Redigerer Kulturrevolusjonen (avsnitt)

=== Ødeleggelsen av den historiske arv: bygninger, kunstverk og kulturer ===
[[File:SuzhouGardenFrieze.jpg|thumb|Beskadiget frise i en privatmanns indre hage, [[Suzhou]]]] 
[[Fil:Propaganda slogan removed - Wuhan University.JPG|thumb|På denne veggen i [[Wuhan-universitetet]] kan man skimte rester av fjernede slagord fra Kulturrevolusjonens tid: «Grenseløs tillit til Formann Mao.»]]
Kinas historiske arv, mest håndgripelig dennes materielle side som bygninger, gjenstander og kunst, led katastrofalt skadeverk i en bevisst kampanje for å tilintetgjøre alt som kunne nøre opp om «gammel tenkning». Mange uvurderlige gjenstander ble tatt fra private hjem og ofte knust på stedet. Ingen oversikt over alt hva som ble ødelagt kan oppstilles, men det er grunn til å tro at meget uvurderlig kulturgods, kanskje mesteparten av det, gikk tapt fremfor alt i årene 1966 til 1968. Kinesiske historikere har sammenlignet ødeleggelsene med [[Qin Shihuang]]s forsøk på å kvitte seg med alt konfuciansk tankegods. Kinas fremstående arkeologiske tidsskrift ''[[Kaogu]]'' kom ikke ut under kulturrevolusjonen.

Religionsforfølgelsene ble også mer intense under kulturrevolusjonen, ettersom religion ble betraktet som den verste fiende av marxismen-leninismen-Mao Zedongs tenkning.

Tradisjonell kinesisk kultur led meget i disse årene. Mange gamle skikker, som kinesisk spådomskunst<ref>[http://blog.chinacourt.org/wp-profile1.php?p=3491&author=753 Chinablog 20.12.2005: 一个难以抹掉的死亡符号] {{Wayback|url=http://blog.chinacourt.org/wp-profile1.php?p=3491&author=753 |date=20071212194637 }}</ref>, papirkunst, [[feng shui]]-konsultasjoner<ref>[http://economy.guoxue.com/article.php/187 China Economic History Forum: 说“风水”——《风水与人居环境》代序] {{Wayback|url=http://economy.guoxue.com/article.php/187 |date=20071212010527 }}</ref>, bruken av tradisjonelle stasklær til brylluper, bruken av [[den kinesiske kalender]], studier av [[de kinesiske klassikere]], feiringen av [[kinesisk nyttår]] som «nyttår» (i stedet for «vårfesten») ble så godt som fjernet i Kina, og fremdeles (2007) strever disse kulturelle særtrekkene med å gjenvinne noe som ligner deres gamle plass i folkets liv. I den grad skikkene nå begynner å gjøre seg gjeldende igjen, er det til dels under påvirkning av kinesere fra Hongkong, [[Macao]], [[Taiwan]] og oversjøiske områder.

Tradisjonelle konfucianske verdier som harmonisk sosialt samkvem, er blitt langt på vei erstattet av vestlig modernistisk tankegods fra tidlig 1900-tall: [[Sosialdarwinisme|Sosialdarwinistisk]] tro på ''«survival of the fittest»'' synes å ligge under det ofte beinharde mellommenneskelige i [[Fastlands-Kina]] i vår tid. En blind vitenskapsovertro er kanskje av de få ting som kan kalles «kulturarven» fra kulturrevolusjonen. Det er flere kinesiske samfunnskommentatorer, som  Chien Mu, [[To Kit]] og Martin Oei, som er av den mening at Folkerepublikken Kina opphørte å være ekte kulturelt kinesisk under kulturrevolusjonen og ikke har funnet veien tilbake til sine røtter.<ref>[http://blog.martinoeihome.net/?s=%E6%96%87%E5%8C%96%E5%A4%A7%E9%9D%A9%E5%91%BD Martin Oeis blog] {{Wayback|url=http://blog.martinoeihome.net/?s=%E6%96%87%E5%8C%96%E5%A4%A7%E9%9D%A9%E5%91%BD |date=20071007105040 }}</ref> Man kommer over synspunktet at dagens Kina kun er kinesisk i kraft av sin geografi og folkerase, men er blitt utenlandsk av kultur, og at det nå er opp til kineserne i diasporaen å oppebære de mer tradisjonelle uttrykk for kinesisk kultur.

Kulturrevolusjonen var en stor katastrofe for Kinas nasjonale minoriteter. Det antas vanligvis at dette skyldes [[Jiang Qing]]s personlige forakt for de etniske minoriteter. I denne perioden var «han-folkets sentrale stilling» et evig tilbakevendende tema. I [[Tibet]] ødela man over 6&nbsp;000 klostre, ofte med hjelp fra tibetanske rødegardister. Blant annet raserte de ettertrykkelig [[Tholing]] og [[Tsaparang]], som i mange hundre år og frem til 1630-årene hadde vært hovedstedene for det vesttibetanske kongeriket [[Guge]]. I [[Indre Mongolia]] ble mange henrettet under en heksejakt etter påståtte separatister. Det hadde faktisk en gang eksistert et parti der med autonomiambisjoner, [[Indre Mongolias folkeparti]], men det var blitt oppløst lenge før Kulturrevolusjonen. I [[Xinjiang]] brente man [[Koranen]] og andre bøker som ble holdt kjær blant [[uighurene]]. [[Muslim]]ske [[imam]]er ble ført rundt i gatene oversprøytet med maling. I de etnisk [[korea]]nske områdene av Nordøstkina ble etniske skoler ødelagt. I [[Yunnan]] ble palasset til [[Dai (folk)|daifolkets]] konge satt fyr på. En skrekkelig massakre på [[Hui]]folket (muslimer) ble forøvet av Folkets frigjøringshær i 1975 i det som kalles [[Shadianhendelsen]]. Over 1&nbsp;600 mennesker ble drept.

Utviklingen av [[maoismen|maoistisk]] ideologi hadde det ikke-kinesiske tankegodset fra [[Karl Marx]], [[Vladimir Lenin]] og [[Josef Stalin]] som grunnlag.  Men Mao laget sin helt egne og heller uortodokse [[marxismen|marxisme]] når han satte opp et system som økonomisk sett var fullstendig urealistisk i sine vekstforventninger.<ref>Cheek, Timothy (2002). Mao Zedong and China's Revolutions: A Brief History with Documents.  Palgrave Macmillan Publishing.  ISBN 0-312-29429-8</ref>