Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

==Jøder som flyktet==
[[Fil:Herman hirsch becker.jpg|mini|upright|[[Herman Hirsch Becker]] var blant de jødene som tjenestegjorde i norske militærstyrker etter å ha unnsluppet tyskerne. Becker ble skutt ned under et bombetokt over Danmark og døde i mars 1945.]]

De fleste jødene som overlevde okkupasjonen av Norge, flyktet til Sverige. En del tok seg over grensen i april 1940 rett etter invasjonen. Mange av disse kom tilbake. Før 25. oktober 1942 hadde omkring 150 jøder flyktet til Sverige, hovedsakelig enkeltpersoner.<ref name="ReferenceQ">[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s. 242.</ref> Fra 26. oktober til 26. november 1942 flyktet rundt 60 prosent av jødene bosatt i Norge til Sverige (Arkivverket oppgir at 800 kom seg over grensen,<ref>{{Kilde www|url=https://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Riksarkivets-vaarslipp-2012/Norske-flyktninger-i-Sverige|tittel=Norske flyktninger i Sverige|besøksdato=2016-09-20|forfattere=|fornavn=|etternavn=|verk=Arkivverket|forlag=|sitat=}}</ref> [[Ragnar Ulstein]] oppgir 925<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 223.</ref>, Mendelsohn 700–800<ref name="ReferenceQ"/>). I 1943 kom omtrent 150 jøder over grensen, mest tidlig på året.<ref name="ReferenceQ"/> Skarpnesutvalget oppgir at 1300 jøder flyktet til trygghet i Sverige.<ref name=Skarpnes/> Et fåtall jøder flyktet også over Nordsjøen, noen allerede våren 1940.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s. 223.</ref>

Flyktninglosene i gruppen [[Carl Fredriksens Transport]] fraktet omkring 1000 mennesker til Sverige på seks uker, av disse var omkring halvparten jøder<ref>«Reddet ca. 1000 mennesker på seks uker, av dem ca. 500 jøder.», fra faktaboks, artikkel i ''Aftenposten'' 30. desember 2008, «Sterkt møte med en ukjent fortid»</ref> eller 350 ifølge jødisk museum.<ref>https://www.nrk.no/norge/xl/oyvinds-far-reddet-350-joder-_-matte-selv-bote-med-livet-1.13800798</ref> [[Leon Bodd]] var blant dem som ble reddet på denne måten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.osloby.no/nyheter/Dette-var-forskjellen-pa-himmelen-og-helvete-7027852.html|tittel=«Dette var forskjellen på himmelen og helvete»|besøksdato=2016-09-03|forfattere=|dato=26. oktober 2012|verk=Osloby/Aftenposten|forlag=Aftenposten|sitat=|arkiv-dato=2016-04-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160412233657/http://www.osloby.no/nyheter/Dette-var-forskjellen-pa-himmelen-og-helvete-7027852.html|url-status=død}}</ref> Ulike deler av Hjemmefronten bisto i losingen over grensen, mens [[Milorg]] i hovedsak forbeholdt sine ruter for egne folk.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s. 228.</ref> Fordi jødiske menn ble internert en måned før de andre, var det overvekt av kvinner, barn og eldre blant flyktningene i Sverige.<ref name=":1" /> Mendelsohn understreker at svært mange hjalp jødene å flykte, ofte med stor personlig risiko. Noen jøder reiste med falske papirer og farget håret blondt for ikke å stikke seg ut.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s. 223-225.</ref> [[Lise Børsum]] var blant dem som på eget initiativ organiserte flukt og advarte i slutten av november 1942 jødene om hva som ville skje. Børsum ble arrestert og satt i Ravensbrück til 1945.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lise Børsum – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Lise_B%C3%B8rsum|besøksdato=2016-10-30}}</ref>

Blant dem som flyktet, tjenestegjorde flere deretter i de norske [[Reservepolitiet|polititroppene]], i de norske styrkene i Storbritannia eller i britiske eller amerikanske styrker.<ref name="hlsenteret.no"/><ref>{{Kilde avis|tittel=Mange deltok i motstandskampen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=12. februar 1998|side=|sitat=}}</ref> Omkring 150 norske jøder (av totalt 1500) gjorde krigsinnsats for Norge. Dette var en langt høyere andel enn befolkningen ellers.<ref name=":1">Jan Christensen og Arnfinn Moland: ''Myter om krigen i Norge 1940-1945.'' Nova Forlag, 2011.</ref> Minst fem norske jøder tjenestegjorde i flyvåpenet i eksil. En av disse var [[Herman Hirsch Becker]], som var flynavigatør og omkom da han deltok i [[Bombingen av Shellhuset|angrepet mot Shell-huset i København]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Norske jøder I AKTIV KRIGSINNSATS|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=12. februar 1998|side=|sitat=}}</ref> Kvinnene tjenestegjorde i hovedsak i den sivile norske administrasjonen i Sverige. Jødiske flyktninger uten statsborgerskap hadde ikke anledning til å delta i de væpnede styrkene.<ref name=":1" />

===Enkelthistorier===
[[Fil:Monalevin.jpg|mini|upright|Tre år gamle [[Mona Levin]] ble med de flyktende foreldrene til Sverige i 1942. I boken ''Mors historie'' (2015) skildrer hun det jødiske miljøet i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet og flukten til Sverige. Flere av Levins slektninger ble deportert med «Donau» og drept.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.aftenposten.no/kultur/--Mona-Levins-Mors-historie-er-en-sterk-bok-25973b.html
 |tittel = - Mona Levins 'Mors historie' er en sterk bok
 |forfatter = Hansen, Jan-Erik Ebbestad
 |besøksdato = 2016-10-06
 |utgiver = aftenposten.no
 |dato = 2015-09-25
}}</ref>]]
[[Nic Waal]] og Nina Haslund smuglet natt til 26. november 1942 14 jødiske flyktningebarn (blant annet [[Berthold Grünfeld]]) ut av det jødiske barnehjemmet i Holbergsgate og via Elverum over grensen til Sverige.<ref>Levin, Irene: Det jødiske barnehjemmet og Nic Waal. ''Tidsskrift for norsk psykologforening'', nr 1, 2009, s. 76-80.</ref> Redningsaksjonen var grunnlag for filmen ''[[I slik en natt]]'' (1958).

Eva Steinfeldt og hennes mor ble arrestert da de forsøkte å ta seg til Sverige i mars 1942. De ble sluppet fordi de hadde svensk pass.<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 45.</ref> [[Hans-Wilhelm Steinfeld]]s bestemor Elisabeth og tre av hennes barn ble hentet hjemme i Bergen av det norske statspolitiet. De ble løslatt samme ettermiddag etter at det ble fastslått at "halvjøder" ikke var inkludert i arrestordren.<ref>[[#refSebak|Sebak (2008)]] s.204-205</ref> Steinfelds far Hermann deltok i kampene i april 1940 og deretter i motstandsarbeid. Han ble tatt og internert på Ulven ved Bergen, men rømte og gikk i dekning sammen med milorggruppen [[Bjørn West (Milorg)|Bjørn West]] i Masfjordområdet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2015/11/09/kultur/debatt/meninger/kronikk/hans-wilhelm_steinfeld/41849735/|tittel=Da Steinfelds bestemor ble hentet av Statspolitiet|besøksdato=2016-09-20|forfattere=Steinfeld, Hans-Wilhelm|dato=9. november 2015|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref>

De østerrikske flyktningene Edith og Felix Adler tok kontakt med [[Ole Hallesby]] for å få hjelp til å flykte. De kjente Hallesby bare av avisomtale. Hallesby satte dem i kontakt med studenten [[Hans Chr. Mamen]]. Mamen organiserte flukt for ekteparet Adler, Winterfeld-familien og omkring 20 andre jøder ifølge Ulstein.<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 196.</ref>

Ekteparet Marianne Spitz og Paul Hauke kom som flyktninger fra Tyskland til Norge. De var politisk aktive og ble etterlyst i mai 1940, og lyktes da å rømme til Sverige.<ref>{{Kilde www|tittel = Marianne Hauke - Arkivverket|url = http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Joedeforfoelgelsen/Hauke|verk = www.arkivverket.no|besøksdato = 2015-12-06}}</ref>

Marcus Bermann drev forretning i Kristiansund. Han ble av uklare grunner arrestert i april 1942, og overført til Vollan fengsel i Trondheim, der han ble stygt mishandlet. Under sykehusopphold klarte han med hjelp av sykehuspersonalet og en drosjesjåfør i Stjørdal å rømme til Sverige via Stjørdal og med tog over Storlien.<ref>[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s.135</ref>

Brødrene Josef og Leif Klein og Hans og Arnold Levy klarte å rømme fra Bredtvet i januar 1943 ved å klatre over gjerdet og klippe over piggtråden. Flukten videre var organisert av Kurt Levy, som hadde rømt tidligere. Alle kom seg til Sverige.<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 224.</ref>

I Stavern ble tannlegen Finn Devor oppsøkt av lensmannen, som advarte om arrestasjonene 26. oktober. Devor hadde akkurat da en tysk oberst i tannlegestolen, men han flyktet umiddelbart og tok med seg offiserens pistol som hang i venteværelset. Devor og familien kom seg til Sverige.<ref>[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s. 156.</ref>

Gerd Golombek og hennes familie ble kjørt til kaia 26. november, men landgangen til Donau var tatt bort og de bli kjørt hjem hvorpå de gikk i skjul og flyktet til Sverige.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dagen.no/Newspilot-Write-Back/Nyheter/Holocaust/Kom-for-seint-til-%C2%ABDonau%C2%BB-og-unngjekk-Holocaust-598892 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-08-15 |arkiv-dato=2018-09-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180901071634/http://www.dagen.no/Newspilot-Write-Back/Nyheter/Holocaust/Kom-for-seint-til-%C2%ABDonau%C2%BB-og-unngjekk-Holocaust-598892 |url-status=død }}</ref>

[[Fil:Jo Benkow.jpg|mini|upright|Senere høyrepolitiker og stortingspresident [[Jo Benkow]] (1924–2013) overlevde jødeforfølgelsene ved å flykte til Sverige sammen med faren og en av brødrene. Resten av familien ble drept i Auschwitz.<ref name="Benkow-familie" />]]
Blant dem som flyktet til Sverige var:
* [[David Abrahamsen]] (1903–2002), videre til USA
* [[Jo Benkow]] (1924–2013), videre til [[Little Norway]]
* [[Mendel Bernstein]], forstander i trossamfunnet
* [[Leon Bodd]] (1924–2014)
* [[Elsa Dickman]] Gippo (1918-2005)
* [[Ernst Glaser]] (1904–1979) og datteren [[Liv Glaser|Liv]]
* [[Victor Goldschmidt]] (1888–1947), var kommet om bord på «Donau», da han ble sendt på land og satt fri
* [[Israel Krupp]] (1908–1991)
* [[Robert Levin]] (1912–1996) og datteren [[Mona Levin|Mona]]
* [[Marcus Levin]] (1899–1965), i november 1942
* [[Charles Philipson]] (1928–1990), drosjen med familien kom for sent til «Donau»
* [[Bernhard Plesansky]] (Prydal, 1924–2012), videre til [[Little Norway]]
* [[Ruth Rubinstein]] (1919–2000)
* [[Eva Scheer]] (1915–1999)
* [[Max Tau]] (1897–1976)
* [[Sigmund Meieran]] (1920–2013), reiste videre til USA
* [[Kåre Wicklund]]s kone var av jødisk herkomst, de fikk hjelp av bønder til å krysse grensen ved [[Røsvatnet]]<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 161.</ref>

Blant dem som flyktet til Storbritannia:
* [[Bernhard Goldberg]], med båt i 1940
* [[Salo Grenning]] (1918–1986, tegneren «Pedro»), med båt i 1941
* [[Arnold Selikowitz]] (1912–2003), til Sverige i 1942, til Storbritannia i 1944.<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018042348567|tittel=Friheten vinnes ikke bare én gang-|forfatter=Torp-Holte, Torill|forlag=Jødisk museum i Oslo|side=|utgivelsesår=2008}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/113796/11422|tittel=Kommunal folketelling 1.2.1915 for Kristiania, 1915, s. 11422|besøksdato=11. august 2021}}</ref><ref>''Aftenposten'' 11.03.2002</ref><ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073005083|tittel=Myter om krigen i Norge 1940-1945|forfatter=Christensen, Jan|forlag=Nova|isbn=9788292390412|side=|utgivelsesår=2011}}</ref>