Redigerer Krigskorset (avsnitt)

=== Nye tildelinger for innsats i andre verdenskrig? ===
Etter 1949 er spørsmålet om nye tildelinger av Krigskorset tatt opp flere ganger, både for grupper og for enkeltpersoner. Dekorasjonssaken var også oppe i [[Stortinget]].

Det ble i Stortinget i juni 1950 opplyst at det til da var tildelt omkring 6&nbsp;500 krigsdekorasjoner, nærmere bestemt Krigskorset, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen.<ref name="Innst">''Innst. O. IV A. (1950) Innstilling fra protokollkomiteen om gjennomgåing av regjeringsprotokollene for året 1949'', s. 32.</ref> Innstillingen fra Stortingets protokollkomité bemerket at «De foreliggende oppgaver skulle synes å tyde på at det har vært anvendt en strengere bedømmelse for deltagelse i felttoget i Norge enn for deltagelse i krigen utenfor landets grenser.»<ref name="Innst"/> Ønsket var at i størst mulig utstrekning skulle de samme kriterier legges til grunn. Saken hadde kommet til Stortinget på bakgrunn av at saker vedrørende dekorasjon av personell tilhørende et regiment ikke var kommet til vurdering på grunn av oversittelse av en tidsfrist.<ref>«Forhandlinger i Odelstinget nr. 33, 1950. 29. juni – Regjeringsprotokollene for 1949», ''Stortingstidende 1950. Forhandlinger i Odelstinget'', s. 259–261. Se også «Fredelig debatt om krigsdekorasjoner - og direktiver», ''Aftenposten'', 30. juni 1950, s. 2.
</ref> 

På bakgrunn av de syn som framkom behandlingen i Odelstinget ble det foretatt nye tildelinger av krigsdekorasjoner ved kongelige resolusjoner av 4. og 14. januar 1952, blant annet for innsats under felttoget Norge i 1940, i Kompani Linge og i marinetjeneste i faresonen. Det ble i 1952 foretatt nye tildelinger av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, men ikke av Krigskorset.<ref>«Medaljer til 60 personer for innsats under krigen», ''Aftenposten'', 1. februar 1952, s. 3.</ref> 

[[Fil:Arctic Convoy, May 1942 A 009172.jpg|thumb|[[Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)|Atlanterhavskonvoi]] ved [[Island]] med [[Sovjetunionen]] som mål, mai 1942]]
Det har i etterkrigstiden kommet forslag om tildeling av Krigskorset til enkeltpersoner. Disse har vært begrunnet med at deres innsats, som enten fant sted etter angrepet i 1940 eller senere i det okkuperte Norge, har vært forbigått.<ref>Cato Guhnfeldt: «Krigssabotøren – Fredrik Kayser har gått stille i dørene i 50 år», ''Aftenposten'', 17. juni 1998, s. 15.; Per Anders Johansen: «Krever oppreising for død krigshelt», ''Aftenposten'', 18. mars 2001, s. 3; Halvor Hegtun: «Ingen krigskors etter 1949», ''Aftenposten'', 17. september 2002, s. 7; Guri Hjeltnes: [http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=225040 «Dramaet på Dovre»], ''VG'', 27. april 2004, s. 2; Kristoffer Egeberg: [http://www.dagbladet.no/2009/08/16/nyheter/innenriks/historie/den_andre_verdenskrig/7073191/ «Eiliv kan få Krigskorset for å ha reddet regjeringen i 1940»], ''Dagbladet'', 16. august 2009.</ref> Det ble i 1983 og 2002 vist til at regjeringen i 1949/50 hadde besluttet å innstille tildeling av Krigskorset.<ref>Generalløytnant Odd Bull angir i leserinnlegg i ''Aftenposten'', 21. desember 1983, s. 13, årstallet 1950, mens Geirmund Ihle i ''Aftenposten'', 17. september 2002, s. 7, oppgir 1949.</ref><ref name="Aftenposten55"/> 

Spørsmålet om å ta en hel gruppes innsats opp til vurdering var særlig aktuelt på 1980-tallet, da [[Krigsseiler|krigsseilernes]] innsats ble framhevet av mange og den manglende heder disse hadde fått ble kritisert. Regjeringen bestemte i oktober 1988 å nedsette et utvalg for å gjennomgå den dokumentasjon som forelå for krigsseilere i handelsflåten, med tanke på vurdering i forhold til krigsdekorasjonenes statutter.<ref>«Krigsorden til flere», ''Aftenposten'', 23. juni 1986, s. 5.</ref> I statsråd ble det fattet vedtak om at «Regjeringen har besluttet å gjenoppta utdeling av Krigskorset med sverd til krigsseilere i handelsflåten.»<ref>«Nytt fra statsråd», ''Aftenposten'', 22. november 1986, s. 22.</ref> [[Krigsdekorasjonsrådet]], som ble ledet av [[Geirmund Ihle]], gjennomgikk over 12&nbsp;000 personellmapper. Utfallet av dette ble et større antall tildelinger av Haakon VIIs Frihetsmedalje og et lite antall Haakon VIIs Frihetskors. Det ble ikke foretatt tildelinger av Krigskorset. 

Det er også kommet kritikk mot at flere fra Shetlandsgjengen ikke er hedret på tilstrekkelig måte,<ref>Tor Leif Pedersen: «Krigshelt kjemper for sine kampfeller», ''Bergens Tidende'', 12. august 1996, s. 9.</ref> og de sivile mannskapene på skøytene som fraktet soldater og forsyninger under kampene i Nord-Norge i mai og juni 1940 er nevnt som en oversett gruppe.<ref>[http://www.fremover.no/Mener_sk_yte_kapteinene_fortjener_Krigskorset-5-17-12744.html «Kommer hederen snart?»], ''Fremover'', 5. januar 2015. Lest 10. januar 2015.</ref>