Redigerer Norges geografi (avsnitt)

== Snø og is ==
En tredjedel av nedbøren i Norge faller som [[snø]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vannets-kretsloep/snoe/|tittel=Snø - NVE|besøksdato=2024-01-29|språk=nb|verk=www.nve.no}}</ref> Snødekke av lett nysnø kan bestå av 90 til 99 % noe som gir svært god varmeisolasjon. Snødekke forsinker derfor islegging av elver og innsjøer samt [[Tele (jord)|teledannelse]] i bakken. Snø legger seg i Norge først i nord og i fjellet, for eksempel legger det seg ofte snø i høyfjellet i Sør-Norge i oktober. Snøen ligger om våren lengst i fjellet og i innlandet. På Finse ligger det normalt snø fra oktober til juni. De høyeste fjellområdene kan ha opp til 300 dager årlig med snødekke, mens de ytre kystområdene i Sør-Norge har snødekke noen få dager årlig. I høyfjellet nås største snødybde i mars-april, mens i lavlandet er det typisk mest snø i februar. I Nord-Gudbrandsdalen er det snøfattige områder særlig Skjåk og Lesja. Vestkysten, særlig Nordvestlandet, er mest utsatt for snøsrked.<ref name="Wold" /> 

Kald luft inneholder mindre fuktighet og nedbøren vil derfor vanligvis avta utover vinteren. På Vestlandet kommer det vanligvis mer snø enn på Østlandet, men snøen i lavlandet på Vestlandet blir liggende kortere. Store deler av Norge er snødekket om vinteren, med unntak lavlandet på Sørlandet-Rogaland og ytre strøk på Vestlandet ellers. Finnmarskvidda og fjellområdene har rundt 200 dager årlig med snødekke. Innlandet har rundt 150 dager med snødekke, med store variasjoner fra år til år.<ref name="Aune1993">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062138027|tittel=Klima =|forfatter=Aune, Bjørn|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408242|side=|utgivelsesår=1993}}</ref> På rygger som blåser fri for snø kan telen gå dypt og det kan dannes [[permafrost]]. Snø kan reflektere over 80 % av innstrålt varme.<ref name="Klingberg1984">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061905023|tittel=Naturgeografi|forfatter=Klingberg, Helge|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252910378|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1984}}</ref> I Troms og Finnmark kan snøen bli liggende gjennom vinteren til også helt ute ved kysten. Tall fra 1960-tallet viste at Vardø hadde rundt 200 dager med snødekke, Bodø 95 dager, Bergen 39, Oslo 100 og Geilo 194 dager.<ref name="Wishman" /> De kystnære isbreene kan ha snødybder på 10 meter og mer.<ref name="Wold" />

=== Tele og permafrost ===
[[Tele (jord)|Tele]] (frost i jorden) er vanlig i Norge og skaper utfordringer for infrastruktur (for eksempel i form av [[telehiv]]) og bygninger. Snødekke (tørr snø har god isolasjonsevne), type jord og temperatur bestemmer hvor dypt telen går.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071900046|tittel=Vinterbygging|forfatter=Sandmæl, Tor|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1971}}</ref> I 1961 ble største teledybde i sandig grus på det indre Østlandet anslått til rundt 2 meter (Hamar) opp til 2,8 meter (Tynset og Dombås), på Finnmarksvidda 3 meter, Tromsø opptil 2 meter, kysten av Vestlandet opptil 1 meter, i Trondheim og langs Oslofjorden 1,6 meter.<ref name="NGI">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071606068|tittel=Frostsikker fundamenteringsdybde for byggverk og vannledninger|forfatter=Skaven-Haug, Sv.|forlag=Norges geotekniske institutt|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1961}}</ref> På Svalbard finnes [[permafrost]] stort sett overalt. På fastlandet finnes noe permafrost i høyfjellet i Sør-Norge og noen steder i lavere høyde i Nord-Norge.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111506048|tittel=Evig tele i Norge|forfatter=Vorren, Karl-Dag|forlag=Universitetsforl.|utgivelsessted=Tromsø|side=|utgivelsesår=1967}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/geo/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2016/permafrost-norge.html|tittel=Geoforskere advarer: Permafrosten forsvinner - Institutt for geofag|besøksdato=2022-11-27|fornavn=Besøksadresse GeologibygningenSem|etternavn=Sæl|fornavn2=s vei 1 0371 OSLO Norge Postadresse Boks 1047 Blindern 0316 OSLO Norge|etternavn2=Telefon|språk=no|verk=www.mn.uio.no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=permafrost|url=http://snl.no/permafrost|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-08-06|besøksdato=2022-11-27|språk=nb|fornavn=Karianne|etternavn=Lilleøren}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052705061|tittel=Norge nord for fastlandet: Barentshavet, Svalbard og Jan Mayen : regionstudium i geografi|forlag=Aschehoug|isbn=8203139205|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1993}}</ref>

=== Snøskred ===
[[Snøskred]]  oppstår typisk om vinteren etter nysnø særlig når nysnø legger seg på en flate av eldre snø. Under snøsmeltingen om våren oppstår det ofte snøskred.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Geografisk leksikon | isbn = 8202044499 | isbn = 8202044472 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900083 | side = }}</ref> Snøskred oppstår oftest i terreng med 35° til 45° helning. Over 50° går det sjelden store skred og under 30° kan det gå skred under spesielle forhold og sørpeskred.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2002 | tittel = Skredfare | isbn = 8299643201 | utgivelsessted = no | forlag = Featureforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072548018 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nve.no/naturfare/laer-om-naturfare/om-skred/sorpeskred-storymap/|tittel=Sørpeskred - storymap - NVE|besøksdato=2024-02-23|språk=nb|verk=www.nve.no}}</ref> Stort snøfall (mer enn 50 cm) på få dager gir stor skredfare. Skred av tørr snø kan ha en fart på 20 til 70 [[m/s]] (70 til 250 km/t).<ref name=":9">{{Kilde bok | forfatter = Ramsli, Gunnar | utgivelsesår = 1981 | tittel = Snø og snøskred | isbn = 8200053679 | utgivelsessted = no | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071601115 | side = }}</ref> 

Største tetthet av store skred er det i [[Møre og Romsdal]] og [[Sogn og Fjordane]], i Hordaland og Troms er det også mange skred. Etter 1900 har alle fylker bortsett fra Oslo, Østfold og Akershus hatt skred med omkomne.<ref>Furseth, Astor (2006): Skredulykker i Norge. Tun forlag.</ref> Skredhyppigheten skyldes blant annet bratt terreng langs fjorder og daler, lav skoggrense, og store nedbørsmengder med varierende temperatur og vind i løpet av vinteren. I en del bebodde daler også på Østlandet kan snøskred nå dalbunnen.<ref name=":9" /> Etter år 2000 har Troms hatt flest omkomne i skred med 45 av 112 omkomne til 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/troms-har-flest-skredulykker-i-landet_-45-dode-de-siste-20-arene-1.15925655|tittel=Troms har flest skredulykker i landet: 45 døde de siste 20 årene|besøksdato=2024-02-17|dato=2022-04-10|fornavn=Rune N.|etternavn=Andreassen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Veinettet på Vestlandet og i Troms er mest utsatt for snøskred.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/On5e4O|tittel=37.000 registrerte skred: Dette er Norges fem farligste veier|besøksdato=2024-02-17|dato=2014-12-14|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

=== Isbreer ===
{{se også|Liste over isbreer i Norge}}
[[Fil:Jostedalsbreen Jölster Sogndal over Fjärlandstunnelen IMG 0111.JPG|miniatyr|Jostedalsbreen er en platåbre med mange utløpere til dalene. Det er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreer dekker 1&nbsp;% av hovedlandet og over 60&nbsp;% av Svalbard.]]
På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel [[Jostedalsbreen]] og [[Svartisen]]), dalbreer og små botnbreer. [[Isbre]]er og varig snø dekker knapt 1&nbsp;% av hovedlandets areal fordelt på rundt 1600 isbreer. Dette tilsvarer anslagsvis et vannvolum på 270 km<sup>3</sup>. De store breene er platåbreer og kan være 500-600 meter tykke over en ofte sterkt kupert, alpint berggrunn. Vestlandet, Jotunheimen, Troms og Nordland har mest isbreer. Rundt de alpine toppene i Lyngen, Jotunheimen og Sunnmørsalpene er det mange små botnbreer. [[Engabreen]] ved Svartisen når nesten havnivå.<ref name="SSB2017a" /><ref name="SSB2017c" /><ref name="Wold" /> Etter istiden forsvant trolig de fleste isbreer fra Norge, og de store breene i Norge oppsto trolig omkring 500 f.Kr. da klimaet ble dårligere.<ref>[[Norges geografi#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 202.</ref> Over 60&nbsp;% av Svalbard er dekket av isbre.<ref>{{Cite book|title=Guide to Spitsbergen|url=https://archive.org/details/spitsbergensvalb0000umbr_p3z5|last=Umbreit|first=Andreas|year=2005|publisher=Bradt|location=Bucks|isbn=1-84162-092-0}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Svalbard|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Svalbard|besøksdato=2018-08-05|etternavn=Thuesen|fornavn=Nils Petter|dato=2018-01-09|språk=no}}</ref> 

Breene på hovedlandet har over tid variert i utstrekning og nådde flere steder største utstrekning på 1700-tallet. Isbreer dannes og vedlikeholdes ved at det faller mer snø enn det som smelter om sommeren. De tykke snølagene omdannes til is som begynner å sige nedover i terrenget når vekten blir stor nok. I sommersesongen kan de raskeste breene bevege seg opp til 2 meter i døgnet, mens dalbreene i Jotunheimen vanligvis har en hastighet på 10 cm i døgnet. Isen skiftes stadig ut ved smelting nederst og tilvekst øverst, grensen mellom disse kalles [[Likevektslinje|likevektslinjen]]. På Ålfotbreen er likevektslinjen rundt 1200 [[Meter over havet|m.o.h.]], i Jotunheimen er den rundt 2100 meter og på kysten av Nordland rundt 800 meter. Mellom 1960 og 1990 vokste breene på Vestlandet, mens breene øst for vannskillet krympet. Vann magasineres i breene noe som demper variasjon i vannføring fra år til år i tilknyttede vassdrag. Vassdrag i områder med breer har jevnt over større vannføring enn vassdrag som ikke drenerer breer. Den eldste isen i norske breer er 700 til 1000 år gammel.<ref name="Wold" />