Redigerer Krigen i Afghanistan (2001–2021) (avsnitt)

==2009: Regjeringsskifte==
===Joint intelligence center===
Ved Torkham på den afghanske siden av [[Khyber|Khyber-passet]], har «[[Khyber Border Coordination Center]]» som koordinerer aktivitetene mellom USA, Pakistan og Afghanistan, vært i drift i ni måneder. Men amerikanske tjenestemenn ved Khyber Center sier at språkbarrierer, grensetvister mellom pakistanske og afghanske feltoffiserer, og lang mistillit blant de tre hærene har hindret fremgang.<ref name="IntelCenterStruggelsWaPo">[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/01/11/AR2009011102236.html U.S.-Funded Intelligence Center Struggles in Khyber Region, Candace Rondeaux, Washington Post, 2009-01-12]</ref>

===Amerikanske og NATOs troppeøkninger===
I januar 2009 ankom omkring 3000 amerikanske soldater fra 3rd Brigade Combat Team av 10th Mountain Division til provinsene [[Lowgar (provins)|Lowgar]] og [[Vardak (provins)|Vardak]]. Disse troppene var den første bølgen av en forventet troppeøkning opprinnelig beordret av [[George W. Bush]], og som ble økt etter at [[Barack Obama]] tiltrådte presidentembetet 20. januar 2009.<ref>{{Cite news|url=http://ww.chicagotribune.com/news/nationworld/sns-ap-as-afghan-surge-begins,0,2351712.story?track=rss|title=Newest US troops in Afghanistan seeing combat in dangerous region south of Kabul|publisher=Chicago Tribune|author=Newest US troops in Afghanistan seeing combat in dangerous region south of Kabul|date=2009-02-16|language=engelsk}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

17. februar opplyste [[Barack Obamas regjering|Obama-regjeringen]] at 17&nbsp;000 soldater skulle sendes til Afghanistan i løpet av våren. Obama uttalte at «For å stabilisere situasjonen har jeg etterkommet et ønske fra forsvarsminister [[Robert Gates]] om å sende to brigader til Afghanistan».<ref>{{Cite news|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=536932|title=Obama sender 17.000 soldater til Afghanistan|publisher=VG|author=Elisabeth Breien Ellingsen|date=2009-02-17 }}</ref> Troppeøkningen ville bestå av to brigader; [[2nd Marine Expeditionary Brigade]] med 8000 mann og [[2nd Infantry Division (USA)|5th Brigade, 2nd Infantry Division]], en såkalt [[Brigade Combat Team|Stryker Brigade]], med 4000 mann. De resterende 5000 soldatene består av [[logistikk]]personell, militærpoliti og liknende.<ref>{{Cite news|url=http://www.army.mil/-news/2009/02/18/17003-president-orders-12000-soldiers-marines-to-afghanistan/|title=President orders 12,000 Soldiers, Marines to Afghanistan|publisher=www.army.mil|author=Jim Garamone|date=2009-02-18 |language=engelsk}}</ref>

Den amerikanske øverstkommanderende i Afghanistan, General [[David D. McKiernan]], har anmodet om ytterligere {{formatnum:30000}} amerikanske tropper, hvilket vil doble antallet av {{formatnum:30000}} amerikanske tropper som tjenestegjør i landet.<ref>{{Cite news|url=http://www.usatoday.com/news/world/2009-02-17-afghanistan-forces_N.htm?csp=34|title=Obama OKs adding Afghanistan forces|publisher=USA Today|date=2009-02-16 |language=engelsk}}</ref>
 <!--
===Stridshandlinger i Nord-Afghanistan=== -->

===Luftangrepet i Bala Baluk===
Mandag 4. mai brøt det ut kamper mellom koalisjonsstyrker og Taliban-opprørere fra [[Afghanistan]], [[Pakistan]] og [[Iran]] da opprørerne angrep politistasjoner i Shiwan og Gunj Abad i Bala Baluk-distriktet i [[Farah (provins)|Farah-provinsen]] vest i Afghanistan.<ref>{{Kilde www|
 |url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=562670
 |tittel=- Mange sivile drept i NATO-angrep
 |besøksdato= 10.05.2009
 |utgivelsesdato= 05.05.2009
 |forfatter=
 |utgiver=[[VG]]
 }}</ref> Tre sivile ble drept av Taliban for å ha arbeidet for utenlandske styrker, hvoretter afghanske sikkerhetsstyrker og koalisjonstropper tok opp kampen mot opprørerne. Ifølge politisjef Abdul Ghafar ble 25 militante og tre politifolk ble drept i kampene nær landsbyen Ganjabad,<ref name="Aftenposten I Bala Baluk 2009">{{Kilde www|
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3062104.ece
 |tittel=- Flere titalls sivile drept av amerikanske bomber
 |besøksdato= 10.05.2009
 |utgivelsesdato= 06.05.2009
 |forfatter=Mona W. Claussen  
 |utgiver=[[Aftenposten]]
 }}</ref> som ligger blant jorder med opiumsvalmuer og hvete.<ref name="CNN Bala Baluk 2009">{{Kilde www|
 |url=http://edition.cnn.com/2009/WORLD/asiapcf/05/08/afghan.us.airstrike/index.html
 |tittel=U.S., Afghanistan differ on number of civilian casualties in strikes
 |besøksdato= 10.05.2009
 |utgivelsesdato= 09.05.2009
 |forfatter=Barbara Starr
 |språk=Engelsk
 |utgiver=[[CNN]]
 }}</ref>

Taliban-opprørerne søkte deretter tilflukt i Ganjabad, hvor de ifølge provinsguvernør Ruh-ul-Amin gjemte seg i boligområder og skjøt på de afghanske sikkerhetsstyrkene. De afghanske styrkene ba NATO om støtte fra luften, hvoretter amerikanske bombefly droppet omkring 13 bomber mot mål i landsbyen, inkludert 500-punds og 1000-punds bomber. Åtte bygninger i landsbyen ble ødelagt i bombeangrepet.<ref name="CNN Bala Baluk 2009"/> Kort tid etter angrepet meldte både afghanske kilder og Røde Kors at flere titalls sivile hadde blitt drept i angrepet.

I løpet av de neste dagene økte det anslåtte antallet sivile ofre i angrepet. Opprinnelig oppga afghanske talsmenn i området det anslåtte antallet sivile ofre etter kampene til å være mellom 30 og 70. Innbyggerne i de to landsbyene har utarbeidet en liste med navnene på 147 sivile som ble drept. For å bevise det store antall drepte kjørte landsbyboerne alle likene på lastebiler, til rådhuset i provinshovedstaden. En talsmann for det afghanske politiet, Abdul Rauf Ahm, uttalte at «25 til 30 av de drepte er Taliban-opprørere, inkludert opprørere fra [[Tsjetsjenia]] og Pakistan, og resten er sivile, deriblant barn, kvinner og eldre.»<ref>{{Kilde www
 |1= 
 |url=http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5ipy2_iz7C9sv13zDZuViG0HcROUw 
 |tittel=US-led strikes, clashes kill 100, mostly civilians 
 |besøksdato=10.05.2009 
 |utgivelsesdato=06.05.2009 
 |språk=engelsk 
 |utgiver=[[Agence France-Presse|AFP]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090513004600/http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5ipy2_iz7C9sv13zDZuViG0HcROUw 
 |arkivdato=2009-05-13 
 |url-status=død 
}}</ref> Dersom de afghanske tallene skulle stemme, er dette det største enkelttap av sivile liv siden den amerikanske invasjonen i 2001.<ref name="TV 2 Nyhetene Bala Baluk 2009">{{Kilde www|
 |url=http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/afghanistan/article2725821.ece
 |tittel=- Død over USA
 |besøksdato= 10.05.2009
 |utgivelsesdato= 10.05.2009
 |forfatter=Øystein Bogen
 |utgiver=[[TV 2|TV 2 Nyhetene]]
 }}</ref>

Luftangrepet har blitt kraftig kritisert av både afghanske myndigheter og av FN. Under sitt besøk i [[Washington D.C.]] uttalte Afghanistans president [[Hamid Karzai]] at «luftangrepene er ikke akseptable» og at «terrorisme finnes ikke i afghanske landsbyer og ikke i afghanske hjem. Og man kan ikke beseire terroristene gjennom luftangrep. Vi kan ikke på noen måte rettferdiggjøre, uansett hvor stort antallet av Taliban-opprørere er, uansett antallet av betydningsfulle terrorister, utilsiktet eller på annet vis tap av sivile».<ref name="CNN Bala Baluk 2009"/> FNs spesialutsending til Afghanistan [[Kai Eide]] uttrykte sin bekymring for rapportene om sivile tap og kampene i Farah-provinsen, og at FN ville gjøre alt for å hjelpe med å få klarhet i situasjonen.<ref>{{Kilde www|
 |url=http://www.unmultimedia.org/radio/english/detail/74063.html
 |tittel=UN envoy is concern about civilians casualties in Afghanistan 
 |besøksdato= 10.05.2009
 |utgivelsesdato= 06.05.2009
 |språk=Engelsk
 |utgiver=[[United Nations|United Nations Radio]]
 }}</ref>

Ifølge landsbyboere forsøkte de afghanske tjenestemennene å redde sivile ved å samle dem i landsbyen Gerani, der de skulle være på trygg avstand fra kamphandlingene, hvoretter kampflyene angrep bygningene de evakuerte befant seg i.<ref name="Aftenposten I Bala Baluk 2009"/>

Afghanistans president Hamid Karzai beskrev de sivile tapene som uakseptable, og krevde øyeblikkelig stans i luftangrepene. Til [[CNN]] uttalte han at «det er ikke terrorisme i afghanske landsbyer og afghanske hjem, og du kan ikke bekjempe terrorister med luftangrep». Den uavhengige afghanske menneskerettskommisjonen (AIHRC) bekreftet at det var 97 sivile blant de drepte i angrepet, blant dem minst 86 kvinner og barn. Deretter bestred det amerikanske militæret først tapstallet som de afghanske myndighetene hadde oppgitt.<ref name="Aftenposten - 95 barn drept i Afghanistan">{{Kilde www|
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3074230.ece
 |tittel=- 95 barn drept i Afghanistan 
 |besøksdato= 02.07.2009
 |utgivelsesdato= 13.05.2009
 |utgiver=[[Aftenposten]]
 }}</ref>

Derimot ville det amerikanske militæret ta ansvaret for de sivile tapstallene, og presiserte søndag at de ikke ville endre strategi. Sikkerhetsrådgiveren i Det hvite hus, [[James Jones]], uttalte at «Vi vil ikke slutte med flyangrep slik Hamid Karzai krever. Jeg tror han forstår at vi må ha hele vår offensive styrke tilgjengelig når vi har behov for det. Vi kan ikke kjempe med en hånd bundet på ryggen».<ref name="Aftenposten - 95 barn drept i Afghanistan"/> En talsmann for det amerikanske militæret, oberst Greg Julian, uttalte først at det ikke var noen fysiske bevis som kunne underbygge påstanden om at 147 sivile hadde blitt drept, og at opprørerne har skylden for antallet drepte, siden de tvang innbyggerne til å bli hjemme mens kampene foregikk.<ref>{{Kilde www|
 |url=http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2730614.ece
 |tittel=- 95 barn drept i Afghanistan 
 |besøksdato= 02.07.2009
 |utgivelsesdato= 13.05.2009
 |forfatter=Veronika Søum
 |utgiver=[[TV 2|TV 2 Nyhetene]]
 }}</ref> Det amerikanske militæret fortsatte også å bestride antallet sivile ofre som ble oppgitt, og en annen militær talsmann uttalte at noen av navnene kunne være falske.<ref>{{Kilde www|
 |url=http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/afghanistan/article2782613.ece
 |tittel=- 95 barn drept i Afghanistan 
 |besøksdato= 02.07.2009
 |utgivelsesdato= 13.05.2009
 |forfatter=Veronika Søum
 |utgiver=[[TV 2|TV 2 Nyhetene]]
 }}</ref>

Men senere bekreftet det amerikanske militæret og den afghanske regjeringen at uskyldige mennesker ble drept i flyangrepet mot Bala Baluk. I uttalelsen sto det blant annet at «Våre felles undersøkelser bekrefter at et utall sivile mistet livet. Det er umulig å si noe sikkert om hvor mange av de drepte som er talibankrigere og hvor mange som er sivile ettersom alle sammen ble begravet». USAs utenriksminister [[Hillary Clinton]] beklaget hendelsen på det sterkeste, i et møte mellom [[Obama]], [[Karzai]] og [[Asif Ali Zardari|Zardari]] den 6. mai beklaget også Obama hendelsen.<ref>{{Kilde www|
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3067525.ece
 |tittel=USA innrømmer drap på sivile
 |besøksdato= 02.07.2009
 |utgivelsesdato= 13.05.2009
 |utgiver=[[Aftenposten]]
 }}</ref><ref>{{Kilde www|
 |url=http://edition.cnn.com/2009/POLITICS/05/06/afghanistan.pakistan/index.html
 |tittel= Obama: Afghanistan, Pakistan, U.S. working to defeat extremists
 |besøksdato= 02.07.2009
 |utgivelsesdato= 07.05.2009
 |språk=engelsk
 |utgiver=[[CNN]]
 }}</ref>

Da de internasjonale styrkene møtte økt motstand til deres tilstedeværelse blant den afghanske sivilbekoflkningen, grunnet flyangrep med sivile tap som følge, la Obama-regjeringen ytterligere fokus på å redusere sivile tap. Den 22. juni uttalte admiral Gregory Smith, talsmann for øverstkommanderende for ISAF og de amerikanske styrkene i Afghanistan, general [[Stanley A. McChrystal]], at McChrystal ville utstede et klassifisert direktiv som skal begrense bruken av amerikanske flyangrep mot områder der sivile tap kan være en risiko. Restriksjonene ville bli særlig strenge i områder der sivile kunne befinne seg, som i bygninger der antatte opprørere skjuler seg.<ref name="New directive to restrict U.S. airstrikes in Afghanistan">{{Kilde www|
 |url=http://edition.cnn.com/2009/WORLD/asiapcf/06/23/afghanistan.airstrikes/index.html#cnnSTCText
 |tittel=New directive to restrict U.S. airstrikes in Afghanistan
 |besøksdato= 02.07.2009
 |utgivelsesdato= 23.06.2009
 |språk=engelsk
 |utgiver=[[CNN]]
 }}</ref>

McChrystal uttalte at «Flyangrepene kan ødelegge for oss dersom vi ikke bruker dem på en ansvarlig måte», og fortsatte at «Dersom det bare er snakk om å nedkjempe fienden, kommer vi ikke til å bruke flyangrep, selv om dette innebærer at vi må trekke oss ut av kampen og heller ta den opp igjen på et senere tidspunkt».<ref>{{Kilde www|
 |url=http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/afghanistan/article2782613.ece
 |tittel=USA trapper ned flyangrepene i Afghanistan
 |besøksdato= 02.07.2009
 |utgivelsesdato= 22.06.2009
 |utgiver=[[TV 2|TV 2 Nyhetene]]
 }}</ref>

Direktivet omfattet troppenes rett til å kunne forsvare seg når de er under ild, men at de må vurdere muligheten for tap ved skyting i et område der det kan være sivile. De nye retningslinjene til offiserene innebar at i en situasjon hvor du blir beskutt av fienden i en potensielt befolket bygning og det er et alternativ for soldatene å trekke seg tilbake, anser man det som det første alternativet. Ikke returner ilden hvor du har ukjente konsekvenser mot uskyldige sivile som kan være inne i bygningen.<ref name="New directive to restrict U.S. airstrikes in Afghanistan"/>

===Operasjon Panther's Claw og Operasjon Strike of the Sword===
{{Utdypende artikkel|Operasjon Strike of the Sword|Operasjon Panther's Claw}}
{{Sitat|align=right|We're doing this very differently. We're going to be with the people. We're not going to drive to work. We're going to walk to work. (Vi gjør dette svært annerledes. Vi skal være med folk. Vi har ikke tenkt å kjøre til arbeid. Vi skal gå til arbeid.)|Brig. Gen. Lawrence D. Nicholson<br />Sjef for 2nd Marine Expeditionary Brigade}}
Midnatt den 19. juni 2009 ble operasjon Panchai Palang (på engelsk: ''Operation Panther's Claw'') igangsatt, med målet om å sikre kontroll over ulike kanaler og elvekryssinger og etablere en varig ISAF tilstedeværelse i et område som beskrevet av oberstløytnant Richardson som "en av Talibans største befestninger" i forkant av det afghanske presidentvalget.

I hva det britiske forsvarsdepartementet beskrev som «en av de største luftoperasjonene i moderne tid», ble mer enn 350 soldater fra The Black Watch og 3rd Battalion, Royal Regiment of Scotland (3 SCOTS) transportert av tolv Chinook helikoptre, deployert i Bābājī Faşal, nordvest for provinshovedstaden Lashkar Gah i [[Helmand-provinsen]]. Operasjonen, som involverte tretten andre fly, inkludert Apache og UH-60 Black Hawk helikoptre, Harriers, ubemannede droner, og et AC-130H Spectre gunship – involverte både britiske og amerikanske luftstyrker, og ble støttet av mer enn 150 bakkestyrker fra Black Watch og Royal Engineers. Taliban-opprørere i området startet flere motangrep mot britiske styrker, som alle ble nedkjempet, og den 23. juni hadde 3 SCOTS sikret tre viktige krysninger – Lui Mandey Wadi-krysningen, Nahr e-Burgha-kanalen og Shamalan-kanalen.

I den tredje fasen av operasjon Panther's Claw ihverksatte 700 britiske soldater fra Light Dragoons og 2nd Battalion, Mercian Regiment (Worcesters and Foresters), støttet av Danish Battle Group («Den Danske Kampgruppe») og den afghanske hæren, en bakkeoffensiv mot de Taliban-kontrollerte områdene nord for Lashkar Gah. Ihverksettelsen av offensiven ble synkronisert med Operasjon Strike of the Sword, hvor amerikanske marinesoldater hadde til oppgave å rykke inn i de Taliban-kontrollerte områdene langs Helmand-elvedalen. Den 3. juli rapporterte BBC at britiske tropper hadde tatt noen viktige byer, men at deres fremgang ble hindret av utilstrekkelige ressurser. Den 4. juli hadde britiske styrker kun møtt lite motstand i motsetning til amerikanske og afghanske styrker i Operasjon Khanjar, som hadde møtt hard motstand fra Taliban. Per 5. juli ble det rapportert at rundt 3000 tropper fra Storbritannia, Danmark, Estland og afghanske regjeringsstyrker (Task Force Helmand) deltok i Panther's Claw, og det britiske forsvarsdepartementer rapportere om nærkamper mellom Taliban og ISAF-styrker.

Etter at den første fasen av operasjonen ble erklært en suksess den 27. juli 2009, startet britiske styrker den andre fasen av operasjonen, som vil fokusere på å sikre og holde området ryddet for Taliban-opprørere.

Den 25. juni 2009 kunngjorde amerikanske tjenestemenn lanseringen av Operasjon Khanjar (på engelsk ''Operation Strike of the Sword''; «sverdstøt»). Målet med operasjonen var å rykke inn i de Taliban-kontrollerte områdene langs Helmand-elvedalen med marinesoldater og sikre disse, med hovedmålet om å sørge for sikkerheten for den afghanske sivilbefolkningen mot Taliban og å sørge for sikkerheten forut for [[Presidentvalget i Afghanistan 2009|presidentvalget 20. august 2009]], og sikre velgere som på det tidspunkt ikke hadde muligheten skulle kunne registrere seg som stemmegivere.<ref name="Khanjar TV 2 Nyhetene">{{Kilde www|
 |url=http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/afghanistan/article2798777.ece
 |tittel=USA til offensiv i Sør-Afghanistan 
 |besøksdato= 02.07.2009
 |utgivelsesdato= 02.07.2009
 |forfatter=Siril Vatne Meling, Eivind Fondenes
 |utgiver=[[TV 2|TV 2 Nyhetene]]
 }}</ref><ref name="Khanjar BBC News">{{Kilde www|
 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/8129789.stm
 |tittel=US opens 'major Afghan offensive' 
 |besøksdato= 02.07.2009
 |utgivelsesdato= 02.07.2009
 |forfatter=
 |språk=Engelsk
 |utgiver=[[BBC|BBC News]]
 }}</ref>

[[Fil:Marines Boarding Helicopters Operation Khanjar.jpg|thumb|Amerikanske marinesoldater fra 2nd Battalion, 8th Marines går om bord CH-53 transporthelikoptre ved begynnelsen av operasjonen den 2. juli 2009.]]
Operasjonen representerte et skifte i Afghanistan-strategien etter år med mislykket amerikansk-ledet arbeid med å ødelegge Talibans skjulesteder i Afghanistan og utvide den afghanske regjeringens myndighet i landets sørlige og østlige regioner. Operasjon Khanjar var den første større operasjonen i president Barack Obamas nye krigstrategi for Afghanistan.<ref name="Khanjar TV 2 Nyhetene"/> Operasjonen er så langt årets største fremstøt siden Pentagon deployerte flere tropper i konfliktområdet. Amerikanske tjenestemenn kalte operasjonen den største luftbro-offensiven siden [[Vietnamkrigen]]. Amerikanske marineoffiserer har uttalt at operasjonen, som krevde måneders planlegging, er US Marines største operasjon siden slaget om Fallujah i Irak i 2004.<ref name="Washington Post Operasjon Khanjar">{{Kilde www|
 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/8129789.stm
 |tittel=Marines Deploy on Major Mission
 |besøksdato= 02.07.2009
 |utgivelsesdato= 02.07.2009
 |forfatter=Rajiv Chandrasekaran
 |språk=Engelsk
 |utgiver=[[Washington Post]]
 }}</ref>

Den 2. juli 2009 rykket omkring 4000 marinesoldater fra 2nd Marine Expeditionary Brigade og 650 afghanske soldater inn i tre strategisk viktige byer langs en 120&nbsp;km lang strekning av Helmand-elvedalen sør for Lashkar Gah. Minst to marineinfanteribataljoner og en LAR-bataljon (Marine Light Armored Reconnaissance) ledet an i operasjon. I nord rykket 2nd Battalion, 8th Marines inn i Garmsir-distriktet. I det sentrale Helmand rykket 1st Battalion, 5th Marines inn i Nawa-I-Barakzayi sør for Lashkar Gah, mens 2nd Light Armored Reconnaissance Battalion rykket inn i Khanashin i Khan Neshin-distriktet. Den 12. august møtte amerikanske marinesoldater hard motstand ved byen Dahaneh, og først den 15. klarte de å sikre byen for Taliban-opprørere. Amerikanske og afghanske styrker møtte relativt hard motstand i forhold til britene, og ved avslutningen av operasjonen den 20. august hadde amerikanerne mistet 20 soldater, mens de afghanske regjeringsstyrkene hadde mistet to. Talibans tap ble antatt å ligge mellom 49 og 62 drepte.