Redigerer Ole Paus (avsnitt)

== Mottagelsen av Paus' verk ==
Tidsskriftet ''Minerva'', der Paus en gang var redaksjonsmedlem, skrev ved hans død at «Ole Paus hadde en unik posisjon blant norske kunstnere. Sangene han skrev berørte mange, og spente fra ettertenksomme hymner til satiriske nidviser. Sett i lys av sine mange aktive år og sin sjangerkrysning, må han kunne anses som Norges mest betydningsfulle trubadur ved sin død».<ref name=Minerva2023>{{Kilde www |url =https://www.minerva.no/kultur-marcus-paus-musikk/jeg-ser-forst-og-fremst-pa-ham-som-en-salmedikter/437431 |tittel =– Jeg ser først og fremst på ham som en salmedikter |verk =Minerva |dato = 19. desember 2023 }}</ref> Den siste delen av livet ble Paus ofte omtalt som Norges «nasjonaltrubadur»<ref>''[[Adresseavisen]]'' 18. februar 2013 s. 16 del 2</ref> eller «nasjonalskald».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/kultur/2024/01/04/ole-paus-bisettes-fra-kulturkirken-jakob-en-nasjonalskald/|tittel=Takket Gud for Ole Paus: – En nasjonalskald|besøksdato=2024-01-06|verk=Vårt Land}}</ref> Sønnen, komponist [[Marcus Paus]] uttalte at «jeg ser først og fremst på ham som en salmedikter».<ref name=Minerva2023/> Asbjørn Bakke skrev at «livsverket hans har en forunderlig og egenrådig underklang av en annen tid, et ubestemmelig ''før'', som like gjerne kan være tidløshet».<ref name=Paus2024/>

Professor i litteraturvitenskap [[Bjarne Markussen]] omtalte Ole Paus som «den siste bohem» og skrev at han og [[Jens Bjørneboe]] hadde det til felles at de var preget av «blandingen av radikalisme og konservatisme. De knyttet seg ikke til arbeiderbevegelsen, men talte statsmakten midt imot og forsvarte de sårbare og utstøtte individene [...] Den fineste renning i livsverket hans er sangene om dem som er utstøtt, glemt eller ikke passer inn. Om gatens løse fugler («Merkelige Mira»), mennene som vant krigen, men tapte freden («Min barndoms fylliker»), de enslige, gamle kvinnene («Enkebyen»), skilsmissebarna som reiser med fly («Jeg reiser alene»), eller tyven som bryter seg inn i folks hytter og forsvinner ut i skogen («Sune»).».<ref name=Markussen>{{Kilde www|forfatter=Bjarne Markussen|url=https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/q1qvrO/den-siste-bohem-ole-paus-1947-2023|tittel=Den siste bohem: Ole Paus (1947–2023)|besøksdato=2023-12-24|verk=Fædrelandsvennen}}</ref>

[[Lasse Midttun]] skriver at «hvis det var et norsk svar på [[Bob Dylan]], var det selvsagt Ole Paus».<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=2011|tittel=Morgenbladet topp 100|isbn=9788293039297|forlag=Falck forl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848214|side=137}}</ref> [[Jon-Roar Bjørkvold]] kaller ham «urbant infam, borgerskapets refser og utrettelige ''[[enfant terrible]]''».<ref name="Bjørkvold">{{Kilde bok|forfatter=Bjørkvold, Jon-Roar|utgivelsesår=2007|tittel=Det musiske menneske|isbn=9788299658959|utgivelsessted=Oslo|forlag=Freidig forl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071806025|side=275}}</ref> Allerede i 1974 ble han beskrevet som «kjent som en meget god lyriker og samfunnsproblematiker» med en «kynisme og evne til å si svært meget med få ord» som gjorde ham til den beste i sin sjanger.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1974-01-25 | tittel =Ole Paus til Surnadal i midten av februar! | verk = Tidens Krav | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tidenskrav_null_null_19740125_65_21_1 | side = }}</ref>

Henrik Gimle Holm skriver at «Ole Paus står i en særstilling i norsk kulturliv, nettopp fordi han var kompromissløs i sin motstand mot undertrykkelse og var modig nok til å ta kontroversielle standpunkter fremfor å følge tidsånden slavisk. Men samfunnsengasjementet ble alltid ledsaget av Paus sin dype empati og medmenneskelighet».<ref name=Holm>{{Kilde www |url =https://www.liberaleren.no/2023/12/13/innerst-i-sjelen-nekrolog-over-ole-paus/ |tittel =Innerst i sjelen – nekrolog over Ole Paus |besøksdato = 2026-01-25 |verk =Liberaleren |dato = }}</ref>

[[Håvard Rem]] beskrev ham som landets første ''[[låtskriver|singer-songwriter]]''.<ref name=":0"/> [[Hans-Olav Thyvold]] sa at Paus «ble, ''par excellence'', den beste norske tekstforfatteren» og «den fremste representanten for visebølgen. Det kommer ikke noensinne til å komme noen som er større innen den sjangeren. Vi får ikke noen større singer-songwriter». Ifølge Thyvold var Paus «en kunstner som stod alene. Han kan i grunnen ikke sammenlignes med noen». Thyvold sa at Paus samtidig, i likhet med [[Henrik Wergeland|Wergeland]], var «en norsk kunstner som ble holdt tilbake av å være norsk, og hadde han, en mann med det talentet, vært født inn i den franske eller engelske språktradisjonen, ville Ole Paus vært et verdensnavn på linje med [[Leonard Cohen]], [[Nick Cave]], [[Bob Dylan]]». Thyvold sa også at Paus' betydning for norskspråklig musikk ikke kan overvurderes, og at han skapte det rommet som «[[De fire store i norsk rock|de fire store]]» rockebandene som [[DumDum Boys]], [[Jokke & Valentinerne]], [[deLillos]] og [[Raga Rockers]] virket i: «Ole Paus utfordrer deg til å gjøre det på ditt eget språk, men samtidig legger han listen veldig, veldig høyt».<ref name=Thyvold>''[https://podcasts.apple.com/us/podcast/ole-paus/id1590840728?i=1000641657867 Historier som endret Norge: Ole Paus]''</ref> I denne norskspråklige tradisjonen som står i gjeld til Ole Paus finner vi også rapmusikere som [[Ravi (musiker)|Ravi]] og til og med reggaeartisten [[Admiral P]]. Thyvold sa at Paus' evner som tekstforfatter i en viss grad har skygget for at han også er en stor melodiker, og at sangene hans har en universell appell også utenfor Norge. Mot slutten av livet ble Ole Paus involvert i samarbeid om gjendiktning av verkene til andre språk.<ref name=Thyvold/>