Redigerer Klimaendring (avsnitt)

== Klimaendringer de siste 1000 år ==
Rekonstruksjon av temperaturen på den nordlige halvkule de siste tusen år er basert på proksydata bestående av årringsanalyser, iskjerneprøver, sedimentprøver, og historiske nedtegnelser. Det ser ut til at temperaturen har vært noe høyere mellom 1050 og 1330 enn fra 1400 til 1900. Spesielt viser nedtegnelser at det i Vest- og Sentral-Europa har vært spesielt varmt i tiden rundt 1300. Fra Island har en nedtegnelser som indikerer milde temperaturer opp til slutten av 1100-tallet. I denne perioden skjedde også vikingenes kolonisering av Grønland og inuitenes bosetning på Ellesmereøya i canadiske Arktis.<ref name=Barry362>[[#Barry og Chorley|Barry og Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' side 362.]]</ref>

[[File:The Frozen Thames 1677.jpg|thumb|''The Frozen Thames''. Islagt [[Themsen]] malt i 1677 av Abraham Hondius, ikke noe vanlig fenomen i moderne tid.]]

Harde vintre fulgte fra 1450 til 1700; den lille istid. I denne tidsperioden var det stor utbredelse av is i Arktisk og utbredelse av isbreer opp til et maksimum uten sidestykke siden istiden. Den kaldeste perioden av den lille istiden på den nordlige halvkule var fra årene 1570 til 1730.<ref name=Barry362/>

Analyser av temperaturer de siste 500 år tyder på fluktuasjoner over tre forskjellige tidsintervaller: En svingning på 15–35 år med spenn fra topp til bunnverdier på 0,3 ºC, den andre svingningen på 50–100 år med en amplitude på 1,0 ºC over Nord-Atlanteren, og den tredje global svingning på 100–400 år med temperaturforskjell på 0,75°C. Den første har sammenheng med El Niño – sørlig oscillasjon og Pacific–North American teleconnection pattern (PNA){{efn|Ukjent om norsk term finnes}}, den andre skyldes svingninger i den thermosaline sirkulasjonen og den tredje synes å ha sammenheng med atmosfærens dynamikk.<ref name=Barry362/> 

I tiden etter den lille istiden foreligger det instrumentmålinger fra både Europa og USA. Disse viser at en varmere periode begynte fra rundt 1850 eller tidligere.<ref name=Barry362/> Den gjennomsnittlige globale overflatetemperaturen (land og hav) viser at temperaturen var 1,09 °C høyere i perioden 2010–2012 enn i førindustriell tid, basert på flere uavhengig produserte datasett.<ref>{{kilde www|utgiver=FNs Klimapanel |tittel=Climate Change 2021: The Physical Science Basis, IPCC Sixth Assessment Report, Summary for Policy Makers (WGI AR6 SPM)| url=https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/downloads/report/IPCC_AR6_WGI_SPM.pdf|format=PDF|side=5|år=2021}}</ref> Trenden var minst i tropene og mest markant i kyststrøk på høye breddegrader med mye skyer. Vintertemperaturene ble mest påvirket i disse sistnevnte områdene. Denne temperaturøkningen har ikke vært jevn, og kan deles inn i fire perioder:<ref name=Barry362/>

:* 1881–1920 der det var gjennomsnittlig årlig svinging med 0,4 ºC som høyeste verdi, men ingen konsistent trend.<ref name=Barry362/>
:* 1920–1945 der det skjedde en temperaturøkning på gjennomsnittlig 0,4 ºC.<ref name=Barry362/>
:* 1945–rundt 1970 med svingninger mellom ytterpunkter mindre enn 0,4 ºC. I denne perioden skjedde det en liten gjennomsnittlig nedkjøling på den nordlige halvkule, mens den sørlige halvkule hadde en nokså konstant temperatur. Sibir, østlige arktiske deler av Canada opplevde i perioder lavere vintertemperaturer,<ref name=Barry362/> mens det var en vestlige deler av USA og Øst-Europa og Japan.<ref name=Barry363>[[#Barry og Chorley|Barry og Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' side 363.]]</ref>
:* Rundt 1970–2000 med en markert global oppvarming på rundt 0,5 ºC,<ref name=Barry363/> med unntak for det nordlige og sørlige Stillehavet, Nord-Atlanteren, Europa, Amazonas og Antarktis hvor det oppstod en nedkjøling.<ref name=Barry365>[[#Barry og Chorley|Barry og Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' side 365.]]</ref>

De observerte klimaendringene de siste århundrene er ikke fullt ut forstått. Det finnes mange forklaringer, og sannsynligvis er det også flere enn én faktor som har spilt inn. Noen faktorer er naturlige, andre menneskeskapte, og spesielt aerosoler kan ha begge årsaker.{{Klargjør}} Klimaendringer de første 30 årene av 1900-tallet ser ut til å være drevet av kraftigere global vindsirkulasjon. Det oppstod en kraftig økning i styrken til vestavindene over Nord-Atlanteren, det samme med de nordøstlige passatvindene, sommermonsunene i Sør-Asia og vestavindene på den sørlige halvkule.<ref name=Barry368>[[#Barry og Chorley|Barry og Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' side 368.]]</ref>

[[File:Climate Change Attribution.png|mini|Sammenligning mellom global temperatur modelert (brun) og målt (svart) øverst for hele 1900-tallet. Nederst vses vises modelering av temperaturuvrikling om det bare tas hensyn til sulfat aerosoler (rosa), vulkanutbrudd (grønn), ozone (turkis), variasjon i solintensitet (rød) og drivhusgasser.{{byline|Robert A. Rohde}}]]

Markerte klimaendringer har skjedd i Nord-Atlanteren i forbindelse med den positive fase av den [[nordatlantisk oscillasjon]]. Denne var for det meste negativ mellom 1930 og 1970, men returnerte etter 1980 til den hovedsakelig positive fasen (som ga sterkere vestlige luftstrømmer), som også dominert de to første tiårene av 1900-tallet. Vintrene 1995 til 1996 og 1996 til 1997 avbrøt imidlertid en serie av milde vintre i Nord-Europa.<ref name=Barry368/>

Årsaken til disse klimaendringene kan finnes i energiblansen for klimasystemet bestående av jorden og atmosfæren, som får sin energi fra solen. Det finnes indikasjoner på at solen har svigniner som gir rundt 0,5 % variasjon for den innkommende solenergien. Spesielt kan store utslipp av energirike partikler og ultrafiolett stråling oppstå ved kortvarige [[solstorm]]er. Solsykluser kan forklare en svingning i jordens lufttemperatur på rundt 0,1 °C.<ref name=Barry368/>

En tror også at endrigner av atmosfæresammensetningen kan ha spilt en rolle, spesielt at redusert vulkansk aktivitet etter 1914 kan ha spilt en rolle for global oppvarming tidlig på 1900-tallet. Senere vulkanutbrudd som El Chichon i mars 1982 og Mount Pinatubo i juni 1991 gå økt interesse for å undersøke dette. Imidlertid er dette fremdeles dårlig forstått, spesielt fordi det foreligger få godt observerte tilfeller. På samme måte er bidraget fra aerosoler også kompleks og ikke noe en har sikker kunnskap om.<ref>[[#Barry og Chorley|Barry og Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' side 370.]]</ref>

Fra 1951 til 2010 mener FNs klimapanelt at det er veldig sannsynlig (90–100 %) at mer enn halvparten av den observerte globale gjennomsnittlige overflate temperaturøkningen skyldes menneskeskapt økning av drivhisgasser i atmosfæren. Det er sannsynlig (66–100 %) at drivhusgassene har bidrat med 0,5–1,3 °C av temperaturøkningen og at andre menneskeskapte på påtrykk har bidrat med -0,6–0,1 °C. Videre er det sannsynlig at bidrag fra naturlige påtrykk vært -0,1–0,1 °C og fra interne variasjoner i klimasystemet -0,1–0,1 °C Summen av disse har gitt den observerte oppvarmingen i perioden på 0,6 °C.<ref>[[#Stocker|Stocker et al: ''Fifth Assessment Report'' side 869.]]</ref>