Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

==Litteratur==
Fra [[Mesoamerikansk kronologi|den klassiske perioden]] fram til i dag har det blitt skrevet en mengde litteratur på mayiske språk. De eldste tekstene som er bevart, er for det meste store inskripsjoner som dokumenterer lederskap, arvefølger, erobring og kalendariske og astronomiske hendelser. Sannsynligvis blei annen type litteratur skrevet på annet type materiale, som kodekser av bark, og bare fire av disse har overlevd tidas tann og de spanske misjonærenes ødeleggelseskampanjer.<ref>Coe, Michael D. (1987), s. 161.</ref>

Kort etter den spanske erobringa av Mexico begynte man å skrive de mayiske språka med latinske bokstaver. Blant mayalitteraturen fra kolonitida finner man blant annet den berømte ''[[Popol Vuh]]'', ei mytologisk-historisk beretning nedskrevet ca. 1550 på klassisk quiché, antagelig med utgangspunkt i en eldre tekst i hieroglyfer og en muntlig fortellertradisjon.<ref>[[John Ødemark]]s innledning til den norske utgaven av ''[[Popol Vuh]]'' fra 2003.  ISBN 82-525-5187-4</ref>  ''[[Título de Totonicapán]]'' og teaterstykket ''[[Rabinal Achí]]'' fra 1600-tallet er andre tidlige verker på quiché, det førstnevnte på quiché og det sistnevnte på achi.<ref>Se Edmonson (1985) for en detaljert gjennomgang av quiché-litteratur fra kolonitida.</ref> ''[[Kakchikelenes annaler]]'' fra seint 1500-tall, en historisk fortelling om kakchikel-folket, har fellestrekk med historia i ''Popol Vuh''. De historiske og profetiske beretningene i de forskjellige bøkene som sammen er kjent som ''[[Chilam Balam]]''-bøkene, er førstehåndskilder til de gamle yukatanske mayatradisjonene.<ref>Se Edmonson og Bricker (1985) for en grundig gjennomgang av yukatansk litteratur fra kolonitida.</ref> Den eneste bevarte boka med tidlig lyrisk poesi, ''[[Dzitbalache-sangene]]'' av Ah Bam, stammer fra den samme perioden.<ref>Curl (2005).</ref>

I tillegg til disse enkeltstående verka skreiv prester og munker en rekke grammatikker for indianske språk, blant annet kakchikel, klassisk quiché, tzeltal, tzotzil og yukatansk. Noen av disse inneholdt oversettelser av den katolske katekismen.<ref>Suárez (1983), s. 5</ref>

Det blei nesten ikke skrevet noen litteratur på indianske språk i den postkoloniale perioden (etter 1821) bortsett fra av lingvister og etnologer som skrev ned muntlig litteratur.<ref>Suárez (1983), ss. 163–168.</ref> Mayaene hadde i stor grad mista evnen til å skreve og lese på sine egne språk, og hvis de lærte å skrive og lese, var det på spansk. Etter at Cordemex og ALMG blei oppretta i henholdsvis 1980 og 1986, har mange mayaer på nytt begynt å skrive på sine egne språk, og en ny litterær tradisjon er i ferd med å utvikle seg. Man kan særlig trekke fram quiché-poeten [[Humberto Ak'ab'al]], hvis verker ofte publiseres i tospråklige versjoner på spansk og quiché.<ref>{{cite web |url=http://www.mcd.gob.gt/MICUDE/directorios/directorio_cultural_deportivo/letras/inst15040512/ |title=Humberto Ak´abal |accessdate=2010-08-12 |date=26. mars 2007 |publisher=Guatemala Ministerio de Cultura y Deportes |language=spansk |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060214102223/http://www.mcd.gob.gt/MICUDE/directorios/directorio_cultural_deportivo/letras/inst15040512/ |archivedate=2006-02-14 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-12 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060214102223/http://www.mcd.gob.gt/MICUDE/directorios/directorio_cultural_deportivo/letras/inst15040512/ |arkivdato=2006-02-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.mcd.gob.gt/MICUDE/directorios/directorio_cultural_deportivo/letras/inst15040512/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-13 |arkiv-dato=2006-02-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060214102223/http://www.mcd.gob.gt/MICUDE/directorios/directorio_cultural_deportivo/letras/inst15040512/ |url-status=yes }}</ref>