Redigerer Samenes historie (avsnitt)

=== Rettighetskamp for naturressurser ===
{{se også|Alta-konflikten}}

Utover i 1960-årene hadde samene fått aksept for å ta vare på sitt språk, selv om det gikk sent å få språket inn undervisningen. Blant mange samer var det ikke noen sterk tro på at samisk språk kunne holdes levende. Rettighetskampen dreide seg heller om land og vann. Presset mot samiske områder ble sterkere, spesielt var det vannkraftutbygging som ga konflikter mellom samer og storsamfunnet.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=359–360}}

I 1970- og 1980-årene ble det stadig oftere argumentert for at samene hadde rett til naturressurser de tradisjonelt hadde utnyttet som urbefolkning.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=364–367}} En ny generasjon studenter og politikere hadde bånd til internasjonal urfolksbevegelse. Innenfor denne forståelsen ble de nordiske statene sett på som undertrykkende kolonimakter.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=364–367}}

[[Alta-konflikten]] dreide seg om utbygging av et vannkraftverk i Alta-Kautokeinovassdraget der samiske interesser kom i motsetning til storsamfunnets kraftbehov. Konflikten var på sitt mest intense i slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene. Saken endret dermed karakter fra å være lokal sakt til å bli et nasjonal og internasjonal anliggende.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=370–373}} Aksjoner ledet av unge samer fant også sted foran Stortinget i oktober 1979, med blant annet sultestreik.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=375–377}} Resultatet av Altasaken på lengre sikt var at flere av kravene som samen tok opp ble innfridd,{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=386–388}} samt at Samene fikk sympati og forståelse fra majoritetsbefolkningen.{{sfn|Berg|2003|p=132–137}}