlo|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Ukrainas standhaftighet mot den russiske invasjonen, ved både ukrainske sivile og militæres vilje til å forsvare landet, synes å ha vært en avgjørende faktor for at den innledende fasen av angrepet ikke nådde sine mål. En kommentar fra en ansatt hos den britiske [[tankesmie]]n [[Royal United Services Institute]] (RUSI) peker på den ukrainske sidens moral som vesentlig, og tilsvarende manglende moral og motivering hos de russiske angripernes styrker.<ref>{{Kilde www|url=https://rusi.org/explore-our-research/publications/commentary/slava-ukraini-assessing-ukrainian-will-fight|tittel=Slava Ukraini: Assessing the Ukrainian Will to Fight|besøksdato=23. mars 2022|forfattere=Ed Arnold|dato=23. mars 2022|forlag=Royal United Services Institute|sitat=In the first month of this war, the Ukrainian will to fight has lived up to the sentiment in these words attributed to Winston Churchill. It has been decisive, with leadership and morale being the central performance differentiator between the two sides. It has echoed beyond the borders of Ukraine, giving European leaders an example to follow and a reason to stiffen their resolve.}}</ref> Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] peker også på høy moral hos de ukrainske styrkene, og tilsvarende lav moral hos de angripende russiske soldatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/L5xa6R/de-var-i-mindretall-og-daarlig-utrustet-likevel-fikk-de-russerne-til-aa|tittel=De var i mindretall og dårlig utrustet. Likevel fikk de russerne til å gi opp.|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Vilde Skorpen Wikan, Arnfinn Mauren, Øystein Tronsli Drabløs|dato=24. mars 2022|forlag=Aftenposten|sitat=Basert på beretningene som er kommet ut, er det helt tydelig at kampmoralen blant de lokale var avgjørende for utfallet av kampene i Voznesensk. Bukkvoll understreker likevel at dette også må vurderes opp mot moralen hos motstanderen. – Dette handler ikke bare om høy moral blant ukrainere, men også om begrenset eller manglende kampmoral blant russerne.}}</ref> ''[[New York Times]]'', [[BBC]] og ''[[The Guardian]]'' vektlegger lav moral hos de russiske styrkene, og tilsvarende høy moral hos de ukrainske forsvarerne som vesentlig for utviklingen av krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2022/03/16/us/politics/russia-troop-deaths.html?action=click&module=RelatedLinks&pgtype=Article|tittel=As Russian Troop Deaths Climb, Morale Becomes an Issue, Officials Say|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Helene Cooper, Julian E. Barnes og Eric Schmitt|dato=16. mars 2022|forlag=New York Times|sitat=Pentagon officials say that a high, and rising, number of war dead can destroy the will to continue fighting. The result, they say, has shown up in intelligence reports that senior officials in the Biden administration read every day: One recent report focused on low morale among Russian troops and described soldiers just parking their vehicles and walking off into the woods.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-60798352|tittel=Ukraine: What have been Russia's military mistakes?|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Jonathan Beale|dato=19. mars 2022|forlag=BBC|sitat=Western officials say there is also evidence of dwindling morale among Russian fighters, with one saying it was "very, very, low". Another said the troops were "cold, tired and hungry" as they had already been waiting in the snow for weeks in Belarus and Russia before they were given the order to invade.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/04/russian-soldiers-ukraine-anger-duped-into-war|tittel=Demoralised Russian soldiers tell of anger at being ‘duped’ into war|besøksdato=25. mars 2022|forfattere=Luke Harding|dato=4. mars 2022|forlag=The Guardian|sitat=But low morale among invading troops might be one reason why Russia’s blitzkrieg plan to overwhelm Ukraine appears not to have progressed at the speed Putin would have wanted. The assumption in Moscow was that the operation would be swift and successful. Soldiers were given food and fuel supplies for only two or three days, the videos suggest.}}</ref> Den britiske forsvarssjefen, admiral [[Tony Radakin]], uttalte 31. mars 2022 i et intervju med den britiske avisen ''[[Financial Times]]'' at de russiske styrkenes moral var synkende, grunnet misnøye blant både soldater og offiserer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/8dec0226-bef9-40c9-88e1-7894e88f6be2|tittel=Morale falling among Russian troops in Ukraine, says British military chief|besøksdato=1. april 2022|forfattere=John Paul Rathbone|dato=31. mars 2022|forlag=Financial Times|sitat=“We are, unsurprisingly, seeing disquiet at all levels within Russia’s armed forces,” said Admiral Tony Radakin, chief of the defence staff, the UK’s most senior military officer. “You’ve seen it at the most junior level . . . We are also seeing the pressure that exists with their tactical and operational commanders . . . and then you get up to their most senior commanders who are clearly under pressure too.”}}</ref> Britisk etterretning hevdet at russiske soldater har sabotert krigføringen ved å gjøre sabotasje på eget utstyr og ved å ikke følge ordre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/beskyldninger-om-massiv-sabotasje/75746589|tittel=Beskyldninger om «massiv sabotasje»|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-04-01|fornavn=Henrik Myhrvold|etternavn=Simensen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Krigens innretning og mål var et regimeskifte i Ukraina. Med henvisning til [[Carl von Clausewitz|Clausewitz]]'s forståelse av at det finnes to typer krig, den ene typen har avgrensede mål, den andre typen har som mål å velte fienden fullstendig - uttaler den franske krigsteoretikeren Edouard Jolly til ''Morgenbladet'' en måned ut i krigen - «Nå vet vi ikke hvilken krig vi står overfor.»<ref>[https://www.morgenbladet.no/aktuelt/2022/03/24/er-det-mulig-a-vinne-en-krig-i-2022/ Er det mulig å vinne en krig i 2022?] Morgenbladet.no (betalingsmur) (eller Morgenbladet nr 12 25-31.mars 2022) Ingrid Grønli Åm. Interview med den franske krigsfilosofen Edouard Jolly. sitat: - La oss gå tilbake til Clausewitz. Han forklarer at det finnes to typer krig. Den ene har avgrensede mål, som da Russland okkuperte Krim-halvøya i 2014. Den andre typen er en krig der målet er å velte fienden fullstendig. Det kan innebære å ta livet av presidenten og fjerne regjeringen. Flere kilder har rapportert om at det er blitt sendt ut ordre om å drepe Zelenskyj. Da vil vi være i en slik krig. Men mens krigen skjer, er det friksjon, overraskelse, oppskalering og variasjon i det politiske spillet. I løpet av krigen kan man gå fra ett mål til ett annet. Når krigen er utløst, og fiendtlighetene er åpne, har vi dette spillet. Nå vet vi ikke hvilken krig vi står overfor.</ref>

{{sitat|Det er ingen som har gjort mer for å etablere den ukrainske nasjonen enn Putin [...] Tidligere kunne ikke innbyggerne i det østlige Ukraina forstå oss i det vestlige Ukraina og hvorfor hatet vi Russland for alle overgrepene under andre verdenskrig. Nå forstår de.{{efn|There is no man who has done more to establish the Ukrainian nation than Putin [... ] Previously, the people of eastern Ukraine couldn’t understand us in western Ukraine, and why we hated Russia for all the atrocities of the Second World War. Now they understand}}|Yaroslav Azhnyuk, ukrainsk gründer, til nettstedet [[Politico]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/forged-by-war-ukraines-new-sense-of-nationhood/|tittel=Forged by war: Ukraine’s new sense of nationhood|besøksdato=24. april 2022|forfattere=Jamie Dettmer|dato=20. april 2022|forlag=Politico|sitat=“There is no man who has done more to establish the Ukrainian nation than Putin,” Azhnyuk says. “Previously, the people of eastern Ukraine couldn’t understand us in western Ukraine, and why we hated Russia for all the atrocities of the Second World War. Now they understand,” he adds.}}</ref>}}

Ifølge en artikkel fra nettstedet [[Politico]] synes den russiske invasjonen av Ukraina å ha ledet til en vesentlig sterkere følelse av nasjonal samhørighet i landet. Før invasjonen den 24. februar beskriver artikkelen eksempler på forskjell i holdning mellom de østlige og sørlige delene av landet (med flere russisktalende) og de vestlige (med et flertall ukrainsktalende). Invasjonen endret holdningene raskt, eksempelvis ble det etter invasjonen mer vanlig for tospråklige i sør og øst å bruke ukrainsk som dagligspråk, som en form for protest mot invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/forged-by-war-ukraines-new-sense-of-nationhood/|tittel=Forged by war: Ukraine’s new sense of nationhood|besøksdato=24. april 2022|forfattere=Jamie Dettmer|dato=20. april 2022|forlag=Politico|sitat=The Russian-speakers among her friends and family never thought Moscow would invade in the first place. They expected Putin would be satisfied with a bigger land grab in the eastern Donbas region. When the invasion came, and civilian infrastructure was targeted and towns and villages left in smoldering ruins, they were shocked. In disgust, many Russian-speakers have been switching to Ukrainian as a form of personal protest.}}</ref>

Den russiske offiseren og forhenværende agent i [[FSB (Russland)]], [[Igor Vsevolodovitsj Girkin]] (kjent som Igor Strelkov), ble av [[Politico]] gjengitt som kritisk til den russiske krigføringen i Ukraina. I artikkelen i Politico ble det vist til at Girkin mente den russiske invasjonen begynte å feile allerede den femte dagen, at de russiske styrkene hadde lidd nederlag ved Kyiv, og at det var fare for at de også ville lide nederlag i kampene ved Donbass. Girkin hevdet at invasjonen feilet fordi den var basert på at innbyggerne i Ukraina ikke ville kjempe, og at den nå (pr. 21. april 2022) har stanset opp på alle frontavsnitt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/soldier-spy-strelkov-snipes-from-sidelines-at-russias-setbacks-in-ukraine/|tittel=Soldier-spy ‘Strelkov’ snipes from the sidelines at Russia’s setbacks in Ukraine|besøksdato=23. april 2022|forfattere=Douglas Busvine|dato=21. april 2022|forlag=Politico|sitat=Now, he’s telling the Kremlin that the full-scale offensive launched by Russian forces this week to capture the entire Donbas region — with vastly greater numbers and firepower — is at serious risk of failure. [...] “That the operation wasn’t going to plan became obvious on about the fifth day. On the sixth day, I received a lot of information, and I understood that my instincts were absolutely right,” he said in a video interview at the end of March. “The operation is clearly not going to plan, because the plan was full of contradictions.” Russia’s attack was based on a deeply flawed assessment of Ukraine; assumed that its army would not fight or would defect; and counted on the people shifting their allegiance to Russia. “The operation is stuck on all fronts,” he concluded.}}</ref> Girkin hadde en sentral rolle ved [[Russlands anneksjon av Krim i 2014]], i den påfølgende [[krigen i Donbas]], og er av nederlandske myndigheter ettersøkt som [[Krigsforbrytelse|krigsforbryter]] etter hans antatte rolle i nedskytingen av [[Malaysia Airlines Flight 17]] i 2014 over Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/soldier-spy-strelkov-snipes-from-sidelines-at-russias-setbacks-in-ukraine/|tittel=Soldier-spy ‘Strelkov’ snipes from the sidelines at Russia’s setbacks in Ukraine|besøksdato=23. april 2022|forfattere=Douglas Busvine|dato=21. april 2022|forlag=Politico|sitat=In April 2014, a former Russian soldier and spy who assumed the nom de guerre of Igor Strelkov captured the eastern Ukrainian city of Sloviansk with a band of irregular troops and went on to become defense minister of the breakaway Donetsk People’s Republic. [...] Western analysts seeking clues as to Russia’s next steps are paying attention to Strelkov, who has been charged with murder by a Dutch court over the downing of Malaysian Airlines Flight 17 over eastern Ukraine in July 2014.}}</ref>

Ifølge den ukrainske overkommandoen var anti-tank missiler (blant annet [[FGM-148 Javelin|Javelin]]) viktig for å forsinke den russiske fremrykkingen, men tungt [[artilleri]] var avgjørende for å motstå de russiske styrkene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Artillery is playing a vital role in Ukraine|url=https://www.economist.com/europe/2022/05/02/artillery-is-playing-a-vital-role-in-ukraine|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613}}</ref>

The Economist beskriver (30. april) invasjonen av Ukraina som en katastrofe for de russiske militære med store tap av soldater, tap av tusenvis av kjøretøy (hvorav minst 1600 pansrede ifølge britiske myndigheter) og tap av flaggskipet ''[[«Moskva»]]''. Det som skulle være det avgjørende angrepet på Kyiv var kaotisk og mislykket.<ref>{{Kilde avis|tittel=How rotten is Russia’s army?|url=https://www.economist.com/leaders/2022/04/30/how-rotten-is-russias-army|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613|dato=30. april 2022}}</ref>

Etterretningssjef Stensønes uttalte 8. mai at russiske styrkene på den tiden hadde kjørt seg fast: De tok noen nye områder, tapte andre og hadde relativt liten fremgang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/putin-har-gatt-seg-fast/76032708|tittel=Putin har gått seg fast|besøksdato=2022-05-08|dato=2022-05-08|fornavn=Tharald|etternavn=Halvorsen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Oberstløytnant [[Palle Ydstebø]] ved [[Krigsskolen]] beskriver det russiske angrepet som et kuppforsøk ved at invasjonsstyrken forsøkte å ta Kyiv som raskt som mulig. Ifølge Ydstebø spilte angrep med [[Panservernmissil|panserbrytende raketter]], [[Molotovcocktail|molotovcocktails]], droner og artilleri en vesentlig rolle for å forsinke eller stanse den russiske fremrykkingen. Forsyningskonvoien nord for Kyiv stanset blant annet på grunn av lite fremgang ved fronten og konvoien ble da utsatt for angrep. Ved [[Tsjernihiv]] stanset 1. stridsvognsbrigade (med 120 stridsvogner og 4000 soldater) den russiske fremrykkingen i fem uker. Ifølge Ydstebø ble de russiske soldatene overrasket over den sterke motstanden. I slutten av mars var de russiske styrkene i nord utmattet og Putin måtte endre tilnærming. I månedsskiftet mars/april ble de russiske styrkene trukket tilbake fra grenseområdene nord for Kyiv, ved Tsjernihiv og ved Sumy. I første del av mai tapte de russiske styrkene terreng ved Kharkiv mens områder i Donbas ble erobret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tre-manadar-med-krig_-difor-feila-putins-plan-1.15963263|tittel=Her trur han dei store slaga vil stå|besøksdato=2022-05-28|dato=2022-05-24|fornavn=Hans Ivar Moss|etternavn=Kolseth|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Tormod Heier]] ved Forsvarets høgskole uttalte i juli 2022 at Russland er i ferd med å tape krigen. Heier mener at Russland måtte hatt minst 500.000 soldater mer enn de 190.000 som ble satt inn i invasjonen for å vinne. Russland har ifølge Heier også tapt politisk på krigen og han tror at situasjonen i Ukraina gir økt fare for at Russland vil bruke [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]]. [[Katarzyna Zysk]] ved [[Institutt for forsvarsstudier]] mener vesten bør være forberedt på militær konflikt med Russland. Andreas Østhagen ved [[Fridtjof Nansens Institutt]] uttalte i juli 2022 at det på kort sikt er lite fare for konflikt mellom Russland og NATO. Østhagen fremholder at Russlands militærmakt, med unntak for atomvåpen, er ubetydelig sammenlignet med NATO og at Russland ikke har kapasitet til flere militær aksjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/krigen-i-ukraina_-professor-tror-russland-taper_-men-det-oker-atomfaren-1.16050073|tittel=Mener Russland er i ferd med å tape krigen: – Øker atomfaren|besøksdato=2022-07-29|dato=2022-07-29|fornavn=Markus|etternavn=Thonhaugen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Professor [[Øyvind Østerud]] skisserte i juni 2022 flere scenarier for utgangen av krigen. Ukrainsk seier og russisk tilbaketrekking anslo han som den minst sannsynlige utviklingen. Full russisk seier er ifølge Østerud lite trolig og det er uklart om russisk seier i så fall vil begrense seg til full kontroll over og annektering av Donbas. Østerud tror at en langvarig krig med permanent krigstilstand er mulig og vil innebære et stadig mer ødelagt Ukraina og økende politisk splittelse blant vestlige land. Full krig mellom NATO og Russland er det verst tenkelige scenariet. Østerud anslår at en forhandlet løsning er mest sannsynlig og det eneste som kan føre til fred; en forhandlet løsning vil innebære politiske eller territorielle innrømmelser noe som vil være politisk svært vanskelig for Zelenskyj. Tom Røseth ved [[Forsvarets høgskole]] tror det blir en langvarig utmattelseskrig der begge ønsker å vinne militært, mens Ukraina vil ha problemer med å gjenvinne territorium og frontlinjene trolig vil bli stillestående.<ref>Krig uten sigerherrar. ''Dag og Tid'', 10. juni 2022, s. 4.</ref>

[[Richard Dannatt]], Storbritannias tidligere hærsjef, uttalte i august 2022 at krigen har utviklet seg helt annerledes enn Putin og at krigen har blitt et mareritt for Putin. Dannatt tror at Putin håpet på en rask seier ved å invadere fra belrusisks territorium og ta kontroll over Ukraina ved å avsette regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/aug/22/russia-ukraine-war-latest-what-we-know-on-day-180-of-the-invasion|tittel=Russia-Ukraine war latest: what we know on day 180 of the invasion|besøksdato=2022-08-23|dato=2022-08-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>https://www.nettavisen.no/nyheter/krigen-har-blitt-putins-verste-mareritt/s/5-95-614279</ref>

Oberst Palle Ydstebø ved Krigsskolen mener det var tre vendepunkter i krigen: (1) Det planlagte raske angrepet på Kyiv møtte problemer på invasjonens første dag da russiske styrker ikke klarte få rask kontroll over Hostomel-fyplassen. Deretter stoppet angrepet med 30.000 russiske soldater i en lange rekke kjøretøy og stridsvogner opp. Den russiske ledelsen ventet at Kyiv ville være tatt på 2 dager. (2) Per 25. mars hadde den russiske ledelsen gitt opp å ta politisk kontroll over Ukraina og skiftet ambisjon til å få kontroll over regionene Donetsk og Luhansk. Dette målet var innenfor rekkevidde med den kapasiteten de russiske styrkene hadde, men i løpet av 3 måneder hadde de russiske styrkene beveget seg bare 10-15 kilometer ifølge Ydstebø. (3) Det vellykkede ukrainske motangrepet ved Kharkiv og Kherson var krigens tredje vendepunkt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/tre-vendepunkter-i-krigen-mellom-ukraina-og-russland-1.16170819|tittel=Tre vendepunkter i krigen mellom Ukraina og Russland|besøksdato=2022-11-20|dato=2022-11-13|fornavn=Kari|etternavn=Skeie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Ifølge Ydstebø lykkes Ukraina fordi hele landet er i en eksistensiell krig. Det ukrainske militæret har siden 2014 gjennomgått en omfattende reform bort fra det toppstyrte systemet som ble arvet fra Sovjetunionen. I tillegg har det kommet betydelig militærhjelp fra vestlige land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/tre-vendepunkter-i-krigen-mellom-ukraina-og-russland-1.16170819|tittel=Tre vendepunkter i krigen mellom Ukraina og Russland|besøksdato=2022-11-20|dato=2022-11-13|fornavn=Kari|etternavn=Skeie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Pensjonert general Arne Bård Dahlhaug er overrasket over hvor mislykket den russiske krigføringen har vært. Dahlhaug mener det er misforhold mellom Putins ambisjoner og den militære kapasiteten. Han mener ingen av målene satt av den russiske ledelsen er nådd. I midten av november 2022 anslo Dahlhaug at de russiske styrkene ikke hadde kapasitet til å være offensive.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/tidlegare-generalloytnant-meiner-russiske-tap-er-underkommuniserte-1.16184992|tittel=Tidlegare generalløytnant meiner russiske tap er underkommuniserte|besøksdato=2022-11-20|dato=2022-11-18|fornavn=Magnus|etternavn=Midtun|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Journalisten Hans-Wilhelm Steinfeld fremholder at med støtte fra vesten er det ikke mulig for Russland å vinne krigen: USA og EU har til sammen nesten 1 milliarder innbyggere mot Russlands 140 millioner; Russland har en økonomi på størrelse med Italia; NATOs samlede militærbudsjett er 25 ganger større enn Russlands.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/bok/slutten-pa-putin/77793656|tittel=- Slutten på Putin|besøksdato=2022-11-27|dato=2022-11-27|fornavn=Line|etternavn=Fransson|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Ifølge Halvor Tjønn var beslutning og planlegging styrt av Putin og forsvarsminister Sjojgu, som ikke er militære, mens generalene i stor grad og nesten helt frem til 24. februar ble holdt uvitende om hva Putin planla. Da ordren plutselig kom var de militære ikke forberedt og Tjønn mener det var amatørmessig.<ref name="Tjonn2023">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/demokratia-vinn-autokratia-tapar-6.121.28600.7313e1ccf5|tittel=Demokratia vinn, autokratia tapar|besøksdato=2023-06-04|forfattere=Halvor Tjønn|dato=2023-02-24|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

I første del av 2024 brukte Russland stadig mer gamle stridsvogner ifølge International Institute for Strategic Studies fordi 3000 stridsvogner av nyere generasjon var tapt i strid. Ifølge Palle Ydstebø ved Krigsskolen har man ikke sett slike tap av stridsvogner og kjøretøy siden Østfronten under andre verdenskrig. Ukraina har fått forsyninger fra Vesten og har fått materiall av nyere generasjon og bedre kvalitet. Stort forbruk av ammunisjon og tap av materiell betyr at krigsindustriens kapasitet antas å være avgjørende for krigens utfall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ekspert_-_-krigen-i-ukraina-blir-avgjort-i-vapenfabrikkene-1.16771306|tittel=Ekspert: – Krigen i Ukraina blir avgjort i våpenfabrikkene|besøksdato=2024-02-24|dato=2024-02-22|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Julie Wilhelmsen]] uttalte i september 2024 at Putin etterhvert har endret målet med krigen. Ifølge Wilhelmsen har Putin gått bort fra opprinnelig plan om å ta kontroll over hele Ukraina og gått over til å fokusere på Øst-Ukraina. Bakgrunnen er blant annet at Putin har problemer med å legitimere krigen internt i Russland. Wilhelmsen fremholdt at Putin i løpet av krigen har unngått å komme i direkte konfrontasjon med NATO-land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forsker-julie-wilhelmsen-mener-putin-har-endret-malet-med-krigen-i-ukraina-1.17040549|tittel=Mener Putin har nytt mål for Ukraina-krigen|besøksdato=2024-09-13|dato=2024-09-12|fornavn=Joakim|etternavn=Reigstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

====Rettslige vurderinger====
[[Den europeiske menneskerettsdomstolen]] konkluderte i januar 2023 med at Russland hadde vært til stede i øst-Ukraina fra 2014 og at det ikke var en borgerkrig i Donbas. Bakgrunnen var søksmål fra Ukraina og Nederland, og spørsmålet var om Russland kunne holdes ansvarlig for nedskyting av [[Malaysia Airlines Flight 17]] i 2014. Domstolen fant det bevist at russiske militære var i Donbas og at Russland i realiteten hadde kontroll over området. De såkalte separatislederne i Donbas var ifølge domstolen russiske offiserer som tok ordre fra Moskva og Russland har forsynt området med våpen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/framsida/russlands-krig-i-ni-ar-6.3.28611.0c68388e50|tittel=Russlands krig i ni år|besøksdato=2023-06-04|forfattere=Eirik Holmøyvik|dato=2023-02-24|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref> Ukraina har gått til sak mot Russland i [[Den internasjonale domstolen]] i [[Haag]] i [[Nederland]], hvor Ukraina hevder at Russland lyver om grunnlaget for invasjonen av landet, da Russland har påstått at det skjedde fordi Ukraina utførte et folkemord i den østre delen av landet. Rettssaken begynner 25. september 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/russland-ber-fn-domstol-avvise-ukrainas-skuldingar-1.16561332|tittel=Forskar: – Dette er maktkamp på aller høgaste nivå|besøksdato=19. september 2023|forfattere=Bjørne Østrem Djukastein, Øyvind Nyborg|dato=18. september 2023|forlag=NRK|sitat=Hadde Russland rett til å invadere for å stoppe eit folkemord, eller har nettopp Russland gjort seg skuldig i det? Det skal Den internasjonale domstolen i Haag no ta stilling til.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/ukraine-vs-russia-proceedings-over-genocide-convention-at-uns-top-court/a-66816377|tittel=Ukraine vs. Russia: Genocide proceedings at UN's top court|besøksdato=19. september 2023|forfattere=Lucia Schulten|dato=17. september 2023|forlag=Deutsche Welle|sitat=The case goes back to the early days of the war in Ukraine when Russia used genocide allegations in regions in eastern Ukraine to justify what Russia called a "special military operation."Kyiv is accusing Moscow of falsely claiming acts of genocide, thus violating the convention.}}</ref>

====Atomvåpen====
Bjørn Aksel Sund ved Institutt for forsvarsstudier mener at tanken om russisk bruk av [[taktiske atomvåpen]] mot ukrainske styrker er helt urealistisk: Ukraina er et stort land og landets styrker er spredt over store områder slik at noen få taktiske atomvåpen ikke vil ha betydning, det vil ifølge Sund være nødvendig med et massivt angrep. Før et massivt angrep må russiske soldater trekkes ut, et angrep vil føre til radioaktivt nedfall over Russland og Belarus, og slagmarken i Ukraina vil være radioaktiv.<ref>Sund, Bjørn Aksel: Hva kan Putin egentlig oppnå med atomvåpen. ''Dagens Næringsliv'', 17. oktober 2022, s. 3.</ref> Fabian Hoffmann ved Universitetet i Oslo fremholder at bruk av taktiske atomvåpen stort er effektivt bare til å spre eller ødelegge konsentrerte styrker særlig pansrede kolonner. Et stridshode på størrelse med Hiroshima-bomben vil kunne ødelegge stridsvogner innenfor en radius på rundt 370 meter, noe som forutsetter at Ukrainske styrker er nokså konsentrerte. Kampene har så langt foregått med relativt små konsentrasjoner av styrker, Kharkiv-offensiven skal fra ukrainsk side ha involvert 14 stridsvogner. Bruk av større stridshoder vil i liten grad kompensere fordi effekten avtar raskt med avstanden. Hoffmann mener i tillegg at bruk av atomvåpen vil være brudd med viktig norm og isolere Russland ytterligere internasjonalt.<ref>Fabian Hoffmann: "Nei, Putin vil ikke bruke atomvåpen". ''Morgenbladet'', 21. oktober 2022 s. 24.</ref>

I forbindelse med et møte i [[G20]] (en gruppe velstående land) i november 2022 understreket den amerikanske presidenten [[Joe Biden]] og den kinesiske lederen [[Xi Jinping]] deres motstand mot bruk av atomvåpen og trusler om samme, inkludert i forbindelse med krigen i Ukraina.<ref>{{Kilde avis|tittel=Xi and Biden Send Putin a Warning on Nuclear Threats|avis=Bloomberg|url=https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2022-11-16/xi-and-biden-warn-putin-over-ukraine-nuclear-threats|etternavn=Stavridis|fornavn=James|dato=16. november 2022|sitat=According to a White House readout of the meeting, “President Biden and President Xi reiterated their agreement that a nuclear war should never be fought and can never be won, and underscored their opposition to the use or threat of use of nuclear weapons in Ukraine.”}}</ref>