Redigerer Sovjetunionen (avsnitt)

== Miljøproblematikk ==
[[Fil:Karabash mountain.jpg|miniatyr|Livløst landskap i nærheten av [[Karabasj]] i [[Tsjeljabinsk oblast]]. Området var tidligere dekket av skog. [[Sur nedbør]] fra et koppersmelteverk i nærheten, har drept all vegetasjon. ]]
Offisiell sovjetisk miljøpolitikk la alltid stor vekt på handling, der mennesket aktivt skulle forbedre naturen. Lenins sitat «kommunisme er sovjetmakt og elektrifiseringen av landet!» oppsummerer på mange måter fokuset på modernisering og industriutbygging. Under den første [[femårsplan]]en fra 1928 gikk Stalin inn for å industrialisere landet for enhver pris. Verdier som miljø- og naturvern ble totalt ignorert i kampen for å danne et moderne industrisamfunn. Etter Stalins død ble det noe mer fokus på [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblematikk]], men de grunnleggende oppfatningene av verdien av miljøvern forble de samme.<ref name="Ziegler">{{Kilde artikkel
| forfatter= Ziegler, Charles E.
| tittel= Soviet Images of the Environment
| publikasjon= British Journal of Political Science
| språk=
| utgivelsesår=1985
| bind=15
| nummer=3
| side=365–380
| kommentar=[http://www.jstor.org/stable/193698 jstor]
}}
</ref>

Sovjetisk media la alltid vekt på landets enorme størrelse og nærmest uutømmelige naturressurser. Dette skapte en følelse av at forurensning og rovdrift på naturen var uproblematisk. Sovjetstaten hadde også stor tro på at vitenskapelige og teknologiske fremskritt skulle løse alle problemer. Den offisielle ideologien sa at under sosialismen ville miljøproblemene enkelt overvinnes, i motsetning til i kapitalistiske land der problemene visstnok ikke kunne løses. Sovjetiske myndigheter hadde en nærmest bunnløs tro på at mennesket kunne overvinne naturen. Da myndighetene ut på 1980-tallet likevel måtte innrømme at det også var [[økologi]]ske problemer i Sovjetunionen, ble problemene forklart med at sosialismen ennå ikke var fullt utviklet; forurensning i et sosialistisk samfunn var bare en midlertidig anomali som ville bli løst når sosialismen gikk fremover.<ref name="Ziegler" />

[[Tsjernobylulykken]] i 1986 satte en støkk i verdenssamfunnet. Dette var den første større ulykken i et sivilt [[atomkraft]]verk noe sted i verden der det ble sluppet ut et større antall [[radioaktivitet|radioaktive]] [[isotop]]er i miljøet. Likevel var de radioaktive dosene som ble spredt langt avgårde relativt små. Det største helseproblemet etter ulykken er 4000 nye tilfeller av [[skjoldkjertelkreft]], men dette har ført til relativt få dødsfall (tall fra [[WHO]], 2005). Likevel er langtidsvirkningene av ulykken usikre.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Baverstock, Keith; Williams, Dillwyn
| tittel= The Chernobyl Accident 20 Years on: An Assessment of the Health Consequences and the International Response
| publikasjon= Environmental Health Perspectives
| utgivelsesår=2006
| bind=114
| nummer=9
| side=1312–1317
| doi=10.1289/ehp.9113
}}
</ref>

Etter Sovjetunionens fall kom det frem at miljøproblemene var større enn hva sovjetiske myndigheter hadde innrømmet. Blant stedene med klare miljøutfordringer var [[Kolahalvøya]] ved grensen mot Norge. Rundt industribyene [[Nikel]] og [[Montsjegorsk]] var all skog drept av forurensning, samtidig som også [[Norden]] og andre deler av Russland ble rammet av utslippene. I løpet av 1990-tallet ble man i vesten også bekymret over strålingsfare fra kjernefysiske installasjoner, kasserte atomubåter og behandlingen av kjernefysisk avfall og brukt kjernebrennstoff. Tidlig på 1990-tallet ble det også kjent at Sovjetunionen dumpet radioaktivt materiale i [[Barentshavet]] og [[Karahavet]], noe som senere ble bekreftet av det russiske parlamentet. [[«Kursk» (ubåt)|«Kursk»-ulykken]] i 2000 bidro videre til bekymringene i vest.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Hønneland, Geir og Jørgensen, Anne-Kristin 
| tittel= Implementing Russia's International Environmental Commitments: Federal Prerogative or Regional Concern?
| publikasjon= Europe-Asia Studies
| utgivelsesår=2002
| bind=54
| nummer=8
| side=1223–1240 
| kommentar=[http://www.jstor.org/stable/826384 jstor]
}}</ref>