Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

=== En imperialistisk krig ===

{{Utdypende|imperiepreferanse}}
Den britiske historikeren [[Richard Overy]] mener den andre verdenskrig best kan forstås som en fortsettelse av første verdenskrig (1914 til 1945 som en kontinuerlig konflikt), og en [[Imperialisme|imperialistisk]] som sådan. Overy mener verden i denne perioden var preget av europeiske imperier (særlig Storbritannias og Frankrikes, men også Nederlands og Belgias), og ble utfordret som imperiemakter av Japan, Italia og Tyskland. Unntaket blant den andre verdenskrigs større deltakende land var i hovedsak USA, Sovjetunionen, og Kina, som krevde og innførte en annen internasjonal orden, under og etter konflikten, hvor nasjonalstaten erstattet imperiene.<ref>Overy 2021, s. xii–xiv, 2–4, 11–14, 34–35, 290</ref>

{{sitat|Som en japansk offisiell representant klaget over, hvorfor ble det ansett som moralsk akseptabelt for Storbritannia å dominere India, men ikke for Japan å dominere Kina?|note=<ref group="note">As one Japanese official complained, why was it regarded as morally acceptable for Britain to dominate India, but not for Japan to dominate China?</ref><ref>Overy 2021, s. 597</ref>|Uttalelse fra en offisiell japansk representant, fra boken ''Blood and Ruins'', av [[Richard Overy]]}}

En sentral og allmenn akseptert del av de europeiske imperialistmaktenes kolonisering var utryddelse av [[Urfolk|urbefolkning]] i Amerika, Asia, Australia og Afrika, som amerikanske urfolk i dagens USA og [[aboriginer]] i Australia. De tyske nasjonalsosialistene (nazistene) under diktatoren Adolf Hitler brukte også dette som et eksempel i sin utforming av [[den endelige løsning]] for utryddelsen av europeiske borgere med jødisk bakgrunn.<ref>Overy 2021, s. 5–6</ref> En annen sentral del av perioden med [[høyimperialismen]] (fra slutten av 1800-tallet) var manglende stabilitet og utstrakt voldsbruk. Ideen om [[Belle Époque]] og første verdenskrig som slutten på en fredelig periode er ifølge Overy en [[Eurosentrisme|eurosentrisk]] konstruksjon og feilaktig.<ref>Overy 2021, s. 8–10, 17–18</ref>

Storbritannias og Frankrikes fokus på og forsvar for sine imperier under og etter første verdenskrig bidro til at Italia, Japan og Tyskland anså at erobring av tilliggende landområder var nødvendig for å sikre nasjonens velstand og utvikling.<ref>Overy 2021, s. 18–25, 34–38</ref> Ved inngåelsen av [[Locarnotraktaten]] i 1925 syntes Europas grenser å være stabilisert. [[Den store depresjonen]] i 1930-årene, med amerikansk, britisk og fransk [[proteksjonisme]] førte til økt press fra Japan, Italia og Tyskland for territoriell ekspansjon for å etablere egne imperier, og ledet til den globale krigen som begynte i årene 1939–1941.<ref>Overy 2021, s. 25–28, 33–34, 67–68</ref> Tilsvarende var Storbritannias og Frankrikes imperier en svært viktig faktor ved vurdering av hvilke tiltak som kunne tas for å møte trusselen fra Japan, Italia og Tyskland.<ref>Overy 2021, s. 69–71</ref>

{{sitat|Gjennom hele krigen var Churchill klippefast i sin tro på at det britiske imperiet skulle eksistere lenge etter slutten av konflikten. Resultatet var en vedvarende spenning gjennom krigsårene mellom kravet om å forsvare demokratisk sivilisasjon og begjæret etter å underbygge britisk imperialisme.|note=<ref group="note">Churchill throughout the war remained steadfast in his belief that the British Empire should long outlast the end of the conflict. The result was a persistent wartime tension between the claim to be defending democratic civilization and the desire to sustain British imperialism.</ref><ref>Overy 2021, s. 607</ref>|Fra boken ''Blood and Ruins'', av [[Richard Overy]]}}

Mellom de allierte vestmaktene USA og Storbritannia var spørsmålet om fortsatt imperialisme eller avskaffelse av koloniene omstridt gjennom hele krigen. Allerede før USA ble trukket inn i 1941 påvirket amerikansk skepsis til det britiske imperiet samarbeidet mellom de to landene. Etter USA ble angrepet og kom med som krigførende fortsatte USAs motstand mot kolonialisme og imperialisme å prege alliert strategi for bekjempelse av aksemaktene.<ref>Overy 2021, s. 268</ref>