Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

==Historie==
===Møre og Romsdal som administrativ enhet===
I 1671 ble Norge inndelt i fire [[stiftamt]] med åtte underamt og 56 [[fogderi]] (fogdene ble også kalt [[fut]]er). Romsdals amt bestående av de tre fogderiene ble da opprettet under Trondhjems stiftamt. Samtidig var Sunnmøre fogderi under Bergen stiftamt og futen på Sunnmøre forholdt seg til stiftamtskontoret i Bergen. Fra 1774 forholdt futen på Sunnmøre seg til Trondheim i økonomiske saker, mens på det rettslige, geistlige og militære området var Sunnmøre fortsatt knyttet til Bergen. Fra 1815 var Sunnmøres infanteri sammen med Nordfjord en del av infanteribrigaden for Bergensområdet, mens Nordmøre og Romsdal militært var knyttet til infanteriregimentet i Trøndelag. Fra 1910 var Sunnmøre militært administrert av Trondheim. Den siste futen for Sunnmøre døde i 1914 og embetet ble avskaffet i 1917. Fra og med 1918 var Sunnmøre del av Romsdals amt på alle saksområder (politimesteren i Ålesund hadde fortsatt ansvar som svarte til det gamle Sunnmøre fogderi).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Spor i tid | isbn = 8203322719 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022304154 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Sunnmøre fylke: utgreiing frå Fylkesdelingsnem[n]da, vald av ordførarane på Sunnmøre | utgivelsessted = Ålesund | forlag = [Nemnda] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012308089 | side = }}</ref>

Med formannskapslovene i 1837 ble [[fylkeskommune]]n opprettet i form av amtsformannskap som omfattet landkommunene i amtet. Til 1940 hadde fylkeskommunen begrenset betydning. Etter andre verdenskrig fikk fylkeskommunen flere oppgaver og i I 1964 kom bykommunene med i fylkeskommunen.<ref>https://snl.no/fylkesting</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Romsdals amt, Møre og Romsdal fylke, under kommunalt folkestyre | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Nasjonaltrykkeriet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN: no-nb_digibok_2015012708201 | side = }}</ref><ref>https://snl.no/fylkeskommune</ref>

===Forhistorie===
Den første spor av [[Fosnakulturen]] i Norge ble funnet i Kristiansund i 1909. I Sunndal og i Rauma (Holm, Sandnes og Seljevold) er det påvist boplasser nær den [[Marin grense|marine grense]] (havets nivå like etter istiden) og disse antas derfor å være svært gamle. Det er påvist fangstboplasser fra steinalderen i fjellet i blant annet i Ulvådalen og Sandgrovbotnen. I Kvalsund i Herøy kommune er det funnet deler av en båt fra 600-700-tallet. Dette «Kvalsundskipet» ble rekonstruert og en kopi i full størrelse på 1970-tallet. Kvalsundskipet er trolig eksempel på første trinn mot havgående fartøyer.<ref name="Pio">Larsen, Pio (red): ''Møre og Romsdal'', Gyldendal, Oslo, 1977.</ref>

===Middelalder===
Navn på noen som utvandret til Island før år 1000 er kjent, blant andre Torbjørn Sur sønn av Torkjell Skjerauke i Surnadal. Det var utvandring også fra Romsdal og Sunnmøre.<ref name="Pio" />

I [[middelalderen]] var [[Borgundkaupangen]] og [[Veøya]] de eneste bydannelsene mellom Bergen og Trondheim. Disse forsvant senere som handelssteder og Veøya er nå ubebodd. Byen [[Ålesund (by)|Ålesund]] vokste frem i nærheten av Borgund et par hundre år senere.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Knut Helle | redaktør= | utgivelsesår= 1974 | artikkel= | tittel= Norge blir en stat 1130–1319 | bind= | utgave= | utgivelsessted=Bergen | forlag=Universitetsforlaget | side= | isbn=82-00-01323-5 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904003}}</ref> [[Bud]] var etter middelalderen et vesentlig handelssted mellom Bergen og Trondheim. Ålesund fikk fulle byretter i 1848 og er den yngste av tre hovedbyene i fylket. Molde og Kristiansund fikk full bystatus i 1742. Hele [[Ålesund (by)|Ålesund]] [[Bybrannen i Ålesund 1904|brant ned i 1904]] og byen ble gjenreist i karakteristisk murbebyggelse, vesentlige deler av Molde sentrum ved elven brant ned i 1916 (Molde brant på nytt under krigshandlingen i april 1940).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Abrahamsen, Olav Arild | utgivelsesår = 1992 | tittel = Molde bys historie. Del III. 1916-1940: fra brann til bombing | isbn = 8299234409 | isbn = 8299234425 | utgivelsessted = Molde | forlag = Molde kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091704036 | side = }} </ref><ref name="MoldeIV">{{ Kilde bok | forfatter = Abrahamsen, Olav Arild | utgivelsesår = 1994 | tittel = Molde bys historie. Del IV 1940-1964: krig - gjenoppbygging- vekst | isbn = 8299234417 | isbn = 8299234425 | utgivelsessted = Molde | forlag = Molde kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010524015 | side = }} </ref>

Et par år på 1600-tallet var dette grensa også [[riksgrense]]. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over [[Midøy]].

===Andre verdenskrig===
[[File:Kristiansund i ruiner - U2 030.jpg|thumb|[[Bombingen av Kristiansund]] i april 1940 ødela 800 av byens 1300 bygninger, dette utgjorde omkring 28 % av all krigsskade på bygninger i Norge. {{byline|Hallvard Løken}}]]
====Invasjonen====
Da Norge ble [[Angrepet på Norge i 1940|invadert av Tyskland]] i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. [[Nikolaus von Falkenhorst|Falkenhorst]] forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell.<ref name="MoldeIV" /><ref name="Larsen212" /> Dagen før invasjonen kunngjorde britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Ole F. | utgivelsesår = 1995 | tittel = I skjærgården og på havet: Marinens krig 8. april 1940-8. mai 1945 | isbn = 8299354501 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Marinens krigsveteranforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031104020 | side = }} </ref>

Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på [[Setnesmoen]] ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i [[slaget ved Dombås]] og i kamper nedover i Gudbrandsdalen.<ref name="Larsen212">Larsen (1977) s. 212</ref> [[KNM «Sleipner» (1936)]] kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april.<ref name="MoldeIV" /> [[Britisk]]e styrker ble landsatt på Åndalsnes fra [[18. april]] og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og [[Veblungsnes]] 20. april. Jernbanevogner med [[Gulltransporten|Norges Banks gullbeholdning]] kom på denne tiden til Åndalsnes. [[Martin Linge]] ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av [[Kompani Linge|en norsk styrke under britisk kommando]]. Britene forlot Åndalsnes [[2. mai]] og tyske styrker inntok Åndalsnes straks.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 462}}</ref><ref>http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece {{Wayback|url=http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece |date=20170826194720 }} (avisartikkel basert på boka ''1940'' av Rolf Larsen)</ref> Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april.<ref>{{Kilde www |url=http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-02-02 |arkiv-dato=2015-02-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150219184508/http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece |url-status=yes }}</ref> Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.<ref name="MoldeIV" />

Da [[Ålesund]] kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og [[Vigra]] kringkaster bombet av tyske fly.<ref name="Ruge" /> Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron [[Gloster Gladiator]] som opererte fra [[Lesjaskogsvatnet]]. På [[Setnesmoen]] ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister.<ref name="Haavardsholm">Haavardsholm, Espen: ''Martin Linge – min morfar''. Familieroman med fotografier. Oktober forlag, 2007.</ref> Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved [[Veblungsnes]].<ref name="Molmen1996">Øystein Mølmen: ''Krigen 1940-45''. Lesjaskog, 1996.</ref>

Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske [[Blackburn Skua]] fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet [[Sunndalsøra]] av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.<ref name="Molmen1996" />

Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «[[Kongebjørka]]» ble tatt.<ref name="Nygaardsvold"/> Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde.<ref name="Tamelander">Tamelander, M. og N. Zetterling (2001): ''9. april.'' Oslo: Spartacus.</ref> [[Halvdan Koht]] kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen [[Cecil F. J. Dormer]] inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord.<ref name="MoldeIV" /> Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra [[Molde]] av den britiske krysseren [[HMS «Glasgow» (C21)|«Glasgow»]] med kurs for Tromsø.<ref name="Skodvin1"/> Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig.<ref name="Tamelander"/> Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av [[Einar Gerhardsen]].<ref name="MoldeIV" /> 

Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over.<ref>Larsen (1977) s. 70ff, s. 213</ref> Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.<ref name="MoldeIV" />

Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket [[Romsdals fellesbank]] pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann [[Trygve Utheim]]. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen.<ref name="MoldeIV" />

====Krigsårene====
[[File:Bombingen av Sunndalsøra (6829236537).jpg|thumb|Etter bombingen av Sunndalsøra i april 1940. {{byline|Hallvard Løken}}]]
I mars 1942 ble jøder i Møre og Romsdal arrestert (etter aksjonene mot [[englandsfarten]] fra distriktet). Disse ble overført til Falstad eller [[Trandum]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ragnar Ulstein|Ulstein, Ragnar]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = Jødar på flukt | isbn = 8252145817 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040603078 | ref = refUlstein1995 }} s.50</ref> Blant annet ble Israel Steinfeld (Ålesund), Abraham Borøchstein og Herman Fischer (begge fra Kristiansund) holdt fengslet i Ålesund, før de sommeren 1942 ble sendt til Trondheim. Herman Fischers eiendom i Kristiansund ble overtatt av en frontkjemper. Interneringen av Herman Fischer førte til protester i Kristiansund, og et brev undertegnet av 104 av byens innbyggere gikk til justisminister Riisnæs. Flere av de som signerte, var fremstående borgere av byen, blant dem en NS-ordfører, og personlige bekjente av Riisnæs fra hans tjenestetid i byen. Riisnæs svarte at han vanskelig kunne gjøre noe med saken.<ref>[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s. 141.</ref> I alt ble 30 jøder fra Møre og Romsdal [[Holocaust i Norge|deportert]] til [[Auschwitz]] og de fleste drept der. Blant de overlevende fra Norge var [[Otto Eisler]], [[Leo Eitinger]], og brødrene Fritz og [[Hans Levold|Hans Lustig]] som oppholdt seg på [[Nesjestranda]] etter å ha flyktet fra [[Tsjekkoslovakia]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Kristian Ottosen|Ottosen, Kristian]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge | isbn = 8203260802 | isbn = 8203260756 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030300145 | ref = refOttosen1995 }}</ref> [[Ephraim Wolff Koritzinsky]] ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi [[Sonderabteilung Lola|Rinnanbanden]] skulle ha huset. Moren og barna, blant dem den senere [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]-lederen [[Theo Koritzinsky]], overlevde krigen.<ref>[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s. 208.</ref> De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra [[Sverre Riisnæs]] tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.<ref>[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s. 208.</ref>

[[Joachim Rønneberg]] og en gruppe sabotører lå i skjul i [[Tafjordfjella]] i forbindelse med [[Operasjon Fieldfare]].<ref>[http://www.sunnmore-historielag.no/?p=129 Årbok for Sunnmøre Historielag 2005] {{Wayback|url=http://www.sunnmore-historielag.no/?p=129 |date=20140205022534 }} lest på nett 12.2.12.</ref> Operasjon Fieldfare forsøkte å sprenge [[Stuguflåtbrua]] i januar 1945 for å hemme tysk jernbanetransport gjennom Romsdalen. Brua fikk mindre skader og ble åpnet etter tre uker.<ref>Statens vegvesen/Jernbaneverket: ''Steinhvelvbruer''. Håndbok nr 230. Utgitt 2002.</ref>

Størstedelen av øya [[Gossa]] ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flatmark, Jan Olav | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945 | isbn = 8291024049 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Nytt i ukas forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100069 | side = }} </ref> Der ble [[Sven Sømme]] i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen [[XU]].<ref name=":2">XU-stasjoner under Sømme høsten 1941. ''Romsdals Budstikk'', 24. desember 2016, 47.</ref> Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Luihn, Hans | utgivelsesår = 1999 | tittel = Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi | isbn = 8279650105 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalbiblioteket | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100010 | side = }} </ref> Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i [[Romsdalen]],<ref>Winstad, Asbjørn: HEMMELEG ETTERRETNINGSARBEID FOR XU i Nord-Gudbrandsdalen. ''Vigga'', 22. desember 2016, s.38</ref><ref name=":2" /> For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av [[Otrøya]], først ved [[Julsundet]] (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri.<ref>Harnes, Per Arnt og Brit Sundsbø: Ergan kystfort - en avdeling av Romsdalsmuseet. ''Romsdalsmuseet årbok 2007''. Utgitt i Molde av Stiftelsen Romsdalsmuseet.</ref> Sømme ble i juni 1944 avslørt da han fotograftet torpedobatteriet ved Klauset på Otrøya. Han fryktet dødsom og unnslapp på Åndalsnes fangetransporten. Med hjelp fra blant [[Arne Randers Heen]] kom Sømme seg over fjellet til Eikesdal og Aursjøen og derifra videre til Sverige etter 40 dager på flukt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæter, Einar | utgivelsesår = 1995 | tittel = XU: i hemmeleg teneste 1940-1945 | isbn = 8252145353 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704026 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigsminne frå Midsund | utgivelsessted = [Midsund] | forlag = [Midsund sogenemnd] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101600073 | side = }} </ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Fant farens spionarkiv fra krigen|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/GRQl/Fant-farens-spionarkiv-fra-krigen|besøksdato=2017-08-19|etternavn=|fornavn=|dato=4. april 2013|side=|sitat=}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bolstad, Jakob | utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigsdager og okkupasjonsår i Molde og Romsdal: dagboksnotater fra aprildagene 1940 og okkupasjonstiden | isbn = 8290169469 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021608211 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Gjelstenli, Iver | utgivelsesår = 1988 | tittel = Arne Randers Heen | isbn = 8252132723 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107049 | side = }} </ref>

Stasjonen [[Frey II]] var bemannet av brødrene [[Ole Snefjellå]] og [[Tore Snefjellå]]. Det var en alliert observasjonspost og radiostasjon på [[Gurskøya]] fra april 1944 til januar 1945. De to agentene opererte for [[Secret Intelligence Service]] og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i [[Skipsleia langs norskekysten|skipsleia]] på Møre-kysten. Deres lokale medhjelpere ble avslørt, torturert og internert på [[Falstad]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nerbøvik, Jostein (1938-2004) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Volda-soga 1800-1945 | isbn = 8299408016 | utgivelsessted = Volda | forlag = Volda kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072500055 | side = 320}}</ref>
<ref name="RU">{{ Kilde bok | forfatter = Ulstein, Ragnar (1920-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Etterretningstjenesten i Norge 1940-45 | isbn = 8202138221 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051906143 | side = 473 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christensen, Dag (1944-) | utgivelsesår = 1988 | tittel = En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen | isbn = 8259005085 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808045 | side = }}</ref><ref>[[Bjarne Rabben]] (1994): ''Høgt spel i Oksavika''. Sande kulturstyre.</ref>

====Gjenreising====
Skadene på bebyggelsen etter krigshandlingene fordelte seg slik etter areal:<ref name="stat1950" />
*Kristiansund 290000 m<sup>2</sup>
* Molde 80600 m<sup>2</sup>
*Åndalsnes 32900 m<sup>2</sup>
* [[Veblungsnes]] 11800 m<sup>2</sup>
* [[Bud]] 6180 m{{smallsup|2}}

Til 1953 var det bygget {{formatnum:700000}} m<sup>2</sup> bolighus og en del av dette var rene nybygg. Gjenreisingen innebar en del standardheving. I 1953 var det fortsatt noen som bodde i brakker i Kristiansund og på Åndalsnes, og en del næringsvirksomhet holdt til i brakker lenge etter krigen. Samtidig pågikk det stort anleggsarbeid i Sunndal med kraftverk og aluminiumsfabrikk, dette arbeidet sysselsatte opp mot 2000 personer omkring 1950.<ref name="stat1950" />