Redigerer Opplyst enevelde i Europa (avsnitt)

===== Klassisime =====
[[Fil:Joseph Haydn, målning av Thomas Hardy från 1792.jpg|miniatyr|[[Joseph Haydn]] regnets som «symfoniens far».]]
Da en rekke komponister, deriblant Vivaldi, Bach og Händel døde mellom 1740 og 1760 og flere andre ville bort fra tidligere komponisters skygge, kom musikken på 1770-tallet og framover til å være et motsvar på barokken. Klassisismen hadde et enklere musikkuttrykk.<ref name="snlkla">''[https://snl.no/klassisisme_-_musikk Klassisisme -musikk]'' - ''Store norske leksikon''</ref> Musikken ble også mindre kirkelig, og mer beregnet på tredjestanden som hadde blitt rikere og viktigere og opplysningstiden førte til større brudd med kirkens makt.<ref name="snlkla" /> Utover 1700-tallet dukket det opp flere lokaler til offentlige konserter, og komponister måtte skrive for et bredere publikum.<ref>Side 476-477, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

Klassisismen begynte i [[Mannheim]], der [[Mannheimerskolen]] gjorde musikken enklere og mer tilgjengelig. Blant annet erstattet komponistene den improviserte og avanserte generalbassen med en enklere melodisk bass som hadde som hovedfunksjon å holde takten.<ref>Side 107, Michael Thomas Roeder: ''A History of the Concerto'', Amadeus Press, Portland, Oregon, 1997</ref> Andre viktige skiller var at melodien ikke ble polyfon, med forskjellige melodier som passet godt sammen, men homofon, altså en markant hovedmelodi og støttemelodier som understreket melodien. I tillegg ble akkordvekslingene gjennomført saktere enn i den virtuose barokken. Ironisk nok var en av de ledende komponisteen i tidlig klassisisme [[Carl Philipp Emanuel Bach]], sønnen til Johann Sebastian, mannen som var erkeeksempelet på musikken de brøt med.<ref name="snlkla" /><ref>«[https://snl.no/harmonisk_rytme Harmonisk rytme]» - ''Store norske leksikon''</ref> En annen stor forandring var [[hammerklaver]]et, som i motsetning til cemablo ga musikeren mye større mulighet til å kontrollere både styrke og varighet på tonene som ble spilt. Billigere versjoner ble etter hvert laget, og til slutt ble det stadig vanligere å ha et tangentinstrument i et hvert relativt bemidlet hjem.<ref>Side 42, David Ward: «Keyboard» i Anthony Burton (red.): ''A Performer's Guide to Music of the Classical Music'', The Associated Board of the Royal Schools of Music, London, 2002.</ref>

En ny musikkform ble svært populær fra 1770-tallet av, og det var [[symfoni]]en. Opprinnelig var det en udefinert musikkstil fra Napoli, men under Mannheimerskolen ble den utvidet med instrumenter, musikalske uttrykk, et større orkester og et større publikum. Musikken fant veien til Paris, og ble en stor suksess også der.<ref name="naxosym">Dr Allan Badley: [http://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.554761&catNum=554761&filetype=About+this+Recording&language=English «About this Recording»] {{Wayback|url=http://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.554761&catNum=554761&filetype=About+this+Recording&language=English |date=20181118121449 }} - Kommentarer til Naxos' [http://www.naxos.com/catalogue/item.asp?item_code=8.554761 ''The World of the 18th Century Symphonies''] - Naxos.com</ref> CPE Bach var med på å utvikle symfonien videre ved å bruke hele orkesteret sammen for å skape en mektig lyd og ved å bruke harmoni i enda større grad..<ref name="naxosym" /> Den store komponisten innen utvikling av symfoni var likevel [[Joseph Haydn]], som også regnes blant de største og mest innflytelsesrike komponistene innen europeisk musikkhistorie.<ref name="snlhaydn">«[https://snl.no/Joseph_Haydn Joseph Haydn]» - ''Store norske leksikon''</ref> Haydn mente at en symfoni måtte ha fire satser; sonate, tema med variasjoner, menuett med trio og ti- slutt en hurtig fjerdesats.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/b688dc8729130eb71a0a658cff38f24f?index=19#79 Side 70, Elef Nesheim]</ref> Hans symfonier var også melodiøst banebrytende, og selv om han kom godt ut i musikkstykkets oppdagelse, ble han av mange kalt «symfonienes far».<ref>[http://www.early-music.com/what-is-early-music/franz-joseph-haydn-1732-1809/ «(Franz) Joseph Haydn (1732 – 1809)»] - ''Early Music''</ref>

Operaen hadde på 1700-tallet utviklet seg fra den seriøse operaen til den komiske. Forsøk på seriøs opera hadde et kort oppsving under [[Christoph Willibald Gluck]], men deretter forsvant kunststilen i mange tiår. Den komiske operaen, opera buffa, ble langt mer populær, og en av de store komponistene da, eller noensinne, [[Wolfgang Amadeus Mozart]], spesialiserte seg på nettopp operaer med et komisk vidd. Han begynte med italienske operaer, men det kom stadig flere med tysk språk i løpet av karrieren. Operaer som ''[[Tryllefløyten]]'' og ''[[Figaros bryllup]]'' framføres fortsatt.<ref>Side 17-18, H.C. Robbins Landon: Essays on the Viennese Classical Style Gluck Haydn Mozart, Beethoven, Barrie & Rockliff, London, 1970</ref>