Redigerer Marinens historie (avsnitt)

==Storhet og forfall== 
På tross av satsingen på mindre, slagkraftige fartøyer, så som kanonbåter og torpedobåter, fant man ingen adekvat erstatter for de større fregattene, som over natten ble håpløst foreldet. Kanonbåter av 1. klasse var rett nok store og godt bestykket, men i kamp mot de moderne ''panserskipene'' som nå ble bygget ved verft rundt om i Europa, hadde de lite å stille opp.

I 1895, bestod Norges marineflåte av:

{| class="wikitable"
|-
! Skip
! Antall
! Foreldede skip
! Antall
|-
| [[1. klasse kanonbåt|Kanonbåter, 1. klasse]]
| 3
| Seilfregatter
| 3 (+/- noen i opplag)
|- 
| [[2. klasse kanonbåt|Kanonbåter, 2. klasse]]
| 8
| Seilkorvetter
| 3 (+/- noen i opplag)
|-
| Monitorer (gamle og snart foreldede)
| 4
| [[3. klasse kanonbåt|Kanonbåt, 3. klasse]]
| 18
|-
| [[Torpedobåt]]er
| 9
|-
|}

De foreldede fartøyenes krigsverdi var sunket drastisk bare i løpet av de siste, få årene, og i en krigssituasjon hadde de antagelig ikke kunnet utrette stort.

I 1895 gikk Stortinget, etter at moderniseringen av det norske sjøforsvaret nærmest hadde blitt et folkekrav, med på å bevilge 8 millioner kroner til anskaffelsen av to pansrede kystforsvarsskip, nemlig panserskipene «Harald Haarfagre» og «Tordenskiold», kjent som [[Tordenskjold-klassen]].

Det viste seg imidlertid at også disse fartøyene etter hvert ble for svake og små – likevel holdt de stand helt til [[2. verdenskrig]] – men det er et annet kapittel i den norske marinens historie.