Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Balkan, stort sett uvirksom ententestyrke sterkt rammet av malaria ====

I 1917 ble Hellas med på ententens side.<ref>Keegan 1998, s. 308</ref> Til tross for at Hellas da var nøytralt, hadde ententemaktene siden 1915 hatt en større troppestyrke i og rundt byen [[Thessaloniki]]. De britiske og franske divisjonene var likevel stort sett uvirksomme. De var sterkt plaget av sykdom, særlig [[malaria]], og hadde ingen større offensiver i 1917.<ref name="Strachan 2013, s. 321-323">Strachan 2013, s. 321-323</ref>

; Italia, østerriksk-ungarske og tyske styrker til angrep, stor seier for sentralmaktene
[[Fil:Battle of Caporetto.jpg|miniatyr|Kart over Caporetto-offensiven {{Byline|The Department of History, [[United States Military Academy]]|type = Kartskisse av }}]]
De italienske styrkene angrep de østerriksk-ungarske styrkene både i mai og august 1917 (det [[tiende slaget ved Isonzo]] og det [[ellevte slaget ved Isonzo]]), med begrenset fremgang. I løpet av 27 måneder og elleve slag hadde ikke de italienske styrkene rykket frem mer enn om lag 10&nbsp;km, og med store tap. I det ellevte slaget tapte de rundt 160 tusen soldater.

Tyske styrker ble høsten 1917 satt inn på dette frontavsnittet for å hjelpe sine østerriksk-ungarske allierte. Etter et kort innledende bombardement ble de italienske styrkene den 24. oktober 1917 drevet på flukt under det som ble kjent som [[Caporetto-offensiven]]. Sentralmaktenes gjennombrudd presset de italienske styrkene tilbake fra det nordøstre hjørnet av landet, helt til [[Piave]]-elven, ikke langt fra [[Venezia]]. På elleve dager måtte de trekke seg tilbake om lag 130 kilometer. De italienske styrkene brøt sammen, og tapte rundt 700 tusen soldater, av dem kun rundt 40 tusen drepte og sårede. Om lag 280 tusen italienske soldater ble tatt til fange mens rundt 350 tusen soldater [[Desertering|deserterte]]. Caporetto var en stor seier for sentralmaktene, og et tilsvarende nederlag for Italia og ententemaktene. Nederlaget bidro til at ententemaktene etablerte et felles krigsråd i Versailles for å koordinere krigsinnsatsen.<ref>Strachan 2013, s. 256-258, 305</ref><ref>Keegan 1998, s. 346-350</ref><ref name="Stevenson-377">Stevenson 2012, s. 377-381</ref>