Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

== Arv ==
[[Fil:Mappa di Eratostene.jpg|thumb|Den hellenistiske verden etter Aleksander: et kart fra antikken av [[Eratosthenes]] (276–194 f.Kr.), innlemmet informasjon fra Aleksanders krigføring og hans etterfølgere.<ref>[http://www.henry-davis.com/MAPS/Ancient%20Web%20Pages/112.html "World map according to Eratosthenes (194 B.C.)"], ''Henry Davis Consulting''.</ref>]]

Aleksanders arv strakte seg hinsides hans militære erobringer. Resultatet av hans krigføring kom til øke kontaktene, samhandlingen og handelen mellom øst og vest, og store områder i øst ble i betydelig grad utsatt for gresk sivilisasjon og innflytelse.<ref name="Roisman186"/> En del av de byer som han grunnla ble betydelige kulturelle sentre, mange av dem eksisterte inn i moderne tid. Aleksanders kronikører nedtegnet verdifull informasjon om de områdene som han marsjerte imens grekerne selv fikk en følelse av å tilhøre en verden som ikke var begrenset til [[Middelhavet]].<ref name="Roisman186"/>

=== Hellenistiske kongeriker ===
* ''Se hovedartikkel, [[Hellenistisk sivilisasjon]]''

Aleksanders mest umiddelbare arv var innføringen av [[Hellenisme|hellenistisk]] styre til enormt store deler av Asia. På den tiden han døde dekket Aleksanders verdensrike et areal på rundt 5 200 000&nbsp;km²,<ref>Turchin, Peter; Hall, Thomas D.; Adams, Jonathan M. (2006): [http://jwsr.ucr.edu/archive/vol12/number2/pdf/jwsr-v12n2-tah.pdf "East-West Orientation of Historical Empires"] (PDF) i: ''Journal of World-Systems Research'' '''12''' (2), s. 219–229. [https://web.archive.org/web/20120819050341/http://jwsr.ucr.edu/archive/vol12/number2/pdf/jwsr-v12n2-tah.pdf Arkivert] (PDF) den 19. august 2012 hos ''[[Wayback Machine]]''</ref> og var den største stat i verden på dens tid. Mange av disse områdene forble på hellenistiske hender eller innflytelse de neste 200–300 år. Etterfølgerstatene som oppsto var, i det minste i begynnelsen, dominerende statsdannelser, og disse 300 årene er blitt kalt for den hellenistiske tid.<ref name="Green_xii">Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. xii–xix</ref>

De østlige grensene til Aleksanders rike begynte å smuldre opp allerede i hans egen tid.<ref name="green24-26"/> Imidlertid førte det maktvakuum som ble etterlatt nordvest på [[det indiske subkontinent]] direkte til opprettelsen av et av de mektigste indiske kongedynastier i historien, [[Mauryariket]]. Ved å dra nytte av dette maktvakuumet tok [[Chandragupta Maurya]] (referert til i greske kilder som «Sandrokottos»), som hadde relativ beskjeden opphav, kontroll over [[Punjab]] og med denne maktbasen fortsatte han videre til han hadde erobret [[Nandariket]].<ref>Keay, John (2001): ''India: A History'', s. 82–85</ref>

=== Grunnleggelsen av byer ===
[[Fil:Plan of Alexandria c 30 BC Otto Puchstein 1890s EN.svg|thumb|Byplan over Alexandria ca. 30 f.Kr.]]

I løpet av sine erobringer grunnla Aleksander rundt tjue byer som han ga sitt navn, de fleste av dem øst for elven [[Tigris]].<ref name="morkot_111"/><ref name="livius_towns">[http://www.livius.org/aj-al/alexander/alexander_z2.html «Alexander the Great: His Towns»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/aj-al/alexander/alexander_z2.html |date=20150503150242 }}, Livius''</ref> Den første av dem, og den største, var [[Alexandria]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Den kom til å bli en av de ledende storbyer ved Middelhavet. Byenes lokalisering reflekterte like mye handelsrutene som deres defensive posisjoner for forsvar. I begynnelsen må de fleste av byene ha vært ugjestmilde, knapt mer den defensive befestede garnisoner.<ref name="morkot_111"/> Etter Aleksanders død var det mange grekere som hadde bosatt seg i disse byene som reiste hjem til Hellas igjen.<ref name="livius_towns"/> Et århundre etter hans død var det likevel mange av disse byene som fortsatt eksisterte og som blomstret, med framstående offentlige byggverk, en betydelig befolkning av både grekere og lokale innbyggere, og hvor det dannede språk i overklassen, i utdannelsen og i handelen var gresk.<ref name="morkot_111"/>

=== Hellenisering ===
[[Fil:Alexander-Empire 323bc.jpg|thumb|Aleksanders rike var den største staten i sin tid, dekket rundt 5.2&nbsp;millioner km².]]
[[File:Gandhara Buddha (tnm).jpeg|thumb|Statue [[Buddha]] i gresk-buddhistisk stil, ca. 100-tallet e.Kr., [[Gandhara]], oltidens India. Tokyos nasjonalmuseum.]]

«Hellenisering» var et begrep som ble gitt av den tyske historikeren [[Johann Gustav Droysen]] for å betegne spredingen av gresk språk, kultur og befolkning til det tidligere persiske riket etter Aleksanders erobring.<ref name="Green_xii"/> At denne eksporten skjedde er ikke betvilt, og ble dokumentert i store hellenistiske byer som [[Alexandria]], [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] og [[Seleukia]] (sør for dagens [[Bagdad]]).<ref>Waterman, Leroy; McDowell, Robert H.; Hopkins, Clark (1998): [https://archive.today/20120527081841/http://www.umich.edu/~kelseydb/Excavation/Seleucia.html «Seleucia on the Tigris, Iraq»]. umich.edu. The Kelsey Online.</ref> En del av de nye byene ble storbyer; Alexandria fikk snart 100 000 innbyggere og ved 100-tallet f.Kr. kan den ha hatt opp til 300 000. Også Antiokia og Seleukia var storbyer som langt overgikk [[Athen]] selv i [[Perikles]]' dager. I kontrast kan det sammenlignes med [[Megalopolis]] i gamle Hellas, som betyr «storby», grunnlagt i triumf på 360-tallet mot et svekket [[Sparta]], men hadde kun 15 000 innbyggere ved Aleksanders død, inkludert slaver og utlendinger.<ref>Fox, Robin Lane (2006): ''The Classic World'', Penguin, s. 256</ref>

Kjernen i den hellenistiske kulturen spredt ved erobring var i all vesentlighet athensk.<ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 17</ref> Den nære sammenslutningen av menn fra hele Hellas i Aleksanders hær som alle snakket egne greske [[dialekt]]er, førte direkte til språklig sammenslutningen av et fellesgresk, [[koiné]], som var hovedsakelig basert og preget av [[attisk gresk]].<ref name="Harrison_51">Harrison, E.F. (1971): ''The language of the New Testament'', s. 51</ref> Koiné spredte seg over hele den hellenistiske verden, ble et fellesspråket, ''lingua franca'', ikke bare blant grekere, men hos alle i de hellenistiske landene, og ble til sist opphavet til dagens [[Gresk|moderne gresk]].<ref name="Harrison_51"/> Byplanlegging, utdannelse, lokale myndigheter, og kunst og litteratur i den hellenistiske perioden var alle basert på klassiske greske idealer, som utviklet seg til nye former som er gruppert som hellenistisk.<ref name="green_56-59">Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 56–59</ref> Aspekter av hellenistisk kultur var fortsatt tydelig i tradisjonene til [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] på selv [[1400-tallet]].<ref>Baynes, Norman G. (2007): «Byzantine art», s. 170</ref>

En del av de mest umiskjennelige effektene av hellenisering kan bli sett i [[Afghanistan]] og [[India]] i regionene av de senere [[gresk-baktriske kongedømme]] (ca 250 f.Kr.-125 f.Kr.) i deler av moderne [[Afghanistan]], [[Pakistan]] og [[Tadsjikistan]], og [[indo-greske kongedømme]] (ca 180 f.Kr.-10 e.Kr.) i deler av moderne Afghanistan og India.<ref name="Keay_101">Keay, John (2001): ''India: A History'', s. 101–109</ref> Der førte den nyopprettede [[Silkeveien]] til at gresk kultur ble krysset med indisk og særlig [[Buddhisme|buddhistisk]] kultur. Den resulterte [[synkretisme]] kjent som [[gresk-buddhisme]], kom til å prege [[buddhisme]]ns utvikling, og frambrakte en gresk-buddhistisk kunst som bidro til framstillingen av en [[Antropomorfisme|antroposofisk]] kunstnerisk representasjon av [[Buddha]]. En del av de første og mest innflytelsesrike figurative portretter av Buddha kom på denne tiden, kanskje modellert eller påvirket av gresk statuer av [[Apollon]] i gresk-buddhistisk stil.<ref name="Keay_101"/> Flere buddhistiske tradisjoner kan ha blitt påvirket av [[Gresk religion i antikken|antikkens greske religion]]; konseptet med [[Bodhisattva]] minner om gresk guddommelige [[helt]]er,<ref>Luniya, Bhanwarlal Nathuram (1978): ''Life and Culture in Ancient India'', s. 312</ref> og en del av den seremonielle praksisen innenfor [[Mahayana]], som brenning av røkelse, blomstergaver, og plassere mat på altere, er tilsvarende som hos grekerne. En indo-gresk konge, [[Menandros I]], ble antagelig buddhist, og kjent i buddhistisk litteratur som «Milinda».<ref name="Keay_101"/> Prosessen med hellenisering fremmet også handelen mellom øst og vest.<ref name="Pingree533-554">Pingree, D. (1978): «History of Mathematical Astronomy in India», s. 533, 554f</ref>

=== Innflytelse på Roma ===
[[Fil:Pompeius.JPG|thumb|left|upright|Byste av Pompeius, med den karakteristiske ''quieff'', hæret børstet opp i en spiss foran i etterligning av Aleksander.]]
[[Fil:Roman - Medallion with Alexander the Great - Walters 591 - Obverse.jpg|thumb|Medaljong produsert i [[Det romerske keiserriket]] viser Aleksanders innflytelse i Roma. [[Walters Art Museum]], [[Baltimore]].]]
Aleksander og hans prestasjoner ble beundret av mange romere, særlig romerske generaler som ønsket å assosiere seg selv med hans prestasjoner.<ref name="Roisman_114">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', kapittel 6, s. 114</ref> [[Polybios]] begynte sitt verk ''Historier'' med å minne romerne om Aleksanders prestasjoner, og deretter så romerske ledere ham som en rollemodell. [[Pompeius]] tok epitet "Magnus" ("den store") og selv Aleksanders hårsveis, en oppreist ''quieff'', eller ''anastole'' som grekerne kalte det, det vil si håret strøket bakover fra midten av forhodet.<ref>Beard, Mary (2014): ''Confronting the Classics'', London: Profile Books, s. 43</ref> Deretter søkte han å erobre land øst med Aleksanders 260 år gamle kappe som han bar som et tegn på storhet.<ref name="Roisman_114"/> Julius Cæsar dedikerte en bronsestatue gjort av [[Lysippos]], men fikk erstattet Aleksanders hode med sitt eget. [[Augustus|Gaius Octavius]] (Augustus) besøkte Aleksanders grav i Alexandria og for en tid endret han sitt segl fra en [[sfinks]] til Aleksanders profil. Keiser [[Trajan]] beundret Aleksander, og det samme gjorde [[Nero]] og [[Caracalla]].<ref name="Roisman_114"/> Macriani, en romersk familie som fikk et familiemedlem, [[Macrinus]], som keiser, om enn kortvarig, hadde avbildninger av Aleksander på seg, enten som smykker eller brodert på klærne.<ref>Holt, Frank Lee (2003): ''Alexander the Great'', s. 3</ref>

På den annen side, en del romerske skribenter, særskilt [[Den romerske republikk|republikanske]] figurer, benyttet Aleksander som en advarsel om [[autokrati]]ske, [[Enevelde|eneveldige]] tendenser som kan kun bli holdt stangen av republikanske verdier.<ref name="Roisman_115">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', kapittel 6, s. 115</ref> Aleksander ble benyttet av disse som et eksempel verdiene som ble fremmet av en hersker, slik som ''amicita'' (vennskap) og ''clementia'' (mildhet), men også ''iracundia'' (raseri) og ''cupiditas gloriæ'' (overdrevent begjær etter storhet).<ref name="Roisman_115"/> Også [[Cicero]] kunne se problemer i Aleksanders liv og karriere, og i sin avhandling ''Om staten'' brakte han videre en anekdote om en fanget [[pirat]] som ble ført fram for Aleksander. Hva var det som drev ham til terrorisere havet med sjørøveri, ville Aleksander vite. «Det samme som driver deg til å terrorisere verden,» var det skarpe svaret.<ref>Beard, Mary (2014): ''Confronting the Classics'', s. 44</ref>

=== Legenden ===
[[Fil:The coronation of Alexander.jpg|thumb|Aleksanders kroning, avbildet europeisk middelalderstil i en romanse fra 1400-tallet, ''Historien om Aleksanders kamper'']]
[[Legende|Legendariske]] fortellinger omga livet til Aleksander den store, mange av dem oppsto allerede i hans egen levetid, kanskje oppmuntret av Aleksander selv.<ref name="Roisman_187">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', s. 187</ref> Hans hoffhistoriker [[Kallisthenes]] framstilte havet ved [[Kilikia]] som trakk seg tilbake fra ham som i servilt ''[[proskynesis]]''. Filosofen [[Onesikritos]] som skrev kort tid etter hans død oppfant et stevnemøte mellom Aleksander og [[Thalestris]], den [[Myte|mytiske]] dronningen av de like mytiske [[amasoner]], en stamme av kvinnelige krigere i henhold til [[gresk mytologi]]. Da Onesikritos leste dette opp for sin beskytter [[Lysimakhos]], Aleksanders tidligere general og senere konge, skal han tørt ha kommentert: «Jeg undres på hvor jeg var på den tiden.»<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0243:chapter=46&highlight=lysimachus%2Conesicritus LXVI, 1]</ref>

I de første århundrene etter Aleksanders død, antagelig i Aleksandria, ble et antall av de legendariske fortellingene samlet til et manuskript som ble kjent som [[Aleksanderroman|''Aleksanderromanen'']], senere falskt tilskrevet Kallisthenes og derfor er den anonyme forfatteren kjent som Pseudo-Kallisthenes. Disse tekstene gjennom gikk en rekke utvidelser og endringer gjennom [[antikken]], [[senantikken]], og ble på nytt populære i [[middelalderen]], og ble oversatt til en rekke språk,<ref>Stoneman, Richard, red. og overs. (1991): ''The Greek Alexander Romance''. New York: Penguin. ISBN 0-14-044560-9.</ref> blant annet på [[engelsk]] og [[fransk]], og ble formidlet i [[Jødedom|jødiske]], [[Kristendom|kristne]] og [[islam]]ske versjoner. En [[bulgarsk]] versjon fra så sent som 1810 begynte som følgende: «Alexandriada – en fortelling om den store keiser Aleksander av Makedonia, sønn av Filip. Gud besluttet å straffe de konger som hadde likestilt seg selv med Ham... Og valgte praktfulle Makedonia å la det skje.»<ref>Miletich, Lyubomir (1936): [http://ia600402.us.archive.org/10/items/bulgarskistarini13bulguoft/bulgarskistarini13bulguoft.pdf «Една българска Александрия от 1810 год»] (PDF), Български старини XIII, Sofia, Bulgaria, s. 48</ref>

[[Fil:Byzantine Greek Alexander Manuscript Cataphract (cropped).JPG|thumb|Aleksander avbildet i bysantinsk manuskript fra 1300-tallet.]]
[[Fil:Al-khidr.jpg|thumb|right|Post-islamsk persisk miniatyr som viser [[Khidr]] og Aleksander ser Livets vann vekker en nedsaltet fiks til live igjen.]]
Aleksander den stores prestasjoner og arv har blitt avbildet i mange kulturer. Han figurerte både i høy- og lavkulturelle sammenhenger fra hans egen tid og fram til i dag. ''Aleksanderromansene'' i særdeleshet har hatt en betydelig innvirkning på framstillingene av Aleksander i senere kulturer, fra persiske til middelalderens Europa og til moderne Hellas.<ref>Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', kapittel 6, s. 117</ref>

Aleksander opptrer framtredende i moderne gresk folkeminne, mer enn noen annet figur fra antikken.<ref name="Fermor_215">Fermor, Patrick Leigh (2006): «Mani: Travels in the Southern Peloponnese», s. 215</ref> Hans navn i moderne gresk dagligtale («O Megalexandros») er et kjent navn, og han er den eneste antikke [[helt]] som opptrer i [[Karagiozis]] (skyggeteater).<ref name="Fermor_215"/> En velkjent [[fabel]] blant greske sjømenn involverer en enslig [[havfrue]] som griper tak i skipets baug under en storm og spør kapteinen «Er kong Aleksander i live?» Det korrekte svaret er «Han er i live og vel, og hersker over verden!», noe som vil få havfruen til forsvinne sammen med stormen. Andre svar vil få havfruen til forvandles til en rasende [[Gorgon]] som vil dra skipet til havets bunn.<ref name="Fermor_215"/>

I før-islamske [[middelpersisk]]e ([[Zoroastrisme|zoroastriske]]) litteratur er Aleksander referert til ved hans tilnavn ''gujastak'', noe som betyr «den forbannede», og er anklaget for å ha ødelagt temper og brent zoroastrismens hellige skrifter.<ref>Curtis, J; Tallis, N; Andre-Salvini, B (2005): ''Forgotten Empire: The World of Ancient Persia'', s. 154</ref> I [[islam]]ske [[Iran]], under innflytelse av ''Aleksanderromansene'' ([[persisk]]: اسکندرنامه‎‎ ''Iskandarnamah''), et mer positivt portrett av Aleksander framstår.<ref name=" Roisman_120">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', kapittel 6, s. 120</ref> Poeten [[Firdausi]]s ''[[Shahname]]'' (persisk: شاهنامه ''šāhnāme'', «Kongenes bok») inkluderer Aleksander i en slekt av lovmessige iranske [[sjah]]er, en mytisk figur som utforsker verdens ytterste grenser i søken etter Ungdomskilden.<ref>Fischer, M.M.J. (2004). ''Mute dreams, blind owls, and dispersed knowledges'', s. 66</ref> Senere persiske forfattere assosierte Aleksander med [[filosofi]], og framstilte ham ved symposium med figurer som [[Sokrates]], [[Platon]] og [[Aristoteles]] i en søken etter udødelighet.<ref name="Roisman_120"/>

Den [[gammelsyrisk]] versjonen av ''Aleksanderromansene'' framstilte ham som den ideelle kristne verdenserobrer som ba andektig til «den ene sanne Gud».<ref name="Roisman_120"/> I [[Egypt]] ble Aleksander framstil som sønn av [[Nektanebos II]], den siste innfødte farao før den persiske erobringen. Hans seier over [[Dareios III av Persia|Dareios III]] ble framstilt som Egypts redning, og beviste således (noe paradoksalt) at Egypt fortsatt var styrt av en egypter.<ref name=" Roisman_122">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', kapittel 6, s. 122</ref>

Figuren Dhul-Qarnayn (bokstavelig «den to-hornete») som er omtalt i ''[[Koranen]]'' er blitt tolket som en representasjon av Aleksander grunnet paralleller til ''Aleksanderromansene''. I denne tradisjonen var en heroisk figur som bygde en stor mur som forsvar mot nasjonene [[Gog og Magog]]. Han reiste deretter i den kjente verden på leting etter Livets vann og Udødelighet, og til sist ble han en [[profet]].<ref name=" Roisman_120"/>

På [[hindu]] og [[urdu]] fikk navnet «Sikandar», avledet fra persisk, en betydning av et ungt, framgangsrikt talent.<ref>Connerney, RD (2009): ''The upside-down tree''. s. 68</ref> I middelalderens Europa ble Aleksander et medlem av «de ni verdige», en gruppe helter som hadde iboende alle de ideelle [[Høvisk litteratur|ridderlige kvaliteter]].