Redigerer Beijing (avsnitt)

== Transport ==
=== Fly ===

[[Fil:Beijing Terminal 3.jpg|thumb|Fra Terminal 3 i [[Beijing internasjonale lufthavn|Hovedstadsflyplassen]] {{Byline|Micah Sittig}}]]

Hovedflyplassen ligger i [[Shunyi]], cirka 20 kilometer nordøst for sentrum av byen. Den kalles [[Beijing internasjonale lufthavn|Hovedstadsflyplassen]]. Den hadde nesten 54 millioner passasjerer i 2007, og 400&nbsp;000 flybevegelser. Tallene har en raskt stigende tendens. Flyplassen har rask motorveiforbindelse mot sentrum, og kapasiteten ble utvidet forut for OL med nok en motorvei og en linje fra undergrunnsbanenettet. Nesten alle byens internasjonale flyforbindelser er fra denne flyplassen, og likeså de fleste og viktigste innenriksrutene. Denne flyplassens Terminal 3, tatt i bruk i mars 2008, var ved åpningen verdens største flyterminal.

En langt mindre flyplass er [[Beijing Nanyuan lufthavn]]. Den er bare 15&nbsp;km sør for det sentrale Beijing, i distriktet [[Fengtai]]. Den er nyere og relativt liten, med en raskt økende årlig passasjertrafikk på nærmere en million reisende (2007).
[[File:Beijing_municapital_top.jpg|thumb|left|160px|Ringveisystemet]]
Det er også andre flyplasser rundt byen: Beijing Liangxiang, Beijing Xijiao, Beijing Shahe og Beijing Badaling. Men disse er først og fremst militærflyplasser.

=== Motorveier og hovedveier ===
[[Fil:BadalingExpwyNov02.jpg|thumb|Badalingmotorveien ved [[sjette ringvei (Beijing)|sjette ringvei]], retning nord (november 2002)]]
Beijing er knyttet til andre byer med ni motorveier. Motorveinettet rundt Beijing blir stadig forbedret og utvidet. For trafikken i selve byområdet er fem store ringveier (mer rektangulære enn sirkulære) og enkelte brede gjennomgående gater/hovedveier av vital betydning. Man definerer Beijings bysentrum som det området som ligger innenfor innerste ringvei ([[Annen ringvei (Beijing)|Annen ringvei]]; noen første ringvei finnes ikke), og «Stor-Beijing» som alt som ligger innenfor [[femte ringvei (Beijing)|femte ringvei]].

På lignende måte som [[Moskva]] har Beijing et i relativ forstand sammenpresset sentrumsområde, men boligbegyggelsen brer seg utover i ringform. Dette har medført store trafikkproblemer. Trafikkork oppstår til stadighet, og utbyggingen av nye eller bredere ringveier synes ikke å løse problemene.

I selve byen er det offentlige kollektivtrafikk i form av nesten ett tusen buss- og [[trolleybuss]]linjer. Byens første trolleybuss ble satt i rute [[26. februar]] [[1957]].

Byens hovedgatenett er i rutemønster, med gater i nord-sør- og øst-vest-retning. [[Chang'an-avenyen]] er en meget lang hovedgate, på hele 42 kilometer hvis man ser bort fra gateaksens navneskifter, som løper langs øst-vest-aksen gjennom det sentrale Beijing, forbi [[Tian'anmen]]. Den kalles gjerne for «Kinas gate nummer én» av myndighetene.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.sinohotelguide.com/beijing/minzu/index.html
|tittel=Minzu Hotel Beijing
|utgiver=Sino Hotel Guide
|besøksdato=2008-02-06
|språk=en
|arkiv-dato=2008-04-03
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080403094057/http://www.sinohotelguide.com/beijing/minzu/index.html
|url-status=død
}}</ref>

=== Skinnegående befordringsmidler ===
[[Fil:Beijing railway station-2005.JPG|thumb|[[Beijing jernbanestasjon|Sentralstasjonen]]]]
Beijing har to større jernbanestasjoner: [[Beijing jernbanestasjon]] (eller sentralstasjonen) og den nå enda travlere [[Beijing vestbanestasjon]]. Det er også andre jernbanestasjoner i byen beregnet på vanlig passasjertrafikk, som for eksempel [[Beijing østbanestasjon|Beijing Øst]] og [[Beijing nordbanestasjon|Beijing Nord]]. Det er i tillegg en rekke mindre stasjoner/stoppesteder som betjener forstedene.

Per [[1. august]] [[2006]] hadde Sentralstasjonen 167 passasjertogbevegelser, mens Vestbanestasjonen hadde 176 tog.

Beijing er et jernbaneknutepunkt. Herfra går det jernbanelinjer til [[Guangzhou]], [[Shanghai]], [[Harbin]], [[Baotou]], [[Taiyuan]], [[Chengde]] og [[Qinhuangdao]].

En høyhastighetsbane til [[Tianjin]] åpnet den [[1. august]] [[2008]]<ref>[http://en.beijing2008.cn/news/olympiccities/beijing/n214496303.shtml Den offisielle kinesiske OL-hjemmesiden: China opens Beijing-Tianjin railway one week ahead of Olympics] {{Wayback|url=http://en.beijing2008.cn/news/olympiccities/beijing/n214496303.shtml |date=20080801171511 }} (Nettsted besøkt 1. august 2008)</ref>, åtte dager før Sommerolympiadens åpning. Togene på strekningen kommer opp i en hastighet på 350&nbsp;km/t, slik at strekningen tilbakelegges på en halvtime (lenger dersom det aktuelle toget stanser ved de tre stasjonene som ligger underveis). Sikkerhetssystemet er slik at det er mulig å sende avgårde tog med treminuttersintervaller dersom det skulle være behov for det. Over 85 prosent av strekningen løper togskinnene på broer over bakkenivået. Denne høyhastighetsbanen er den første av sitt slag i landet, og er av samme type som for tiden konstrueres langs mange høytrafikkerte akser i Folkerepublikken. 
[[Fil:Beijing-Subway.png|thumb|Undergrunnsbanenettet pr. Sommerolympiaden 2008]]
Internasjonale tog, med trafikk til byer i [[Russland]] og til den [[Nord-Korea|nordkoreanske]] hovedstaden [[Pyongyang]], løper gjennom Beijing. Det er direkte togforbindelse til [[Kowloon]] i [[Hongkong]]. Den internkontinentale jernbanelinjen nordover fører via [[Ulaanbaatar]] og over på [[den transsibirske jernbane]] videre inn i Europa.

Den [[24. juni]] [[1899]] kom de første elektriske [[trikk]]ene. Driften ble imidlertid innstilt allerede under [[bokseropprøret]], den [[13. juni]] [[1900]]. Den [[17. desember]] [[1924]] ble trikkesystemet gjeninnført, og denne gangen holdt sporveien seg gående til [[6. mai]] [[1966]].

Riktignok har ikke byen lenger noe sporveisnett, men det er bygd fire undergrunnsbanelinjer (to helt underjordiske og to som for det meste er på bakkenivå). [[Beijings metro|Undergrunnen]] ble åpnet [[1. oktober]] [[1969]]. Ikke desto mindre er det stadig trafikkorker i byen. Ytterligere tre undergrunnsbanelinjer ble åpnet i juli 2008.

=== Kanaler ===
Med [[Keiserkanalen]] har Beijing forbindelse med [[Den gule flod]] (黄河, ''Huáng Hé'') og [[Yangtse]]. Kanalen er riktignok bare delvis farbar for kommersiell trafikk. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i [[1949]] satte man Keiserkanalen delvis i stand igjen. Den har deretter gjenvunnet en del av sin betydning, særlig som regional transportåre. Kanalens økonomiske betydning vil ventelig tilta ettersom provinsregjeringene for [[Shandong]], [[Jiangsu]] og [[Zhejiang]] har besluttet å drenere og tildels utvide kanalen slik at skipskapasiteten kan økes med 40 prosent frem til 2012.

I seile byområdet er det ellers et nettverk av kanaler som vel har utspilt sin rolle som kommersielle transportårer, men som er blitt populære innen turistnæringen. Beijings vannkonserveringsbyrå åpnet en rekke av disse kanalene for allmennheten i [[1999]], og det drives en passasjerbåtrute fra bakenfor [[Beijings utstillingssenter]] i [[Xizhimen]] og fra [[Yuyuantanparken]] i [[Fuxingmen]] til [[Sommerpalasset]]. Mange av elvebåtene er utstyrt slik at de ligner på de keiserlige båtene som bragte fint folk fra Keiserbyen og ut dit under [[Qing-dynastiet]]. Denne kanaltrafikken er operativ mellom [[1. april]] og [[30. oktober]] hvert år.[[Fil:Pekín hutongs agosto 2004.JPG|thumb|Sykkeldrosjer i et hutong-område i august]]
=== Pedicab ===
[[Pedicab]]s, både pedaldrevne og motoriserte, er i bruk både i vanlig trafikkbefording særlig i de gamle hutongene, men dessuten også for turistbefordring rundt om en del av de store turistattraksjoner.
[[Fil:Kina 521.jpg|miniatyr|Transport foregår fremdeles med sykkel]]

=== Sykkel ===
[[Sykkel]]en var i mange år av stor betydning som framkomstmiddel i byens sentrale deler. De rundt 10 millioner privateide syklene hadde mange egne [[sykkelvei]]er. Men etterhvert er de blitt mer og mer fortrengt av privatbilene. I forkant av De olympiske leker begynte imidlertid myndighetene med å aktivt fremme sykkelen igjen etter modell fra andre lands bikesharingsopplegg. Det ble anskaffet 50&nbsp;000 sykler for dette opplegget.