Redigerer Samisk historie i tidlig moderne tid (avsnitt)

=== Skolestell ===
Misjoneringen blant samene førte til at flere skrifter ble oversatt til samisk. I Sverige var det i løpet av 1600-tallet oversatt og utgitt flere bøker, blant annet deler av bibelen. I Danmark-Norge ble katekismen utgitt på nordsamisk i 1728. Misjonen førte med seg opprettelse av skolevesen for samer, der hvert misjonsdistrikt fikk én eller to ''finneskolemestre'' som skulle lære samiske barn å lese og gi opplæring i kristendommen. Dermed fikk den samiske befolkningen ordnet skolestell flere tiår før norskspråklige barn.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=315–337}} For øvrig var det pietismen rundt 1700 som banet veien for tanken om en allmenn skole. Konfirmasjonsforordningen ble innført i Danmark-Norge i 1736 og stilte krav om kristendomskunnskap for alle. Dermed ble obligatorisk allmueskole innført to år etter. Skolene var noe som prestene fikk ansvar for og generelt var skoleutbyttet mangelfullt.{{sfn|Lund|2003|p=8–9}} 

Også i Sverige ble skolevesenet for samiske ungdommer utbygd fra første halvdel av 1700-tallet.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=315–337}} Imidlertid ble den første samiske skolen i Sverige åpnet i 1619 i Piteå. Denne skolen var kun for gutter. En skole som fikk større langvarig betydning var Skytte lappeskole i Lycksele, som startet opp i 1632. Hensikten med Skytte lappeskole var å utdanne samer til misjonærer og eventuelt senere kunne de studere på Uppsala universitetet. Senere ble det etablert flere skoler for å gi kommende samiske misjonærer grunnlegende kristendomskunnskap. På midten av 1700-tallet ble det etablert samiske omgangsskoler ment for alle samiske barn.{{sfn|Kent|2018|p=140–150}}

I Finland hadde en også etablert et system med omreisende lærere på 1700-tallet. Det vanlige var at kateketen i hvert kirkesogn tok seg av undervisningen.{{sfn|Kent|2018|p=140–150}}

Utover på 1800-tallet, da skolestellet var kommet i mer ordnede former, arbeidet Friis med en lesebok for samer med samiske fortellinger og innhold tilpasset samiske barn. Manuset var ferdig i 1856, men myndighetene ville ikke godkjenne boken, da de mente at lærebøker skulle inneholde alminnelig læreinnhold. Skolemannen Baard Tvete (1905–1983) omtalte dette slik: «Det var jo så helt i strid med all offentlig tankegang at samene gjennom skolebøker skulle få adgang til å utvikle sitt eget, lese om sine egne sagn og eventyr og tradisjoner.» Selv med de uenighetene som var på 1800-tallet om samisk opplæring og formen på læremidlene, lærte en stor del av samene både å lese og skrive samisk.{{sfn|Lund|2003|p=16–22}}