Redigerer
Nikolai Astrup
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Samlinger og utstillinger=== På slutten av 1980-årene begynte Jon Christian Brynhildsen å samle på Astrup-malerier, motivert av det begrensede utvalget av originale verk ved galleriet på Astruptunet, og den magre bestanden av Astrup-verk i norske museer. Et utvalg fra Brynhildsens samling ble vist ved Bergen billedgalleri og Henie-Onstad Kunstsenter i 1994 og 1995. Da Brynhildsen solgte rederiet Irgens Larsen satt han igjen med 250 millioner kroner hvorav en god del ble investert i Astrup-bilder.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nikolai Astrup. Blomsten, berget og St.Hansnatten [Et utvalg av Nikolai Astrups kunst samlet av Jon. Chr. Brynhildsen]|etternavn=Loge|fornavn=Øystein|utgiver=Edition Bløndal|år=1994|isbn=87-88-978-41-9|utgivelsessted=Danmark|sider=6-7|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/nkA3d|tittel=Astrup til folket|besøksdato=2019-06-30|forfattere=|dato=10. januar 2005|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=Men uten Jon Chr. Brynildsen ville en bred presentasjon av Astrups kunst vært svært mye vanskeligere. Da Brynildsen i 1989 solgte rederiet Irgens Larsen AS, satt han igjen med en formue på over 250 millioner kroner. En stor del av dette ble investert i Astrup-kunst.}}</ref> I 2005 ervervet [[Sparebankstiftelsen DNB]] Brynhildsens samling av 55 malerier, 94 tresnitt, 52 andre papirarbeider og over 900 barne- og ungdomstegninger. Arbeidene ble sikret en visningsplass i 2007, da Sparebankstiftelsen inngikk en langsiktig deponiavtale med Bergen Kunstmuseum (nå KODE). Avtalen innebar en fast visningsplass for Astrup på KODE. En stor mengde Astrup-verk finnes i KODEs samlinger i Bergen. Der vises verkene på permanent basis med en egen Astrup-utstilling i KODE4, samt fast visning av Astrups kunst i Rasmus Meyers Samlinger (KODE3). Astrups verk er også solid representert i samlingene til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, samt på Astruptunet – Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Mange av Astrups arbeider befinner seg i privat eie. I første halvår av 2016 ble Astrups kunst presentert på [[Dulwich Picture Gallery]] i London. Dette var den første store presentasjonen av Astrup utenlands<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/kultur/Bruker-30-millioner-pa-a-lansere-Nikolai-Astrup-internasjonalt-12082b.html|tittel=Bruker 30 millioner på å lansere Nikolai Astrup internasjonalt|besøksdato=2016-06-22|dato=26. februar 2016|verk=Aftenposten}}</ref> og første soloutstilling utenfor Norden.<ref name="Ellefsen">Ellefsen, J. S. (2018). ''Nikolai Astrup for nye øyne. En analyse av utstillingen Nikolai Astrup: Painting Norway'' (Masteroppgave, Universitetet i Oslo).</ref> {{sitat|Astrup’s childlike vision, drenched in the wet hues and strange rituals of his western Norway, are finally being recognised. (…) Near contemporaries, Munch and Astrup were both innovative and admired painters but while Munch is today one of the few household-name artists, thanks to one misunderstood and overrated painting, Astrup has been neglected by everyone outside Norway{{efn|Astrups barneaktige bilder, gjennomtrukket av våte fargetoner og merkelige ritualer fra Vestlandet, blir endelig anerkjent. … Munch og Astrup var samtidige og begge var nyskapende og beundrede kunstnere, mens Munch nå er kjent av alle, på grunn av ett misforstått og overvurdert bilde, har Astrup blitt oversett av alle utenfor Norge.}}|align=right|''Spectator'' (2016)<ref name="Spectator" />}} ''[[Spectator]]'' beskrev i sin anmeldelse Astrup som Norges andre store maler ved siden av Munch.<ref name="Spectator">{{Kilde www|url=http://www.spectator.co.uk/2016/01/nikolai-astrup-norways-other-great-painter/|tittel=Nikolai Astrup - Norway’s other great painter|besøksdato=2016-06-22|dato=2016-01-30|språk=en-US|verk=The Spectator}}</ref> Ifølge ''[[the Guardian]]'' har Astrup vært lite kjent utenfor Norges grenser og var ukjent selv hos britiske kunsthistorikere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/artanddesign/2016/jan/24/norwegian-painter-nikolai-astrup-emerges-obscurity-dulwich-gallery|tittel=Norwegian painter Nikolai Astrup emerges from obscurity|besøksdato=2016-06-22|dato=2016-01-24|fornavn=Maev|etternavn=Kennedy|verk=the Guardian}}</ref> «Han burde være like berømt som Edvard Munch, men verden synes å ha glemt ham», skrev ''the Guardians'' kommentator.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/artanddesign/jonathanjonesblog/2015/dec/30/nikolai-astrup-lost-artist-norway-edvard-munch|tittel=Nikolai Astrup: the lost artist of Norway|besøksdato=2016-06-22|dato=2015-12-30|fornavn=Jonathan|etternavn=Jones|verk=the Guardian|sitat=«He should be as famous as Edvard Munch, but the world seems to have forgotten him»}}</ref> I 2021 åpnet den første utestillingen av Astrup i Nord-Amerika ved [[Clark Art Institute]] i Williamstown, [[Berkshire County]], [[Massachusetts]] i regi av KODE. Ved forberedelse til utstilling ble 13 verk av Astrup oppdaget, de fleste er opptrykk av kjent motiver, mens «Grå vårkveld og blomstrende frukttrær» fra 1909 var tidligere ukjent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/ukjent-nikolai-astrup-maleri-oppdaga-i-usa-1.15549781|tittel=Ukjend Nikolai Astrup-måleri oppdaga i USA|besøksdato=2021-06-28|dato=2021-06-28|fornavn=Helga|etternavn=Tunheim|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.clarkart.edu/exhibition/detail/nikolai-astrup|tittel=Nikolai Astrup|besøksdato=2021-06-28|verk=www.clarkart.edu}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=‘Nikolai Astrup: Visions of Norway’ Review: Green Territory|url=https://www.wsj.com/articles/nikolai-astrup-visions-of-norway-review-green-territory-11624705201|avis=Wall Street Journal|dato=2021-06-26|besøksdato=2021-06-28|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Judith H.|etternavn=Dobrzynski}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.berkshireeagle.com/arts_and_culture/arts-theater/nikolai-astrup-clark-art-norway/article_6cdf99aa-d5d4-11eb-be8e-9b86f9376d5d.html|tittel=Get to know Nikolai Astrup, the beloved Norwegian artist you've never heard of|besøksdato=2021-06-28|fornavn=Jennifer Huberdeau, The Berkshire|etternavn=Eagle|språk=en|verk=The Berkshire Eagle}}</ref> Utstillingen i Massachusetts har tittelen Visions of Norway og kostnadene dekkes av Sparebankstiftelsen DNB.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/Ga4j0Q/nikolai-astrup-skal-lanseres-i-usa|tittel=Mener Astrup bør være like berømt som Munch. Nå skal han lanseres i USA.|besøksdato=2021-06-28|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Utstillingskatalogen har innledning ved [[Karl Ove Knausgård]]. ''National Review''s anmelder skrev at «His paintings and prints are both mundane and magical, and that’s a trick.» og «Astrup’s woodcuts are a revelation, electric and unique».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalreview.com/2021/06/norwegian-magic-and-memories-at-the-clark-art-institute/|tittel=Norwegian Magic and Memories, at the Clark Art Institute|besøksdato=2021-06-28|dato=2021-06-24|språk=en-US|verk=National Review}}</ref> [[Waldemarsudde]] hadde utstilling av rundt 100 av Astrups arbeider februar-mai 2022. Utstilling var i samarbeid med Clark Art Institute i Williamstown, Massachusetts, [[KODE]] Kunstmuseer og komponisthjem og [[Sparebankstiftelsen DNB]].<ref>https://waldemarsudde.se/utstallningar/nikolai-astrup-visioner-av-norsk-natur/</ref> En fengslende utstilling med særegen kunst skrev ''[[Dagens Nyheter]]''s anmelder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.se/kultur/tiden-ar-mogen-for-norske-nikolai-astrups-grona-konst/|tittel=Tiden är mogen för norske Nikolai Astrups gröna konst|besøksdato=2022-03-03|dato=2022-03-02|språk=sv|verk=DN.SE}}</ref> Et eksemplar av «Juninatt» (fargetresnitt på papir, 31x41 cm) ble i 2014 solgt for omkring 1 million kroner; det var det til da dyreste trykket av Astrup.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/la-ein-million-kroner-pa-bordet-for-astrup-1.12107187|tittel=La ein million kroner på bordet for Astrup|besøksdato=2019-06-09|dato=2014-12-17|fornavn=Oddleif|etternavn=Løset|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Ein europeisk samlar la ein million kroner på bordet, noko som gjer «Juninatt i haven» til det nest dyraste Astrup-trykket i historia. Versjonen som gjekk under hammaren i London var av dei større, med sine 31,5x41,5 centimeter.}}</ref> Fargetresnittet «St. Hansbål» ble i 2011 omsatt for 3 millioner kroner.<ref>https://www.nrk.no/sognogfjordane/astrup-verk-gjekk-for-rekordpris-1.7894912</ref> Flere kunsthistorikere argumenterer for at kunstnere som [[J.C. Dahl]] og Astrup lærte folk å se det norske landskapet.<ref name="Haugsbo" /> [[Hans E. Kinck]] mente Astrups bilder viser den umiddelbare og ufiltrerte livsopplevelsen.<ref>Rastad, M. Ø. (2012). Feler og vitalisme i Hans E. Kincks Flaggermus-vinger (Master's thesis, The University of Bergen).</ref> Mens de tidligere malerne hadde vært mest opptatte av det storslåtte på Vestlandet, fikk Astrup frem det nære og intime med sin fargebruk og detaljskildringer ifølge Leif Østby. I noen bilder, som «Juninatt med soleier», søkte han å fange både detaljer og helhet i ett bilde.<ref name="Alsvik" /><ref name="Ostby1962" /> I 1995 valgte NRK og ''Dagbladet'' et knippe bilder som «Norges nasjonalmalerier». Astrups «Jonsokbål» (1912) og «Varmen kommer i jorden» (1903) var med i utvalget.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sørbø, Tommy | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges nasjonalmalerier | isbn = 8251615801 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med NRK | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803002 | side = }}</ref> <gallery widths="550" heights="170" perrow="1" style="font-size:90%"> Fil:Astruptunet Jølstravatnet Norway 2015-05-06 08 panorama.JPG|[[Astruptunet]] på sørsida av [[Jølstravatnet]], Astrups hjem 1914–1928, er i dag en del av [[Sogn og Fjordane Kunstmuseum]]{{Byline|Panoramabilde med fordreid perspektiv, våren 2015}} </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon