Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

== Arv ==
[[Fil:Fragment of a Mycenaean fresco from Tiryns at the National Archaeological Museum of Athens on October 16, 2021.jpg|thumb|Mykensk veggmaleri av jakscene i Tiryns: En mann som leder flere hunder følger jegerne.]]
På 800-tallet f.Kr., etter slutten av [[De mørke århundrer i Hellas|den såkalte «greske mørke middelalderen»]], vokste Hellas fram med et nettverk av [[myte]]r og [[legende]]r, den største av alle var [[Den episke syklus|den trojanske episke syklusen]].<ref name="Castleden_2">Castleden (2005), s. 2.</ref> Generelt idealiserte grekerne i [[Klassisk tid|den klassiske antikken]] den mykenske perioden som en strålende periode med [[helt]]er, nærhet til gudene og materiell rikdom.<ref>Hansen (2004), s. 7.</ref> Legendene om [[Homer]]s epos ble spesielt og generelt akseptert som en del av den greske fortiden, og det var ikke før på 1800-tallet at lærde begynte å stille spørsmål ved Homers historisitet.<ref name="Castleden_2"/> På dette tidspunktet foretok den tyske arkeologen [[Heinrich Schliemann]] de første moderne arkeologiske utgravningene i Hellas på stedet for Mykene i 1876.<ref>Sansone (2004), "Greece in the Bronze Age", s. 7–8.</ref> Derfor satte Schliemann ut for å bevise den historiske nøyaktigheten til ''Iliaden'' ved å identifisere stedene beskrevet av Homer.<ref name="Castleden_2"/>

Som en del av den mykenske arven som overlevde, ble navnene på gudene og gudinnene i det mykenske Hellas hovedgudene i [[De tolv olympiske guder|den olympiske panteon]] fra senere antikken.<ref>Castleden (2005), s. 235.</ref> Dessuten ga språket til myknerne det første skriftlige beviset på gresk,<ref>Castleden (2005), s. 228.</ref> mens en betydelig del av det mykenske vokabularet også kan finnes på moderne vesteuropeiske språk.<ref>Vallance, Richard (2015): [https://www.academia.edu/12633620 «Did you Know you Speak Mycenaean Greek? You do!»], ''Academia.edu''. Sitat: «Whether we realize it or not, not only are tens of thousands of English words direct derivatives of ancient Greek, but some are derived even from Mycenaean Greek, which makes them very ancient indeed!»</ref>

De mykenske grekerne var også pionerer innen [[Ingeniørvitenskap|ingeniørfaget]], og lanserte prosjekter i storskala uten sidestykke i Europa før fram til [[Romersk arkitektur|romertiden]], som festningsverk, broer, [[stikkrenne]]r, [[akvedukt]]er, demninger og veier egnet for hjultrafikk. De gjorde også flere arkitektoniske nyvinninger, for eksempel den avlastende trekanten i [[Bue (arkitektur)|bue]].<ref name="Castleden_231">Castleden (2005), s. 231.</ref> De var også ansvarlige for å overføre et bredt spekter av kunst og håndverk, spesielt av minoisk opprinnelse. Den mykenske sivilisasjonen var generelt mer avansert sammenlignet med de andre europeiske kulturene sen bronsealder.<ref>Castleden (2005), s. 230.</ref> Flere mykenske egenskaper og prestasjoner ble lånt eller holdt høyt hevdet i senere perioder, og det er derfor ikke en overdrivelse å betrakte det mykenske Hellas som sivilisasjonens vugge i Europa.<ref name="Castleden_231"/>