Redigerer Midtøsten-konflikten (avsnitt)

== Problemområder ==

=== FN og Israel ===

Et stort antall resolusjoner mot Israel har blitt vedtatt i generalforsamlingen til FN, men USA har nedlagt veto mot de aller fleste av disse når de har blitt fremlagt for [[FNs sikkerhetsråd]]. Dette kommer for eksempel frem i de innledende uttalelsene til dommen fra Folkerettsdomstolen i Haag rundt den israelske muren. Domstolen begrunner generalforsamlingens rett til å gripe inn med at sikkerhetsrådet var ute av stand til å handle på grunn av den negative stemmegivingen til ett av sine permanente medlemmer.<ref name=Haag_presse/>

==== Resolusjon 242 fra 1967 og resolusjon 338 fra 1973 ====
{{utdypende|Sikkerhetsrådets resolusjon 242}}
En resolusjon som ble vedtatt er [[sikkerhetsrådets resolusjon 242]] som ble vedtatt etter [[seksdagerskrigen]] i 1967, og som anmoder Israel om å trekke seg ut fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater. Denne resolusjonen er svært omdiskutert blant partene. Mens araberne forstår den som et krav om at Israel må forlate absolutt alle de områdene som landet okkuperte under seksdagerskrigen mener mange på israelsk side at ordlyden i resolusjon 242 (''områder'' i ubestemt flertallsform) at det er tilstrekkelig at Israel kun trekker seg ut fra noen av områdene, noe Israel har gjort blant annet i forhold til Sinai som ble gitt tilbake til Egypt.<ref>

{{kilde www 
|tittel=Olmert: Villig til å bytte land mot fred 
|utgiver=Ynetnews
|dato =16. desember 2006 
|url=http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3340641,00.html 
|besøksdato=2007-09-26
}}

</ref><ref>

{{kilde www 
|tittel=Syria klare for å diskutere land mot fred 
|utgiver=The Jerusalem Post
|dato=12. juni 2007 
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181570258086&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk}}

</ref><ref>

{{kilde www 
|tittel=Egypt: Israel må akseptere land-for-fred-formelen 
|utgiver=The Jerusalem Post 
|dato=15. mai 2007 
|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1173879095966 
|besøksdato=2007-09-26
|språk=engelsk}}

</ref>
Resolusjonen blir ofte nevnt sammen med resolusjon 338, som ba om våpenhvile i krigen i oktober 1973, og om at resolusjon 242 skulle gjennomføres ''i alle sine deler''.<ref>{{Kilde www|url=http://domino.un.org/unispal.nsf/db942872b9eae454852560f6005a76fb/9f5f09a80bb6878b0525672300565063!OpenDocument|tittel=UN Transcription of session referring to Chapter VI prior to the introduction of the Resolution|besøksdato=|utgiver=|dato=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080306004902/http://domino.un.org/unispal.nsf/db942872b9eae454852560f6005a76fb/9f5f09a80bb6878b0525672300565063!OpenDocument|arkivdato=2008-03-06}}</ref><ref name=BBC_Negotiations>{{Kilde www
 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6666393.stm
 |tittel=History of failed peace talks
 |besøksdato=2008-10-26
 |utgiver=BBC News
 |dato=21. mai 2007
 |sitat=
}}</ref>

=== Flyktningspørsmålet ===

I forbindelse med opprettelsen av staten Israel og de påfølgende krigene flyktet mange palestina-arabere fra sine hjemområder. FN estimerte i 1950 antallet flyktninger fra 1948 til å være ca. 711&nbsp;000,<ref>{{Kilde www
 |url         = http://domino.un.org/unispal.nsf/9a798adbf322aff38525617b006d88d7/93037e3b939746de8525610200567883!OpenDocument
 |tittel      = GENERAL PROGRESS REPORT AND SUPPLEMENTARY REPORT OF THE UNITED NATIONS CONCILIATION COMMISSION FOR PALESTINE
 |besøksdato = 2008-10-23
 |utgiver     = FNs hovedforsamling
 |dato        = 1950-10-12
 |sitat       = The estimate of the statistical expert, which the Committee believes to be as accurate as circumstances permit, indicates that the refugees from Israel- controlled territory amount to approximately 711,000[…]
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20071011203241/http://domino.un.org/unispal.nsf/9a798adbf322aff38525617b006d88d7/93037e3b939746de8525610200567883%21OpenDocument
 |arkivdato   = 2007-10-11
}}</ref>
og etterkommerne etter disse utgjør i dag mer enn fire millioner. Videre ble 750&nbsp;000 flyktninger etter krigen i 1967, en del av disse for annen gang. Den palestinske gruppen [[Badil]] hevder også at halvannen million mennesker stammer fra flyktninger fra tiden før 1948, men at disse ikke ble FN-registrert, og at ytterligere 150&nbsp;000 har blitt flyktninger etter 1967. Til sammen utgjør dette mer enn seks millioner palestinere. Disse utgjør et nøkkelspørsmål i konflikten.<ref name=BBC_Refugees>{{Kilde www
 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6659239.stm
 |tittel=Obstacles to peace: Refugees
 |besøksdato= 2008-10-23
 |utgivelsesdato=30. mai 2007
 |utgiver=BBC News
 |språk=engelsk
 |sitat=
}}</ref>

Det palestinske folket, og deres ledere, har til dags dato insistert på at disse flyktningene har rett til å vende tilbake til sine opprinnelige bosteder i det som i dag er [[stat]]en Israel. Israel på sin side har motsatt seg ethvert krav om tilbakevending av palestinere fordi de ville utgjøre en [[demografi]]sk og tallmessig trussel mot Israel som jødisk stat. Israel hevder flyktningene bør oppgi enhver aspirasjon om å returnere til det som nå er Israelsk territorium, og at de bør assimileres av arabiske land eller en fremtidig palestinsk stat.<ref name=BBC_Refugees/>

==== FN–organisasjonen UNRWA med mandat over flyktningene fra 1948 og deres leirer ====

[[UNRWA]] ble opprettet av FN i 1949 for å administrere og ivareta de palestinske flyktningene fra krigen i 1948, og deres etterkommere.<ref name=UNWRA_mandat>{{Kilde www
 |url=http://www.un.org/unrwa/overview/index.html 
 |tittel=ESTABLISHMENT OF UNRWA 
 |besøksdato=2008-10-25 
 |utgiver=United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees 
 |sitat= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20030625065615/http://www.un.org/unrwa/overview/index.html 
 |arkivdato=2003-06-25 
 |url-status=død 
}}</ref><ref name=UNWRA_Whois>{{Kilde www
 |url=http://www.un.org/unrwa/refugees/whois.html 
 |tittel=WHO IS A PALESTINE REFUGEE? 
 |besøksdato=2008-10-23 
 |utgiver=United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees 
 |sitat=Under UNRWA's operational definition, Palestine refugees are persons whose normal place of residence was Palestine between June 1946 and May 1948, who lost both their homes and means of livelihood as a result of the 1948 Arab-Israeli conflict … UNRWA's definition of a refugee also covers the descendants of persons who became refugees in 1948. 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20101202040928/http://www.un.org/unrwa/refugees/whois.html 
 |arkivdato=2010-12-02 
 |url-status=død 
}}</ref><br />
Av over 6&nbsp;000&nbsp;000 palestinske flyktninger kommer 4&nbsp;600&nbsp;000 inn under UNRWAs mandat. Av disse bor 1&nbsp;300&nbsp;000 i flyktningleirer. 58 flyktningleirer er registrert som UNRWA-leirer. Disse ligger i [[Jordan]], [[Libanon]], [[Syria]], Vestbredden og på Gazastripen. De sosio-økonomiske forholdene i leirene er generelt dårlige, med høy befolkningstetthet, vanskelige leveforhold, og manglende grunnleggende infrastruktur som veier og kloakk. 
<ref name=BBC_Refugees/><ref name=UNWRA_Whois/><ref name=UNWRA_Wheredo>{{Kilde www
 |url=http://www.un.org/unrwa/refugees/wheredo.html 
 |tittel=WHERE DO THE REFUGEES LIVE? 
 |besøksdato=2008-10-26 
 |utgiver=United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees 
 |sitat= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20030625090257/http://www.un.org/unrwa/refugees/wheredo.html 
 |arkivdato=2003-06-25 
 |url-status=død 
}}</ref>

UNRWAs mandat trådte i kraft fra januar 1950. Organisasjonen var ment å være midlertidig, men fikk etter hvert mer langvarige oppgaver. Organisasjonen har fått fornyet sitt mandat med jevne mellomrom, senest frem til 2011.<ref name=UNWRA_mandat/> UNRWAs mandat må ikke misforstås som å tilsvare [[Flyktningkonvensjonen av 1951/67]], som ble til to år etter UNRWA, og som i §1d definerer at konvensjonen ikke skal gjelde for flyktninger som kommer inn under UNRWAs mandat.{{tr}}

=== Israelske bosetninger ===
{{utdypende|Israelske bosetninger}}
Israelske bosetninger i de okkuperte områdene etter seksdagerskrigen er ikke godkjent av internasjonal rett. Disse bosetningene finnes i dag på [[Vestbredden]] (som delvis er under israelsk militær kontroll og delvis under [[den palestinske selvstyremyndigheten]]), i [[Golan]], som er under israelsk sivil kontroll og i [[Øst-Jerusalem]] og [[Golanhøyden]]. Israel anser ikke bosetningene som brudd på internasjonal rett<ref name=BBC_Country_profile/>, og begrunner dette blant annet med at dette var områder jøder måtte flykte fra under delingen av det britiske mandatet.

I de senere år er det imidlertid kommet visse indikasjoner på at Israel ser på disse omstridte bosetningene som mindre legitime enn tidligere. Blant annet uttalte den israelske statsministeren [[Ehud Olmert]] i september 2008 at Israel bør trekke seg ut fra nesten alt land som ble tatt i 1967 i bytte mot fred med palestinere og syrere. Dette inkluderer både det østlige Jerusalem og Golan-høydene.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.avis2.no/artikkel/49495
 |tittel= Olmert: - Vi bør trekke oss ut av okkupert land
 |utgiver= ''Avis2''
 |forfatter= 
 |dato= 29. september 2008
 |sitat= 
 |besøksdato= 2008-09-29
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Han gikk på samme tid hardt ut mot de jødiske nybyggerne på Vestbredden og sammenlignet deres overgrep mot palestinere med tidligere tiders jødeforfølgelse i Øst-Europa.<ref>{{Kilde www 
 |url= http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article2655600.ece
 |tittel= Olmert ut mot bosettere
 |utgiver= ''Aftenposten''
 |forfatter=
 |dato= 16. september 2008
 |sitat=
 |besøksdato= 2008-09-16
}}</ref>

Disse bosetningene og den stadige utbredelsen av dem har i flere tiår vært under massiv kritikk fra det meste av omverdenen.

=== Den israelske barrieren ===
[[Fil:West Bank Fence South Hebron.JPG|thumb|Den israelske barrieren på Vestbredden, her syd for [[Hebron]].]]
{{utdypende|Israels barriere på Vestbredden}}
I 2003 igangsatte Israel byggingen av en 670&nbsp;km lang avsperring inne på og langs grensen til [[Vestbredden]]. Israel fremholder selv at byggingen skal være et svar på stadig flere angrep som følge av [[andre intifada]].<ref>

{{kilde www
 |url=http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm 
 |tittel=Questions and Answers 
 |besøksdato=2007-04-17 
 |dato=22. februar 2004 
 |verk=Israel’s Security Fence 
 |utgiver=Staten Israel 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131003072906/http://www.securityfence.mod.gov.il/Pages/ENG/questions.htm 
 |arkivdato=2013-10-03 
}}

</ref> Ifølge Israels motstandere er brorparten av barrieren bygget innenfor Vestbredden.<ref>

{{kilde www
 |url         = http://www.btselem.org/english/Publications/summaries/200512_Under_the_Guise_of_Security.asp
 |tittel      = Under the Guise of Security: Routing the Separation Barrier to Enable Israeli Settlement Expansion in the West Bank
 |besøksdato = 2007-04-16
 |dato        = desember 2005
 |verk        = Publications
 |utgiver     = B'Tselem
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20070405095349/http://www.btselem.org/english/Publications/summaries/200512_Under_the_Guise_of_Security.asp
 |arkivdato   = 2007-04-05
}}

</ref> Selv om Israel fremholder at barrieren er for beskyttelse, fremholder palestinske myndigheter at det egentlige motivet er å annektere mer palestinsk land.<ref name=BBC_Country_profile/><br />
Den internasjonale domstolen i Haag har gitt en rådgivende uttalelse der det sies at barrieren er ulovlig, at internasjonal lov stiller klare krav til Israel om at den skal rives, og at skadene byggingen av den har påført skal repareres og erstattes. Dette begrunnes først og fremst med at den går over og deler okkupert land. Domstolen gjør det også klart at all støtte fra andre stater til Israel som kan bidra til å opprettholde situasjonen skapt av barrieren er ulovlig.<ref name=BBC_Country_profile/><ref name=Haag_presse>{{Kilde www
 |url=http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=mwp&case=131&k=5a 
 |tittel=Press Release 2004/28: Legal Consequences of the Construction of a Wall in the Occupied Palestinian Territory 
 |besøksdato=26. august 2008 
 |forfatter= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=9. juli 2004 
 |format=pdf 
 |verk= 
 |utgiver=FN-Domstolen i Haag 
 |sider= 
 |språk=Engelsk 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080430104232/http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=mwp&case=131&k=5a 
 |arkivdato=2008-04-30 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref><ref name=Haag>{{Kilde www
 |url=http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=mwp&case=131&k=5a 
 |tittel=Legal Consequences of the Construction of a Wall in the Occupied Palestinian Territory 
 |besøksdato=26. august 2008 
 |forfatter= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2004 
 |format=pdf 
 |verk= 
 |utgiver=FN-Domstolen i Haag 
 |sider= 
 |språk=Engelsk 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080430104232/http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=mwp&case=131&k=5a 
 |arkivdato=2008-04-30 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

Barrieren deler vekk store deler av det som er okkuperte områder i henhold til [[sikkerhetsrådets resolusjon 242]] (okkupert under krigen i 1967), hovedsakelig områdene med de største vannkildene, fra de palestinske områdene.<ref name=BBC_Obs_water/>

=== Vannressursene ===

Gjennom Israels historie har tilgangen til vannressurser alltid vært viktig. Den økende jødiske innvandringen ut over 1900–tallet belastet et allerede karrig landskap hardt, noe som ikke ble bedre av at de innvandrede jødene satte i gang vann–krevende dyrking av vekster som [[sitrusfrukt]]er og [[banan]]er.<ref name=BBC_Obs_water/><br />
På [[fredskonferansen i Paris i 1919]] gjorde de sionistiske representantene det klart at ''Palestina må ha [...] kontroll over sine elver og deres kilder''. De inkluderte den libanesiske elven [[Litani (elv)|Litani]] i vannkildene den fremtidige staten var avhengige av.<ref name=BBC_Obs_water/><br />
Gjennom krigen i 1967 fikk Israel eksklusiv kontroll over tilgangen på [[Galileasjøen]], [[Aquiferfjellet]], [[Jordan]] og [[Jarmuk]]–elvene, men ikke over elven Litani. Galileasjøen og Aquifer alene står for 60% av Israels ferskvannsforsyning, en milliard [[kubikkmeter]] per år.<ref name=BBC_Obs_water/>

Israel tar ca. 80 % av vannresursene fra Aquiferflellet, mens palestinerne får 20 %. Dette er en av de største problematikkene i midtøstenkonflikten.<br />
Israel argumenterer med at vannet kanskje kommer fra okkupert land, men at elvene renner inn på land som var Israelsk før 1967.<br />
Palestinerne hevder på sin side at de blir nektet adgang til sine egne vannresurser av en fiendtlig militærmakt, og at hundre tusener av mennesker blir tvunget til å kjøpe vannet fra okkupasjonsmakten til høye priser.<ref name=BBC_Obs_water/>

Israel tilgodeser israelske statsborgere med tre—fem ganger så mye vann per person som de gir palestinerne. Palestinerne hevder dette ødelegger den [[agrikultur]]elle økonomien i de okkuperte områdene. Palestinerne klager også over at de er de første som får innført rasjonering når nivåene i reservoarene blir lave, og at dette direkte fører til helseproblemer.<ref name=BBC_Obs_water/>

Under fredsforhandlingene mellom israelere og på 1990–tallet var vannrettigheter et av de problematiske spørsmålene. Temaet ble satt til side for å bli avgjort under den endelige avtalen, som aldri ble fullført. I mellomtiden fortsatte jødisk nybyggeraktivitet i de mest vannrike områdene på Vestbredden, tross Israels løfte om ikke å handle på måter som kom den fremtidige endelige avtalen i forkjøpet.<ref name=BBC_Obs_water/>

Også i forhandlingene med Syria om tilbakelevering av Golanhøydene er det spørsmålet om vannresursene som har fått forhandlingene til å gå i stå. Dersom Israel trekker seg tilbake til grensene fra før 1967 vil Syria få tilgang til Jordan and Yarmouk–elvene, noe Israel ikke vil tillate.<ref name=BBC_Obs_water/>

Forhandlinger med Jordan har det gått bedre med. I [[Jordan-Israel avtalen fra 1994]] gjorde landene avtaler om bruk av brønner i det sørlige [[Wadi Araba]]området, og om deling av Yarmoukelven i nord.<ref name=BBC_Obs_water/>

Etter årtusenskiftet har israelerne forsøk å få til en endelig løsning på palestinaproblemet, ved å trekke sine tropper og nybyggere ut av Gaza, og å bygge en mur rundt de områdene på vestbredden som har tettest palestinsk befolkning. Israel kaller dette for et midlertidig sikkerhetstiltak, men muren innlemmer samtidig spesielt vannrike områder i Israel.<ref name=BBC_Obs_water/>

Vannproblemet forventes å bli verre i årene som kommer. Israel har allerede et overforbruk av vann, og behovet øker, så landet får stadig større behov for vann fra landene rundt. Problemet kan føre til kriger om vann, eller det kan få israelerne til å samarbeide bedre med palestinerne, så landene rundt også blir mer vennligsinnet mot israelerne. Retorikken i Midtøsten taler mot det siste, der fremstilles enten Israel som en ondsinnet svamp som suger opp arabernes ressurser; eller araberne fremstilles motsatt som alltid fiendtlige nasjoner som vil nekte Israel livgivende vann.<ref name=BBC_Obs_water/>

<!-- Temaer som bør dekkes:
===Selvmordsbombere===

===Drømmen om et Stor-Israel===

===Israels bruk av byråkratiske og administrative virkemidler mot palestinere===
====Innkreving av skatter på vegne av palestinerne====
====Kontroll over vannresurser====
====Byråkratiske hindringer for palestinere====
====Infrastruktur og kontroll av palestineres bevegelsesmuligheter====
-->